Ikke særlig original, ser jeg. Luke MacCahan, Karate Kid og Orry Main var mine første helter også.
Jeg har riktignok aldri vært sånn head-over-heels forelsket i noen kjendiser, ikke sånn som et par av venninnene mine. Jeg drømte ikke om dem og ønsket å være sammen med dem og sånn - jeg tror jeg var alt for pragmatisk for det. (Allan, the bad boy next door, derimot.

)
Jeg var for øvrig en Morten-fan, men har angret dypt i voksen alder. Magne er virkelig utrolig kjekk, nå også. Mannen min traff ham her om dagen og hadde en årntli samtale med ham, som åpenbart ikke bare medførte henført sukking og pikeaktig fnising. Det vet jeg ikke om jeg hadde fått til.
