Mannen er borte, eksen (pappa'n) reiser bort i kveld og jeg får ikke barnevakt før et par timer etter festen starter så om jeg skal gå må jeg gå alene og komme for sent.
Dette hadde vært helt greit om det var en gruppe jeg følte meg hjemme i, men sannheten er at jeg er på hils med en del og skravler litt med noen (som jeg ikke aner om skal dit) men har ingen kontakt med noen av de utenom på tribunen. Mange av de kjenner jeg rett og slett ikke. (Flere lag har blitt slått sammen nylig.)
Så jeg er rett og slett dritnervøs for å bli stående som en dott i døra uten å vite hvor jeg skal sette meg eller hvem jeg skal snakke med om jeg kommer dit opp.
Men så er det kanskje nettopp derfor jeg syns det er litt viktig å gå også, å kanskje bli litt bedre kjent med de andre?
Jeg kan selvsagt vorse her hjemme og dukke opp snydens, da er nok all sjenanse glemt. Men da spørs det hvor sjarmerende de øvrige festdeltakerne syns jeg er.
Jeg er ca 10 år yngre (+/-) enn de fleste, vet ikke om det er noe av det som gjør at jeg føler meg litt utenfor. Men det burde vel strengt tatt ikke ha noe å si?
Av og til skulle jeg ønske jeg var av den super-sosiale sorten som skravler med alt og alle og sklir rett inn hvor-som-helst.
Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.