Spinnoff: Generell studiekompetanse og studier eller yrkesfag og fagbrev?

Synes det er helt umulig å si, egentlig.
Sånn som det er nå ser jeg for meg at Snuppa blir ingeniør eller noe, ut fra personlighet og interesser. Men det kan jo skje mye enda.

Pjokken, tja. Veldig glad i tall og regning, men også veldig fysisk av seg. Så han ser jeg ikke for meg på er kontor idag, men han er jo bare 9

Men sånn om man ser bort i fra yrkesfagsjobber, så er det blitt høye krav til utdanning i mange yrker. Master har jo blitt den nye bachelor, og det kreves mer og mer føler jeg.

Det jeg har sagt til barna nå er at hvis de jobber bra på skolen, så vil de ha bedre muligheter til å velge med tanke på hva de vil jobbe med. Men vi har ikke prata noe om yrkesfag vs høyere utdanning enda. Langt opp og frem dit enda.

Sonja Sockersöt skrev:

Jeg ser ikke på spørsmålet ditt som provokasjon, men heller som et godt innspill i diskusjonen. Yrkene du nevner, som er tunge fysiske yrker, hadde jeg nok forsøkt å snakke dem bort fra. Nettopp fordi det er svært tunge yrker, og fordi jeg kjenner mange som har måttet gi seg i nevnte yrker grunnet slitasjeskader i altfor ung alder. Det samme gjelder forøvrig tunge håndverksyrker som snekker, murer m.m. Men man kan jo alltid finne på noe annet etterhvert, min pappa med mester- og svennebrev som snekker tok ingeniørutdannelse som 60-åring for å ha flere ben å stå på når kroppen skranter etter nærmere 40 år med tungt arbeid.

Far til en i yngste sin klasse er snekker. Han tar nå bachelor i byggfag for han ønsker flere ben å stå på. Snekker er et tungt yrke når man blir eldre.

Anne C skrev:

Studiespes er ikke for alle, men det virker som "alle" foreldre tror det.

Jepp. Guri, jeg ble sur på infomøtet om vgs for foreldrene på ungene sitt trinn i høst. Rådgiverne fra vgs informerte om valgene, inkludert timetall, og da det kom fram at YF og musikk/dans/drama, idrettsfag o.l. har 35 timer i uka, mens vanlig stud.spes. har 30, var det en far som kommenterte at jaja, da var det vel der latsabbene endte, de som ville ha mye fritid og jobbe lite med skolen. Han mente det også. Han skulle bare ha visst hvor mye de jobber, de som virkelig lykkes på ST. 😡

Det er generelt altfor mange foreldre som går ut fra at det de opplevde i vgs gjelder i dag også, og det gjør det definitivt ikke - særlig ikke for de av oss som gikk før R94, men sannelig for de som gikk i R94 også.

Niobe skrev:

Det er ikke likegyldig for meg hvilke yrker barna velger, og ja, jeg kommer til å legge føringer i den grad jeg kan. Selvsagt er valget deres, men det er jo ikke til å skjul på at det finnes bedre og dårligere valg, ut i fra de forutsetningene man har. Det hadde bekymret meg mye om de valgte fysisk tunge yrker, enten det er frisør eller snekker. Det ville vært enormt ufornuftig.

Akkurat dette er jeg helt enig i.
Vi kommer til å framsnakke høyere utdanning, fordi det sannsynligvis vil gi dem større spillerom dersom de velger den veien.

Jeg bryr meg lite om hva slags type utdannelse og jobb ungene ender opp med så lenge de har en jobb de trives med og som gjør dem i stand til å forsørge seg selv.

Her i huset har vi begge høyere utdanning, og vi har to barn som er ferdig med bachelor og stesønnen studerer nå, og kommer nok til å ta en master. Den ene av de to med bachelor kommer nok til å begynne på et masterprogram i løpet av et par års tid, tenker jeg. Ingen av dem begynte rett på studier etter videregående, men all tok studiespesialiserende - mest fordi de ikke hadde none ANELSE om hva de ville bli, og tenkte at de kanskje ville bestemme seg i løpet av tre år på studiespes.

den yngste går i 9. nå, og hun drømmer om musikklinje og lærerutdanning etterhvert. Jeg tenker at det er helt greit og mener det er planer som hun nok både kan gjennomføre og vil trives med.
Nevøen min valgte først studiespes, men hoppet av etter ett år og begynte på yrkesfag istedet for. Han får fagbrev dette semesteret og driver med noe han elsker og har hatt stor interesse for siden han var liten.

Jeg tenker at ungene må oppmuntres til å gjøre noe de har litt anlegg for og som de kan trives med - og jeg har ingen fordommer mot yrkesfag som sådan. OG det er klart at å øve på noe, er det som gjør folk gode - men jeg tenker også at for å gidde å øe, så må man oppleve litt mestring i utgangspunktet, og da kan litt talent danne et godt grunnlag for å gidde å øve for å bli bedre.

Fjols skrev:

Akkurat dette er jeg helt enig i.
Vi kommer til å framsnakke høyere utdanning, fordi det sannsynligvis vil gi dem større spillerom dersom de velger den veien.

Hvorfor mener du de har større spillerom om de velger høyere utdanning?

007 skrev:

Hvorfor mener du de har større spillerom om de velger høyere utdanning?

En med fagbrev som kokk, kan i stor grad jobbe som kokk.
En kokk med en bachelor i resturantledelse har et mye videre spekter å velge blandt.
Kun et eksempel.

En med bachelor i sykepleie eller barnehagelærer er vel i samme situasjon. Og hjort stort spillerom har du om du har bachelor i nordisk litteratur?

007 skrev:

Hvorfor mener du de har større spillerom om de velger høyere utdanning?

Det med valgmuligheter innenfor høyere utdannelse kommer vel an på hva slags utdannelse man tar. Jeg som er førskolelærer kan i grunnen "bare" jobbe som det. I Trondheim er det nå slik at om jeg ønsker meg en lederjobb innenfor barnehagesektoren må jeg ha tilleggsutdannelse på masternivå/master. Da helst innen ledelse. Skolesektoren er også stort sett lukket for oss førskolelærere her i byen. Det vil i praksis si at min bachelor gir meg ganske begrensede muligheter mtp. yrkesvalg. Men, den gir meg ganske mange muligheter innenfor valg av mastergradsstudier, så sånn sett har jeg jo mulighetene åpne og kan påvirke min egen karriere.

Noen av yrkesfagene har jo denne muligheten gjennom f.eks. teknisk fagskole. Men nevnet kokk har vel ikke noe nivå over toårig vgs. og læretid?

007 skrev:

En med bachelor i sykepleie eller barnehagelærer er vel i samme situasjon. Og hjort stort spillerom har du om du har bachelor i nordisk litteratur?

Du har jo ikke valgt bachelor i sykepleie, barnehagelærer eller bachelor i nordisk litteratur når du har valgt studiespesialiserende, men du har valgt deg muligheten. Og mange andre muligheter.

Vi fremsnakker yrkesfag, men for hun som skal velge vgs neste år er det ikke noe alternativ. Hennes interesser er i en annen retning, og da pusher vi virkelig ikke. På samme måte som jeg ikke ville pushet stud.spes. hvis det var yrkesfag hun ønsket.

I denne tråden opplever jeg det som at man må forsvare at barna velger stud.spes, men for mange er jo det riktig retning. Har du lyst til å studere medisin, juss, veterinær, matte, språk osv så er den korteste veien å ta stud.spes. Har du veldig lyst til å bli ingeniør kan jeg være enig i at det kan være smart å gå enkelte av yrkesfagretningene. Hvis du har veldig gode karakterer og liker å lese teori og sette deg inn i nye fag så bør du ta stud.spes. Tenker jeg.

Det er jo ikke det som ble sagt, at stud.spes gir fleremuligheter, men at høyere utdanning gir det. Det er ikke nødvendigvis sant.

Vianne Rocher skrev:

Men, den gir meg ganske mange muligheter innenfor valg av mastergradsstudier, så sånn sett har jeg jo mulighetene åpne og kan påvirke min egen karriere.

Men det er jo ikke noe verre å ta påbygg og så evt. en bachelor etter yrkesfag, enn å ta master etter en bachelor? Har man fagbrev kan man også kanskje komme inn med realkompetanse mange steder?

Jeg blir litt forundret når jeg hører om folk som gjerne skulle studert, men ikke orker å ta påbygg. Det blir riktignok ett år ekstra, men det er ikke voldsomt annerledes å ta videregåendefag enn å studere på høyskolen som voksen. Jeg har gjort begge deler.

Lykken skrev:

Det er jo ikke det som ble sagt, at stud.spes gir fleremuligheter, men at høyere utdanning gir det. Det er ikke nødvendigvis sant.

Ikke nødvendigvis usant heller. Det er mange utdanninger som gir mange valgmuligheter senere i livet selv om ikke alle gjør det.

Input skrev:

Men det er jo ikke noe verre å ta påbygg og så evt. en bachelor etter yrkesfag, enn å ta master etter en bachelor? Har man fagbrev kan man også kanskje komme inn med realkompetanse mange steder?

Jeg blir litt forundret når jeg hører om folk som gjerne skulle studert, men ikke orker å ta påbygg. Det blir riktignok ett år ekstra, men det er ikke voldsomt annerledes å ta videregåendefag enn å studere på høyskolen som voksen. Jeg har gjort begge deler.

Å ta påbygg med et godt resultat krever god motivasjon før du starter. Du har f.eks. 7,5 klokketimer med norsk i uka. Det er krevende og ikke noe man automatisk fikser bare fordi man har "et godt hode". Strykprosenten på påbygg er veldig høy, det er ikke en quick-fix.

Jeg har hvertfallinntrykk av at det er høyere terskel for voksne for å ta påbygg og bachelor, enn det er for noen med bachelor å ta videreutdanning.

Input skrev:

Men det er jo ikke noe verre å ta påbygg og så evt. en bachelor etter yrkesfag, enn å ta master etter en bachelor? Har man fagbrev kan man også kanskje komme inn med realkompetanse mange steder?

Jeg blir litt forundret når jeg hører om folk som gjerne skulle studert, men ikke orker å ta påbygg. Det blir riktignok ett år ekstra, men det er ikke voldsomt annerledes å ta videregåendefag enn å studere på høyskolen som voksen. Jeg har gjort begge deler.

Jeg vet ikke. Jeg tror mange synes at bare det å begynne på en utdannelse kan virke uoverkommelig om man har jobbet i mange år i et praktisk yrke. Man føler kanskje at det er langt opp og frem til den bacheloren, og at det krever mer kunnskaper og ferdigheter enn man har fra sin arbeidserfaring.

Darth skrev:

Å ta påbygg med et godt resultat krever god motivasjon før du starter. Du har f.eks. 7,5 klokketimer med norsk i uka. Det er krevende og ikke noe man automatisk fikser bare fordi man har "et godt hode". Strykprosenten på påbygg er veldig høy, det er ikke en quick-fix.

Eh, ja, men det vil jo faktisk alt av studier gjøre.

Jeg kan ikke forstå at unge som vil jobbe innen helse eller oppvekst velger stud.spes i stedet for to år på helse og ett år påbygg.

Eller å faktisk gjøre ferdig fagbrevet sitt og ta påbygg ved siden av eller etterpå. Påbygg etter to år på yrkesfag har stort frafall. Så med mindre man er veldig skolestart er det vel tryggere å få fagbrevet.

Akkurat på helse finnes der jo også flere muligheter til å kombinere fagbrev og studiekompetanse.