Spinnoff: Generell studiekompetanse og studier eller yrkesfag og fagbrev?

Er det ikke ganske grundig tilbakevist at talent er avgjørende for å bli god? Det man må ha er evnen til å øve.

Jeg innrømmer glatt at da ungene var yngre så var det en selvfølge for meg at de skulle ta høyere utdanning, rett og slett fordi at yrkesfag aldri har vært aktuelt for meg. Jeg har blitt eldre og ser litt lenger nå. Jeg er den første i min familie med høyere utdannelse.

Eldste er straks ferdig med sin bachelor, og kommer til å ta videre utdanning om hun ikke får jobb med en gang.

Nr to går yrkesfag og det er ikke fordi hun ikke er skoleflink, det er hun, men hun ville virkelig ikke ta studiespesialiserende. Jeg oppfordrer henne til å ta påbygg slik at muligheten til å ta høyskole er der om hun ønsker det senere, men jeg vet ikke om hun kommer til å gjøre det.

Hva de andre ungene kommer til å velge vet jeg ikke, men er nok ganske sikker på at den ene velger yrkesfag. Det er helt greit, tror nok det er riktig for han.

007 skrev:

Jeg slår forresten en slag for folkehøyskole etter vgs om man er usikker på veien videre. De fleste folkehøyskolene vil at elevene skal være over 18 år.
Jeg har aldri gått på folkehøyskole selv, men jeg har enda til gode å møte noen som har erfaring og som mener at det var et bortkastet år. Det å bo hjemmefra sammen med andre fra hele landet og få impulser, ideer og kunnskap fra andre, det må være givende. Jeg fremsnakker folkehøyskole veldig til min mellomste, som er usikker på hva og hvor hun vil studere etter endt artium.

Jeg har gått på folkehøgskole og har solgt det tungt inn, så eldste skal det etter vgs. Ikke bare for å tenke seg om, men like mye for å få et år som handler om noe annet enn strake veien frem til et yrke. Det er godt å få bruke andre sider av seg selv og teste vingene på en veldig trygg måte før det blir alvor.

-ea- skrev:

Jeg vil slå litt ned på det å "egne seg til" yrkesfag eller ikke. Det kommer med praktisk øvelse, mener jeg. Øvelse gjør mester, er det noe som heter. Ha tro på at ungdommene deres fikser det!

Ja, altså om de vil, så gjerne for meg. Mitt poeng er at dersom han heller vil gå på studiespesialiserende , så gjør han det, vil han gå yrkesfag, ja så gjør han det. Øving eller ikke øving, en viss interesse tenker jeg at de må ha uansett hva de velger.

-ea- skrev:

Jeg vil slå litt ned på det å "egne seg til" yrkesfag eller ikke. Det kommer med praktisk øvelse, mener jeg. Øvelse gjør mester, er det noe som heter. Ha tro på at ungdommene deres fikser det!

Det er jeg helt enig i - men det betyr ikke at alle bør velge YF, like lite som alle bør velge SF. Man bør velge noe man tror man vil like å holde på med, og tror man at man vil synes det er pyton å lage mat bør man ikke velge RM, uansett hvor god opplæring man får i matlaging. (Og jeg understreker at RM er et tilfeldig valgt eksempel, jeg kunne like godt sagt klippe hår eller bygge hus.) Man bør heller ikke velge SF fordi man er såkalt skoleflink hvis tanken på tre år med primært teoretiske fag er pyton.

Jeg hadde ett år i utlandet etter vgs og er veldig åpen for folkehøyskole eller lignende for mine etter endt videregående utdannelse.

Jeg har to skoleflinke barn som er glad i bøker og inne-aktiviteter, og det vil overraske meg om de ikke tar høy utdannelse. Jeg er akademiker selv, og ikke spesielt praktisk flink, så det ville vært topp om de ble håndverkere eller lignende, men det tror jeg altså ikke kommer til å skje. Tror heller ikke de kommer til å jobbe med noe praktisk innen det somatiske helsevesenet, ingen av dem tåler å se blod feks. De skal uansett få velge selv, det viktigste er at de gjør noe de trives med og kan leve av.

Jeg har sjøl erfaring fra folkehøyskole og har store, stygge planer om å inspirere sønnen min til å ta et år på folkehøyskole etter vgs. (Om han ikke ender opp der han vil nå da.)

Floksa skrev:

Er det ikke ganske grundig tilbakevist at talent er avgjørende for å bli god? Det man må ha er evnen til å øve.

Sånn rent generelt, mener du? Virkelig? Jeg tror alle som har undervist i noe som helst, ser at talent alltid er en vesentlig del av cocktailen. Jeg underviser i språkfag på universitetsnivå, og evnen til å øve er helt essensiell, men bare hardt arbeid er faktisk ikke nok. Du må forstå systemene også, og der varierer folks medfødte evner ganske dramatisk. Så øving uten talent slår (vanligvis) talent uten øving, men for å bli virkelig god, må du ha begge deler.

Play to your strengths, sier nå jeg.

Jeg regner for øvrig med at mine to tar høyere utdannelse helt av seg selv, men det er absolutt ikke noe jeg kommer til å insistere på. Jeg vil at de skal gjøre noe de liker og kan leve av.

Floksa skrev:

Mine er både strukturerte, smarte og svært praktiske.
De fleste udanningsløp kan gjøres til en høyskole eller universitetsutdanning og det kommer vi til å oppfordre til. Både snekker, mekaniker og elektriker er løp man kan ta høyere utdanning i.

Og det er faktisk et veldig godt poeng at man ikke kan gå motsatt vei! Tar man studiespesialisering har man mistet retten til videregående utdannelse og kan ikke uten videre ta et fagbrev. Tar man fagbrev kan man helt uten videre bygge på og få studiespesialisering. Ergo er det smart, om man er i tvil, å ta fagbrev først.

Vi trenger yrkesfag og folk med fagbrev - alle kan ikke være ingeniører, lærere, leger, advokater eller byråkrater. Da eldste skulle velge skole var jeg på
Foredrag med fylkesordføreren i Rogaland, som holdt et flammende og tankevekkende foredrag om akkurat det.

Floksa skrev:

Er det ikke ganske grundig tilbakevist at talent er avgjørende for å bli god? Det man må ha er evnen til å øve.

Ja dette blir for enkelt. Øving er viktigst, men alle kommer ikke like langt med den samme øvingen. Alle har ikke muligheter til å bli gode akademikere, og ikke alle kan bli gode snekkere heller. Eller kunstnere. Det er også vanskelig å opprettholde motivasjon til å øve mye på noe man ser liten fremgang i.

Toffskij skrev:

Sånn rent generelt, mener du? Virkelig? Jeg tror alle som har undervist i noe som helst, ser at talent alltid er en vesentlig del av cocktailen. Jeg underviser i språkfag på universitetsnivå, og evnen til å øve er helt essensiell, men bare hardt arbeid er faktisk ikke nok. Du må forstå systemene også, og der varierer folks medfødte evner ganske dramatisk. Så øving uten talent slår (vanligvis) talent uten øving, men for å bli virkelig god, må du ha begge deler.

Play to your strengths, sier nå jeg.

Det er nettopp slik jeg også tenker. Hun opplever god mestring i skolefag, og jeg tror hun har et medfødt talent og interesse for det. Hun lærte seg å lese før hun var fire. Vi har et barn til, og han er helt annerledes. Jeg håper også han velger ut fra interesse og talent.

Mitt folkehøyskoleår var fullstendig bortkastet, men det var vel helst pga ytre omstendigheter.

Jeg fortsetter å provoser jeg da.
De fleste her sier at de ikke har noe problem med at avkommet tar yrkesfag og fagbrev som utdanning. Også nevner men gjerne en bekjent eller slektning med håndverker fagbrev som tjener godt. Er det like greit om de går renhold, barne og ungdomsarbeider, frisørlinja eller tar fagbrev som servitør?
Tunge yrker med lav lønn.

Og så tror jeg man skal være litt forsiktig med å tenke at de med "godt hode" automatisk bør inn på studiespes.

Floksa skrev:

Jeg fortsetter å provoser jeg da.
De fleste her sier at de ikke har noe problem med at avkommet tar yrkesfag og fagbrev som utdanning. Også nevner men gjerne en bekjent eller slektning med håndverker fagbrev som tjener godt. Er det like greit om de går renhold, barne og ungdomsarbeider, frisørlinja eller tar fagbrev som servitør?
Tunge yrker med lav lønn.

Hva er provoserende med det? De fleste har skrevet "gjør noe de trives med og kan leve av". Ikke nødvendigvis "tjene seg rik på".

Nå jobber jeg i lag med et utall mennesker med barne- og ungdomsarbeiderfagbrev, så jeg kan vel ikke godt påstå annet enn at det er helt ok om sønnen min går den veien. (Bortsett fra at jeg fraråder ham det, da han noe så intenst misliker unger. )

Frisører er også kjekke å ha, i hvertfall når man har hår som meg, så for all del, jeg syns han skal få bli det og, om han vil. Vil han vaske gulv, eller for den saks skyld, flippe burgere på McDonald's, så go ahead. Det viktigste for meg er at gutten får seg en jobb og en lønn og et selvstendig liv, og at han er fornøyd med hva han gjør.

Ja, mange av disse yrkene er fysisk tunge og man blir utsatt for slitasjer, men noen er faktisk nødt til å utføre dem, og vi som samfunn, ligger tynt an om alle sammen skal si "ikke pokker om jeg vil at mitt barn skal..." og gi signaler om at dette er en mindreverdig måte å tjene til livets opphold på.

(Og hjemmehjelpa vi hadde via kommunen, da vi ennå hadde Lillemann, var tidligere lærer som hadde omskolert seg til renholdsarbeider, hun elska jobben sin, blant annet fordi hun så hvor oppriktig glade folk ble når hun kom til dem. )

Toffskij skrev:

Sånn rent generelt, mener du? Virkelig? Jeg tror alle som har undervist i noe som helst, ser at talent alltid er en vesentlig del av cocktailen. Jeg underviser i språkfag på universitetsnivå, og evnen til å øve er helt essensiell, men bare hardt arbeid er faktisk ikke nok. Du må forstå systemene også, og der varierer folks medfødte evner ganske dramatisk. Så øving uten talent slår (vanligvis) talent uten øving, men for å bli virkelig god, må du ha begge deler.

Play to your strengths, sier nå jeg.

Men alle skal vel ikke bli professor i språkfag eller verdensmester i tapetsering. At man kan bli en riktig dugende rørlegger eller lege uten allverdens talent, men med mye lyst er jeg ikke i tvil om. Alle skal ikke være Northug.

Floksa skrev:

Jeg fortsetter å provoser jeg da.
De fleste her sier at de ikke har noe problem med at avkommet tar yrkesfag og fagbrev som utdanning. Også nevner men gjerne en bekjent eller slektning med håndverker fagbrev som tjener godt. Er det like greit om de går renhold, barne og ungdomsarbeider, frisørlinja eller tar fagbrev som servitør?
Tunge yrker med lav lønn.

Om de vil det, så er det deres valg. Jeg kommer ikke til å nekte om en av de vil bli barne og ungdomsarbeider eller frisør eller hva det måtte være.