Middagsinvitasjoner

Ein eller få ganger i året, begge vegar. Og det er inkludert familie.
Me må absolutt bli flinkar til å invitera dei venene me har, men me saknar venepar som begge er vener med. No vert det enten samboars kameratar m/ partnar (som eg nok aldri vil få eit nært forhold til), eller mine venninner (som av ein eller anna grunn stort sett er single).

Vi inviterer familie på middag en dag i uka og så har vi venner på middag en gang i blandt. Det er imidlertid sjelden vi er invitert på middag hos andre, i snitt vil jeg si en måned og da i all hovedsak hos venner.

Alt for sjelden, begge deler. Nå bor vi et stykke unna de fleste vennene våre, så ettersom de fleste har barn er det litt vanskelig å rekke hverdagsmiddager som jeg egentlig synes er utrolig koselig. Vi var mye mer på det før. Vi har en del lunsjbesøk i helgene, da. Nå flytter vi snart nærmere en god del venner, så da håper jeg vi både kan få mer besøk og besøke andre oftere. Familie er vi relativt sjelden på middag hos, men vi ses med ujevne mellomrom.

Inviterer cirka en gang i måneden og blir aldri invitert selv.
Vet ikke helt hva vi gjør galt.

Med familie så blir det vel ca èn gang i måneden både på å invitere og å bli invitert. Det er like ofte venner som familie siden vi har lite familie i nærheten. Vi inviterer oftere på lunsj; det er både enkelt og spontant å smelle sammen vaffelrøre på en søndag.

Vi har et vennepar som vi ber på middag og er på middag hos. Som regel annen hver gang, ca. hver tredje måned.

Spiser nok hos foreldrene mine et par ganger i mnd, noen ganger oftere. De får mat oftere her i sommerhalvåret, ettersom pappaen min er "vaktmester", og ofte kommer innom rett etter jobb.:)

Ellers blir vi sjelden bedt alle sammen bort, og jeg må stable gjester høyden selv. Men når jeg er alene blir jeg ofte bedt bort på middag, eller ber ei venninne hit.

Veldig lite nå for tiden, før barn hendte det rett som det var. Men det var jammen noe av det første jeg prioriterte vekk da jeg plutselig satt der med tre barn under tre år gitt.

Mulig det det tar seg opp igjen når ungene i større grad kan aktivisere seg selv. Overaktive barn og høflig konversasjon er en dårlig match hos meg iallefall. Siden jeg må ta all rydding og matlaging om vi skulle tatt det etter leggetid blir det sjelden det også. Rolig tid sammen som familie er gull verdt for oss siden vi egentlig har nokså lite av det.

Altfor sjelden, begge deler. Spiser hos svigerinnen med familie eller svigerforeldre ca 1-2 ganger i måneden. Vi inviterer ofte men det blir kanskje 1 gang i måneden. Min familie bor langt unna, ellers hadde det blitt en del flere ganger. Vennene våre har også småbarn og Jeg føler de fleste er litt mer stresset en vi er. 😉

Jeg elsker å lage mat, spesielt til flere og flerretters. 🙂 Men plassen rundt bordet og leggetiden til ungene er problemene i uken. Og i helgene virker det som at de fleste har stadig andre planer.

Som student haddde vi en "middagsring" sammen med Andre venniner. Vi måtte invitere til hjemmelaget 3retters på onsdager. Kjempekoselig å få servert "gourmet"mat en gang i uken og en måtte bare invitere en gang i måneden 🙂
Håper det blir sånn igjen når ungene er større.

Jeg blir litt "misunnelig" på dere som synes at 1-2 ganger pr måned er lite. I familien min er det vanlig med hyppig middagssamvær. Ikke middag og dessert og kaffe og selskap ut over ettermiddag/kveld. Bare vanlig hvedagsmiddager med beskjed om at man kan stikke innom å spise hvis man vil og gå igjen når man er mett (eller bli hvis det passer seg sånn). Og søndagsmiddager sammen ganske ofte. Min egen familie bor dessverre for langt unna.

Må jeg innrømme at det hadde vært deilig og koselig å bli invitert på søndagsmiddag. Har ei venninne hvor vi inviterer hverandre med ujevne mellomrom, men det blir egentlig altfor sjelden.

Vi har middagsgjester omtrent 1 gang i uken, blir mye sjeldnere invitert til andre, kanskje en gang i måneden i snitt. Vi liker å ha middagsgjester, det er en fin anledning til å være sammen med venner og familie, liker å ha det her hjemme, passer oss utmerket med våre fire barn og masse aktiviteter å ta hensyn til.
Og så synes jeg det er litt morsomt å lage mat, særlig når vi får gjester. Jeg bryr meg ikke om det ikke alltid er så fancy mat, det er som oftest veldig godt, og alltid godt nok.
Disiplinerende å ha middagsgjester også, et påskudd til å måtte rydde og shine opp litt, selv om vi er ganske avslappet på den måten også.

Ca hver 14 dag begge veier tenker jeg. Likevel føler jeg at vi inviterer oftere enn vi blir invitert bort. Dels fordi vi er flinke til å ta ting på sparket og ikke stresser om vi får besøk (og dermed fint kan invitere på middag en halv time etter vi er kommet hjem), og dels fordi det er lettere med besøk hos oss da vi har barn.

Siden vi har mye familie rundt oss, spiser vi middag med noen av dem stort sett hver uke. Men det varierer om vi er borte eller her hjemme.
Denne uken har vi hittil hatt gjester til middag to ganger. Men det var svigers. Og på fredag kommer en vennefamilie hit til middag.

Vi har blitt flinkere til å invitere enn før.
Stemte at vi inviterer hver fjortende dag, og at vi blir invitert en gang i mnd, men når jeg tenker etter blir det vel til st vi også blir invitert hver fjortende dag.
Sånn gjennomsnittlig.

Vi blir inviterte til familie så og si hver helg.

Vi har ikke så ofte gjester som blir invitert, men likevel har vi besøk som får middag hos oss minst et par ganger i uka. En ting er jo at ungene ofte har gjester som får middag, men like hyppig er det at noen av våre venner "tilfeldigvis" stikker innom rundt middagstid. Vi har med andre ord lært oss å lage generøse middagsporsjoner og vi har lært oss å leve med at det ikke alltid er så lett å planlegge. Jeg laget to digre former lasagne til middag mandag. Den ene formen gikk rett i fryseren, den andre skulle rekke til middag både mandag og tirsdag. Men like før vi satte oss for å spise, kom det en voksen og en ung gjest og dermed måtte vi finne på noe annet til mat dagen etter. Slik er det bare og vi trives med å ha mye uplanlagt besøk.

Ganske sjelden tror jeg.
Vi er ikke flinke, og det er nok ikek en gang i mnd en gang. At vi inviterer.
Det samme med å bli invitert bort tror jeg.

Jeg blir litt stresset av å være vertinne, og sliter med å slappe av og kose meg da - så jeg liker best å bli invitert bort.

En gang i måneden, og oftere i perioder. Det er med venner, her eller hos dem. Etter at moren min flyttet til byen, i tillegg til min far som allerede bor her, er vi oftere i familiemiddager og inviterer oftere hjem også.

Menyen veksler mellom hverdagsmiddager ( tomatsuppe, hvasomhelst) og mer klassiske retter som tilhører årstid ( fersk suppe, fårikål, grillmat, pinnekjøtt...). Det er uhyre sjelden noen står i timevis og lager middag med flere retter og spesialinnkjøpt vin. Heldigvis, for da hadde terskelen blitt så altfor høy!

I snitt tror jeg vi blir invitert bort og har gjester hos oss ca en gang i måneden. Det er flere hverdagsmiddager enn fine festmiddager med høy profil. Glemte å krysse for at vi også inviterer ca en gang i måneden. Det er nok en kombinasjon av at vi har litt familie i nærheten, og at vi har kultur for at det ikke trenger å være så stivt.

Vi får flest søndagsmiddager av svigers, men betaler gjerne håndtverksarbeid i form av en god hverdagsmiddag. I tillegg har vi spesielt en vennefamilie som vi veksler mellom å være hos oss og dem.