Ikke sant det er litt galskap?

Hvis jeg drar etter jobb i dag for å møte de som jeg bodde sammen med høsten i 98? Jeg må kjøre 20 mil og ta en ferje, og så må jeg dra hjem igjen i morra for da har jeg lovet meg bort fra kl 19 og utover..... Det er litt galskap? Mannen min er syk og hvis jeg drar blir han alene med barna....

Disse menneskene jeg skal møte, berget på en måte livet mitt høsten i 98. Jeg var knust av kjærlighetssorg, og 3 måneder på vei, 18 år og mamma og pappa var ikke sånn kjempeimponert over meg. Men disse menneskene, tok i mot meg, var ikke fordømmende, passet på meg, troppa opp på ul, sendte gaver i flere år etter at Hannah ble født på bursdagen hennes. Flere av dem har jeg ikke møtt siden desember i 98, og det smerter meg litt at de er så nært men samtidig så langt unna......

Jeg tror jeg ville funnet et tidspunkt som passer litt bedre for deg.

det er litt galskap, ja......, men om mannen din ikke er sykere enn at han synes det er greit å ta seg av barna alene, og du har skrekkelig lyst, så reis!

Jeg synes nøkkelen her er om mannen synes det er ok.
Og om ikke det er greit for han, så få reist en annen gang. For det høres ut som om du har veldig lyst.

Næsj. Galskap? Ikke i nærheten.

Eneste abre må være at mannen er syk, men om det er ok for han, så hvorfor ikke? Det er sånne spontane turer som er morsomst.

Synes ikke det er galskap nei, så lenge mannen din klarer å ta seg av barna.

På meg virker det som om dette er noe du har veldig veldig lyst til og behov for, men det er ikke mulig å finne et mer passende tidspunkt så du faktisk får litt tid når du først drar veien? Hvis ikke, og mannen din synes det er helt ok og han klarer å ta seg av ungene, så synes jeg ikke det er galskap - reis!

Siden du ikke har møtt de siden 1998 sier det meg at dette er en mulighet som ikke dukker opp veldig ofte.

Så lenge mannen syns han klarer seg alene ville jeg definitivt reist. At du i det hele tatt vurderer det sier jo at det betyr en del for deg.

Hvis mannen din er syk så ville jeg ikke dratt. Med tanke på jeg ville ikke likt hvis mannen min hadde dratt på slik tur om jeg hadde vært syk.

Hva sier mannen din da?

Dra! Dra med vind i håret og høy musikk i bilen og ... ja, dra!

Kirsebær skrev:

Dra! Dra med vind i håret og høy musikk i bilen og ... ja, dra!

Syns absolutt du burde dra, hvis mannen din ikke er sykere enn at han syns det går fint å ta seg av barna. Hvis ikke han er kjempesyk eller dere har tre barn under fem år, selvfølgelig.

Så framt mannen din er i fysisk stand til å ta seg av ungene, uten å bli altfor sliten pga sykdommen - så dra med all verdens av god samvittighet!

Dra! Det er ikke galskap i det hele tatt. Bare deilig impulsivt.

Så sant mannen ike er så syk at han ikke er i stand til å ta seg av ungene; Reis!

Hvis mannen din klarer seg hjemme med ungene, så dra med god samhvittighet.

Mannen sier det er greit, han er i bedre form i dag (kasta opp i går). Ungene er hos min tante nå og hun sa at de kunne ligge der i natt hvis jeg dro. Ungene er 5,6 og 11.
Hadde jeg kunne gjort det senere så hadde jeg gjort det, men de er der for å ha 10 års jubileum, så da må jeg evt vente til 20 års jubileet.

Jeg tror faktisk, pinlig nok, det som holder meg mest tilbake er at min mor sier at dette er galskap:o

Det er ikke galskap. Jeg har gjort "verre" ting. Reist fra Bergen til Oslo en fredagsettermiddag for å delta i fest, reist tilbake samme natten (i bil).

Mødre er programforpliktet til å mene at sånt er galskap. God tur!