Fortell meg om din oppkjøring!

I februar i år. Det sluddet sidelengs, var ekstremt dårlig sikt, jeg var relativt mye gravid og jeg fikk visstnok den eneste mutte sensoren av de som jobbet den dagen. I tillegg trakk jeg den kjøreruten som gikk via Majorstua her i Oslo. Jeg var usannsynlig nervøs, men det gikk fint. Gjorde en del feil, men sto likevel.

Det er alt jeg husker; jøss så fort man glemmer.

Eller oppkjøringer...

Jeg kjørte opp for 14 år siden (på 18-årsdagen min), og husker spesielt godt en episode fra den ellers plettfrie ( ) oppkjøringen. Det var det året en mann gikk landet (eller var det verden?) rundt med et esel. Den dagen var han i byen vår, og selvsagt reket han rundt i gatene da jeg kom kjørende. Jeg så han ikke annet enn som en bevegelse i øyekroken idet jeg kjørte forbi.

Sensor: så du eselet?
Arken: esel?!?
Arken innser tabben og tilføyer kjapt: det var da heller et muldyr.



Resten av kjøretimen snakket vi om forskjellen på esel og muldyr, og generelt om ulike dyr i gatebildet. Og jeg sto med glans.

Jeg hadde oppkjøring i -94. Lå som regel godt over fartsgrensen, stod, og ligger stort sett godt over fartsgrensen fremdeles.

Jeg hadde oppkjøring for 20 år siden da jeg var 18år gammel. Å Herregud Appelsin, måtte du du minne meg på hvor fort tiden har gått😱
Oppkjøringen min gikk egentlig veldig bra. Jeg kjørte fra Biltilsynet i Fyllingen og til Paradis. Han tok meg selvfølgelig innom noen smale gater med fartshumper, slik at han så at jeg kjørte forsiktig. Tror nemlig jeg hadde en tendens til å være litt hard på gassen Men jeg bestod på første forsøk. Ønsker deg lykke til

Hehe.. Selv om det er en del år siden nå, så husker jeg faktisk oppkjøringen min veldig godt.

Jeg hadde i forkant blitt servert ymse skrekkhistorier om spesielt to sensorer, som skulle være virkelig vanskelige å ha med å gjøre. Den ene ble kalt "strykejernet". 🙄 Jeg fikk nå den andre, en eldre mann som så både alvorlig og brysk ut. Selve ruten jeg fikk var veldig grei, hovedsaklig motorvei og noen rundkjøringer. Kjørte fra Biltilsynet i Lier og motorveien utover mot Asker/ Slependen, snudde for så å kjøre gamleveien nedover Lierbakkene tilbake. Husker spesielt en rundkjøring der jeg i farten fikk med meg et sykkelsti-skilt som passerte forbi vinduet, og var et øyeblikk livredd for at jeg hadde tatt av fra rundkjøringen og inn på sykkelstien. 😮 Men det hadde jeg naturligvis ikke.

Underveis myknet gubben litt opp og forsøkte seg på litt smalltalk, og da han fanget opp at jeg jobbet i helsevesenet så viste det seg at han hadde mange sterke meninger om dette, spesielt eldreomsorgen. Jeg svarte ham så godt jeg kunne, selv om oppmerksomheten min naturlig nok var rettet mot veien og kjøringen. Nedover Lierbakkene så var han blitt virkelig varm i trøya, og det kom til et punkt der jeg sa klart ifra at jeg ikke ante hva fartsgrensa var akkurat der vi kjørte, fordi jeg hadde blitt så forstyrret av all pratingen. Han var tydeligvis ikke vant med å bli satt på plass, og ble ganske mutt resten av veien.

Jeg besto forøvrig med glans på første forsøk.

Jeg kjørte opp på Lillehammer i 1991, må det vel ha vært? :hm: Jeg var 18 og en uke, jaffal.
Det eneste jeg husker er at sensor, kvinnelig og streng sådan, og jeg endte opp i en diskusjon i det jeg skulle kjøre forbi torget på Lillehammer. Vi var ikke enige om hvilket felt man skulle ligge i, og frøken Palmen sto på sitt. Jeg kjørte opp som det som dengang het privatist, så jeg hadde dobbelt så lang oppkjøring som til vanlig. Det gikk bra, og jeg stod med glans.

Jeg husker min oppkjøring så godt. Jeg hadde sånn angst for å måtte parkere inne i et av parkeringshusene i byen.

Jeg husker jeg kjørte opp i snøstorm dagen før lillejuleaften. Kjørte en tur som var 3 km hver vei. I 30 km/t pga føret. Så ikke en dritt. Ingen rygging, snuing, parkering. Ikke noe. Bare rett frem i snøkavet.

Jeg stod.

Jeg kjørte opp en snøtung vinterdag i 95. Det sludda tett og brøytekantene var kjempehøye.
Skitnærvøs som fy og kjørte flere ganger feil vei av det jeg fikk beskjed om. Sensor sa fint lite. Fikk heldigvis ikke skrekkruta i en av nabobyene, men i et tettsted litt lenger unna hvor det knapt er en bil i sentrum. Var veldig letta, men hadde like mye nerver. På en lang slette over et jorde kom sola plutselig ut av skyene, og sensor spør meg i neste sekund om jeg nå skal kjøpe bil. Da skjønte jeg at jeg hadde stått og kjørte tilbake til hjembyen med et stort glis.

Jeg kjørte opp i desember 05. Nesten 7 mnd på vei med lillesøster. Fikk en koselig sensor som atpåtil hadde kjøpt en av våre gamle biler så den fikk vi diskutert en del.

Fikk en grei rute å kjøre og hadde ingen feil som han påpekte. Kjørelæreren sa etterpå da han så hva sensor hadde skrevet at det måtte ha vært en så godt som plettfri oppkjøring:D

jeg hørte om en som opplevde flere utryknninger på samme oppkjøring. det må ha vært stress! eller hun jeg leste om i avisa, som hadde rier og fødte rett etterpå.😱

MokkMokk skrev:

Hehe.. Selv om det er en del år siden nå, så husker jeg faktisk oppkjøringen min veldig godt.

Jeg hadde i forkant blitt servert ymse skrekkhistorier om spesielt to sensorer, som skulle være virkelig vanskelige å ha med å gjøre. Den ene ble kalt "strykejernet". 🙄 Jeg fikk nå den andre, en eldre mann som så både alvorlig og brysk ut. Selve ruten jeg fikk var veldig grei, hovedsaklig motorvei og noen rundkjøringer. Kjørte fra Biltilsynet i Lier og motorveien utover mot Asker/ Slependen, snudde for så å kjøre gamleveien nedover Lierbakkene tilbake. Husker spesielt en rundkjøring der jeg i farten fikk med meg et sykkelsti-skilt som passerte forbi vinduet, og var et øyeblikk livredd for at jeg hadde tatt av fra rundkjøringen og inn på sykkelstien. 😮 Men det hadde jeg naturligvis ikke.

Underveis myknet gubben litt opp og forsøkte seg på litt smalltalk, og da han fanget opp at jeg jobbet i helsevesenet så viste det seg at han hadde mange sterke meninger om dette, spesielt eldreomsorgen. Jeg svarte ham så godt jeg kunne, selv om oppmerksomheten min naturlig nok var rettet mot veien og kjøringen. Nedover Lierbakkene så var han blitt virkelig varm i trøya, og det kom til et punkt der jeg sa klart ifra at jeg ikke ante hva fartsgrensa var akkurat der vi kjørte, fordi jeg hadde blitt så forstyrret av all pratingen. Han var tydeligvis ikke vant med å bli satt på plass, og ble ganske mutt resten av veien.

Jeg besto forøvrig med glans på første forsøk.

MokkMokk, vi hadde samme rute! Jeg hadde en sensor som likte båtprat (akkurat da var det kjekt at pappa hadde båt, hehe)

Jeg tok lappen i 97, da var jeg atten. Husker vagt at jeg strøk første gangen 😉

Andre gangen stod jeg greit. Mange ener feil, men ingen to-ere.

Liker ikke å kjøre bil!

Hvilken av dem?
Det ble en del ja. Så det er ingen som kan komme å si at jeg ikke har fortjent lappen.

Så artig å lese om dere!
Jeg er veldig redd for at alt skal bli ødelagt av nervøsitet. Da jeg tok teorien her forleden, sa hun foran meg ved skranken følgende:
"Jeg skal gjøre leksene"
(mystisk stillhet og rart blikk fra resepsjonsdama)
"Eh, nei, jeg mener, jeg skal ha oppkjøring"

Gulp, liksom.

Jeg kommer nok til å klare det i løpet av året, men er veldig spent på om det går første gang. Hadde vært så fint - å kunne kjøre legevakt i egen bil og ikke i taxi

Fortsett, da, jeg vil ha flere!

Vel; får du time midt i rushen, så be om å få bytte.
Danmarksplass i rushtiden, i gamle dager med bompengeboder og tjohei, og da inkl. filbytte = stryk så det smeller.
Ellers: Det er lov med feil, så lenge du vet hva feil du gjør. Hvis du sier med en gang du skjønner at feil er gjort, at nå gjorde jeg sånn og sånn, men jeg vet at det er feil og riktig er bladibla, så kan du slippe unna med det. Har jeg hørt.

Oppkjøring ja.. For snart 13 år siden, det var nysnø og holke, så heldig var jeg..

Det startet såklart med et teoretisk spm jeg ikke skjønte hva han mente noe med, men det var visst ikke så viktig. Kvalte motoren da jeg skulle kjøre ut fra biltilsynet, men selv om sensoren var en halvtraust fyr, dro han på smilebåndet og sa at jeg ikke var det første som hadde gjort det. (Jeg fikk såklart en bil på oppkjøringen jeg aldri hadde kjørt før...)

Vel, det var som sagt glatt, så jeg kjørte jo veldig forsiktig. Det gikk veldig greit, skulle etter en stund svinge over veien og til venstre, fikk en liten sladd på bilen til tross for veldig lav fart, men klarte heldigvis rette den opp igjen med en gang.

Bykjøring gikk greit, skulle egentlig lukeparkering i ei gate, men heldigvis for meg var det bare parkert en annen bil der, så det slapp jeg visst Men det hadde ellers gått helt fint altså 😉

Tilbakemelding fra en fortsatt rimelig tørr sensor, var at jeg var veldig oppmerksom, veldig vàr og la merke til ting i god tid (f.eks. noen skolebarn som skulle krysse veien..). Fikk også ros for at jeg klarte holde kontroll på bilen under den lille sladden jeg fikk. Så forklarte han litt bedre hva han mente med spørsmålet, og da skjønte jeg det og svarte før han fullførte, så sa han at jeg måtte være litt ekstra obs på bakspeilet i rundkjøringer (vi kjørte vel to rundkjøringer..). Så fikk jeg vite at jeg sto 😀 Og han smilte ikke engang da han gratulerte meg..

Så gikk jeg på kafè og kjøpte meg et stykke sjokoladekake mens jeg ventet på bussen ned igjen til byen

Det gikk helt greit. Jeg var fryktelig nervøs, og at det i baksetet satt en mann i som var under opplæring (skulle begynne som sensor ved Biltilsynet) gjorde ikke nervøsiteten bedre. Rygging var det verste jeg visste, og da jeg fikk beskjed om å snu kjørte jeg så lenge for å finne en stor nok snuplass (på slike småveier) at jeg kom tilbake til stedet der sensoren ba meg snu. Så da slapp jeg unna det. Jeg måtte rygge da vi kom tilbake til Biltilsynet. Det var heldigvis helt ledig på parkeringsplassen, men jeg var alt for nervøs til å prøve å rygge skikkelig. Derfor latet jeg som jeg virkelig så i speilene, rygget bakover og håpet på det beste. Og bilen havnet utrolig nok perfekt mellom to hvite streker.

Pessimistisk som jeg kan være, var jeg sikker på at jeg ville stryke, men jeg ble gledelig overrasket. Jeg gråt av glede da sensoren sa at han syntes jeg kjørte godt og at jeg hadde bestått oppkjøringa.

Dette går helt sikkert bra, Appelsin! Men må du forresten kjøre legevakt i egen bil? Har du ikke sjåfør, sånn at du kan diktere og svare på telefoner og slikt underveis?

Lykke til! 🙂

Lille Ru skrev:

Vel; får du time midt i rushen, så be om å få bytte.
Danmarksplass i rushtiden, i gamle dager med bompengeboder og tjohei, og da inkl. filbytte = stryk så det smeller.
Ellers: Det er lov med feil, så lenge du vet hva feil du gjør. Hvis du sier med en gang du skjønner at feil er gjort, at nå gjorde jeg sånn og sånn, men jeg vet at det er feil og riktig er bladibla, så kan du slippe unna med det. Har jeg hørt.

Jeg har fått time 9.20, som kjørelæreren syntes var perfekt.
*grøsser litt til*

Selvinnsikt og etterpåklokskap er sikkert lurt, ja..

Fadese skrev:

Dette går helt sikkert bra, Appelsin! Men må du forresten kjøre legevakt i egen bil? Har du ikke sjåfør, sånn at du kan diktere og svare på telefoner og slikt underveis?

Lykke til! 🙂

Takk :-)
Nå for tida kommer jo de fleste pasientene til legevakten selv, så når vi en sjelden gang må ut (enten på besøk eller på utrykning), er en avhengig av egen transport. Tidligere har jeg brukt taxi, eller hoppet på ambulansen. Men jeg gleder meg til å ha mer kontroll selv.
Eneste ekstra stress er at da må jeg også finne veien på egenhånd...