Skikk, bruk og utdrikningslag

Jeg har fått i oppgave fra forloveren min at jeg må lage en liste over hvem jeg har lyst til å ha i utdrikningslaget mitt. Nå sitter jeg og lurer på hva som er vanlig og realt og passende.

Det er jo flere selvsagte som helt åpenbart skal inviteres, men også noen jeg ikke er helt sikker på. Er det vanlig å invitere arbeidskollegaer? Hvor går grensen mellom venn og bekjent i utdrikningslagssammenheng? Hva synes dere om å invitere noen som ikke blir invitert i bryllupet (jeg syntes ikke det var ok før, men har skjønt at det er vanlig og har endret litt syn på det selv)? Er det ufint å ikke invitere alle kvinnelige gjester i samme aldersgruppe? Jeg synes det vil være veldig unaturlig å invitere kjærestene til venner av mannen som jeg ikke kjenner og bare har hilst på.

Har dere meninger om dette? Det finnes jo ingen fasit her, men det hadde vært fint å vite litt om hva andre tenker om saken.

Når jeg skulle sette opp liste var jeg klar på at ingen skulle føle at de ville vært i utdrikningslagslaget men ikke ble bedt. For den følelsen har jeg kjendt på å den var kjip. Så jeg inviterte heller for mange en for få.

Inviterte og en del som ikke var i bryllupet. Å inviterte heller ikke damene til mannen sine kompiser som skulle i bryllupet, kun de damene jeg og hadde hatt en del kontakt med. Inviterte og folk jeg jobbet med.

Jeg syne ikke det gjør noe å invitere noen til utdrikkingslaget som ikke skal i bryllupet. Men kanskje litt kjedelig å være den ene i utdrikkingslaget som ikke skal i bryllupet?

Jeg synes noe av det fint med utdrikkingslag er at man blir litt kjent med de som skal i bryllupet. Som regel kjenner man ikke alle fra før. Jeg synes derfor det er fint å invitere med kjæresten til mannens kompis. Så blir hun en del av gjengen og vil sikkert ha det enda bedre i bryllupet.

De fleste i mitt utdrikningslag skulle ikke i bryllupet, da vi kun skulle ha nærmeste familie og to vennepar (forlovere med følge). Inviterte ikke noen av damene til mannens venner, men alle mine nære venner, barselvenner, syforeningsvenner, etc.

Vi var vel ca 15 stk mener jeg å huske.

Jeg synes alle kvinnelige gjester på brudens alder bør inviteres. Det gjør at alle føler seg veldig inkludert, og det setter en god stemning for bryllupet. De som ikke føler de kjenner deg, vil takke nei. Det går naturlig. Angående arbeidskollegaer er jeg mer uviss. Er det en fast gjeng du omgås? Vil det være en naturlig avgrensning et sted? Hvor mange er det på arbeidsplassen? Pleier dere omgås privat?

Jeg synes det var rart at verken jeg eller de to som er gift med mannens eldre brødre, ikke ble invitert i utdrikkingslaget til hun som giftet seg med den yngste broren deres.

Ellers har jeg blitt bedt i utdrikkingslag uten å være invitert i bryllupet. Det er vel helt greit?

veobra skrev:

Jeg syne ikke det gjør noe å invitere noen til utdrikkingslaget som ikke skal i bryllupet. Men kanskje litt kjedelig å være den ene i utdrikkingslaget som ikke skal i bryllupet?

Ja, det ville jeg ikke gjort. Det må i tilfelle være flere, slik at det ikke føles rart og ubehagelig for de som ikke skal i bryllupet.

Jeg synes noe av det fint med utdrikkingslag er at man blir litt kjent med de som skal i bryllupet. Som regel kjenner man ikke alle fra før. Jeg synes derfor det er fint å invitere med kjæresten til mannens kompis. Så blir hun en del av gjengen og vil sikkert ha det enda bedre i bryllupet.

Jeg synes det kommer litt an på, tror jeg. Hvis det hadde vært én person, ville jeg sannsynligvis tenkt som deg. Det samme dersom min vennegjeng hadde vært nettopp en gjeng, men det er det ikke. Det er ganske få av vennene mine som kjenner hverandre.

Cumulus skrev:

Jeg synes alle kvinnelige gjester på brudens alder bør inviteres. Det gjør at alle føler seg veldig inkludert, og det setter en god stemning for bryllupet. De som ikke føler de kjenner deg, vil takke nei. Det går naturlig. Angående arbeidskollegaer er jeg mer uviss. Er det en fast gjeng du omgås? Vil det være en naturlig avgrensning et sted? Hvor mange er det på arbeidsplassen? Pleier dere omgås privat?

Jeg ville syntes det var rart å bli invitert i utdrikningslaget til en av kjærestene til vennene av mannen som jeg ikke kjenner, selv om jeg skulle i bryllupet. Jeg hadde nok følt at jeg burde stille opp selv om jeg syntes det var unaturlig. Jeg tenker nok på utdrikningslaget som litt personlig, og at det er rart med flere bruden ikke kjenner der (unntatt hvis det er snakk om én eller to, slik veobra skriver over her).

På jobb er vi en fast gjeng, som også innimellom finner på sosiale ting utenom. Vi jobber tett og kjenner hverandre godt. Et par stykker er nesten selvskrevne, men jeg synes at jeg i tilfelle også må be noen til (som jeg liker godt, men ikke vet om vil synes det er rart å bli bedt - jeg ber dem gjerne).

Anne C skrev:

Ellers har jeg blitt bedt i utdrikkingslag uten å være invitert i bryllupet. Det er vel helt greit?

Jeg og en annen var de eneste i et utdrikningslag som ikke var invitert i bryllupet. Jeg syns faktisk det var litt sårt.... og litt kjedelig. For de hadde veldig fokus på bryllupet der. Spa for å bli fin til bryllupet, alle gjestene fikk håndspa for å bli fin til bryllupet, de sa slike ting hele tiden... bilder de skulle legge frem i en minnebok på gavebordet... osv osv.

Jeg hadde gamle barndomsvenninner, turvenninner, kusiner, svigerinner, de nærmeste kollegiene/kvinnelige og selvfølgelig de nærmeste venninnene mine. Flere skulle inne i bryllupet, noen hadde jeg ikke sett på mange år, men utrolig gøy å se dem igjen.

Jeg blir ikke fornærmet om jeg ikke blir bedt i utdrikningslag, jeg blir stort sett glad. Har heller ikke hatt det selv til tross for at jeg har giftet meg to ganger, så jeg er vel mer en slags utdrikningslags-Grinchen. Syns ofte utdrikningslag foregår så langt hjemmefra at det innebærer fly, hotell og masse utgifter (i tillegg til selve bryllupet), jeg vil rett og slett ikke prioritere å bruke 10.000 på at andre skal ha fest (ofte av en type jeg har veldig liten glede av).

Hvis jeg skulle hatt utdrikningslag selv hadde jeg invitert noen få gode venninner som bor i nærheten, og som skulle i bryllupet. Men som sagt, jeg er Grinchen når det gjelder sånt. 🙂

I utdrikningslag kan man invitere bekjente selv om de ikke er nære venner, synes jeg. Men det avhenger litt av kostnadsprofilen. Skal man bruke flere tusen kroner (som noen gjør), så bør man være ganske gode venner.

I mitt utdrikningslag inviterte jeg både kolleger, barndomsvenner, barselvenner og studievenninner, og ga beskjed om at det skulle holdes ganske nøkternt. Kjærestene til mannens kompiser ble ikke invitert selv om de skulle i bryllupet. Og jeg har vært invitert til omtrentlig den samme typen utdrikningslag. Helt uavhengig av om jeg skulle i bryllupet eller ikke.

Hmm, interessant problemstilling. Virker som folk har ulik oppfatning av hva som er vanlig/riktig.

Jeg tenker i utgangspunktet at det ville være naturlig å invitere mine nærmeste venninner. Alle som er invitert i bryllupet og evnt andre ikke-inviterte hvis de utgjør en god gjeng.

- Jeg tror ikke jeg ville hatt med kjærester til mannens venner, med mindre jeg har en personlig relasjon til dem.

- Kusiner, tja? Hadde kanskje ikke sett på det som en selvfølge

- Svigerinner? Tja igjen. Hadde nok kanskje følt at de burde inviteres, men det hadde nok ikke føltes helt naturlig for meg.

Utdrikningslag for meg er en mimredag med de beste venninnene, ikke en sosial sammenkomst for å bli kjent før bryllupet. Men ser at det råder mange oppfatninger her, ja.

For meg er svigerinner og nærme venninner naturlige gjester. I mitt lag var ikke mannens kvinnelige gjester (om det nå var kjærester til kompiser, venninner eller søskenbarn). Det var dessuten bare bryllupsgjester der.

Jeg synes det er en rar skikk å invitere de som ikke skal i bryllupet i utdrikningslaget. En ting er om ingen skal i bryllupet fordi man kun inviterer forlovere eller familie, men når man tross alt har valgt de beste vennene til bryllupsgjester så synes jeg det er snålt å skulle lete i andre rekke til utdrikningslaget.

I vårt bryllup hadde vi veldig få gjester, og få av de var venner. Så flesteparten av de som var i utdrikkingslaget mitt var ikke invitert i bryllupet.

Anne C skrev:

I vårt bryllup hadde vi veldig få gjester, og få av de var venner. Så flesteparten av de som var i utdrikkingslaget mitt var ikke invitert i bryllupet.

Og da blir det jo en litt mer naturlig setting. Ikke fullt så naturlig når tre av femten ikke skal i bryllupet, mens resten skal.

For meg blir det absurd å invitere noen i utdrikingslaget som ikke skal i bryllupet. Hva er greia med det, liksom? Jo, nå skal du være med og spleise på en fest for meg, men jeg gidder ikke å spandere en fest på deg om to måneder, liksom.

Mariss skrev:

Jeg og en annen var de eneste i et utdrikningslag som ikke var invitert i bryllupet. Jeg syns faktisk det var litt sårt.... og litt kjedelig. For de hadde veldig fokus på bryllupet der. Spa for å bli fin til bryllupet, alle gjestene fikk håndspa for å bli fin til bryllupet, de sa slike ting hele tiden... bilder de skulle legge frem i en minnebok på gavebordet... osv osv.

Skjønner godt at du syntes det var sårt, det høres veldig ugreit ut.

Filifjonka skrev:

Jeg blir ikke fornærmet om jeg ikke blir bedt i utdrikningslag, jeg blir stort sett glad. Har heller ikke hatt det selv til tross for at jeg har giftet meg to ganger, så jeg er vel mer en slags utdrikningslags-Grinchen. Syns ofte utdrikningslag foregår så langt hjemmefra at det innebærer fly, hotell og masse utgifter (i tillegg til selve bryllupet), jeg vil rett og slett ikke prioritere å bruke 10.000 på at andre skal ha fest (ofte av en type jeg har veldig liten glede av).

Ja, jeg har stor forståelse for at noen velger å ikke komme på grunn av det. Heldigvis blir man invitert og ikke innkalt.

Tjorven skrev:

I utdrikningslag kan man invitere bekjente selv om de ikke er nære venner, synes jeg. Men det avhenger litt av kostnadsprofilen. Skal man bruke flere tusen kroner (som noen gjør), så bør man være ganske gode venner.

Enig i det. Flere tusen per person i et utdrikningslag synes jeg er for mye uansett, men det kommer jo selvfølgelig an på. Forloveren min er heldigvis innstilt på å gjøre det rimelig for folk, det synes jeg er fint.

Lilletrille skrev:

Utdrikningslag for meg er en mimredag med de beste venninnene, ikke en sosial sammenkomst for å bli kjent før bryllupet. Men ser at det råder mange oppfatninger her, ja.

Ja, det er veldig mange forskjellige oppfatninger. Jeg tenker heller ikke at selve hensikten er å bli kjent før bryllupet.

Miley skrev:

Jeg synes det er en rar skikk å invitere de som ikke skal i bryllupet i utdrikningslaget. En ting er om ingen skal i bryllupet fordi man kun inviterer forlovere eller familie, men når man tross alt har valgt de beste vennene til bryllupsgjester så synes jeg det er snålt å skulle lete i andre rekke til utdrikningslaget.

rine skrev:

For meg blir det absurd å invitere noen i utdrikingslaget som ikke skal i bryllupet. Hva er greia med det, liksom? Jo, nå skal du være med og spleise på en fest for meg, men jeg gidder ikke å spandere en fest på deg om to måneder, liksom.

Etter å ha blitt mer vant til tanken, tenker jeg litt annerledes på dette enn dere. Jeg tenker verken at folk som ikke blir invitert i bryllupet er annenrangs (med mindre man forventet å bli invitert og ikke ble det - da blir det selvfølgelig spesielt) eller at utdrikningslag handler om å få seg en påspandert fest. For meg handler det om å finne på noe sammen med fine folk og ha det morsomt, og hadde jeg ikke syntes at det var det ville jeg bare ha takket nei til invitasjonen.

For mange er jo bryllupet en fest for familien og bare de aller nærmeste vennene. Jeg hadde bryllup med 23 gjester, og hadde noen flere i utdrikningslaget enn de som var bedt i bryllup. Tenker jo at det er litt annerledes hvis man har 100 gjester og dermed har invitert hele vennegjengen.

Jeg ville invitert i utdrikningslaget de som jeg kunne tenkt meg å ha på fest hjemme.

Marla Singer skrev:

Etter å ha blitt mer vant til tanken, tenker jeg litt annerledes på dette enn dere. Jeg tenker verken at folk som ikke blir invitert i bryllupet er annenrangs (med mindre man forventet å bli invitert og ikke ble det - da blir det selvfølgelig spesielt) eller at utdrikningslag handler om å få seg en påspandert fest. For meg handler det om å finne på noe sammen med fine folk og ha det morsomt, og hadde jeg ikke syntes at det var det ville jeg bare ha takket nei til invitasjonen.

Jeg tenker ikke at jeg er annenrangs fordi jeg ikke blir invitert i et bryllup, men mer enn en gang har jeg følelsen av å bli invitert i utdr.lag nesten utelukkende fordi forlover har lagt opp til mange og kostbare aktiviteter og trenger å ha med seg mange å dele på. Så da inviterer man f.eks rine- som var kollega med bruden for fem år siden og har vekslet to ord med henne siden. Jeg sier som regel nei til utdrikningslag til folk jeg ikke skal i bryllup til, men det er fordi jeg a) synes de fleste utdr. lag er utrolig kleine (spille inn CD og kle seg ut som en baby, f.eks ) og fordi jeg ikke gidder å bruke alt fra femhundre til tusen kroner for en fest jeg synes er klein, og som er for et menneske jeg kjenner sånn halvgodt. :sær og sur: