Trenger innspill til etisk dilemma (rampenisse)

Jeg skjønner ikke hva du mener, rine. Er det ikke ganske stort overlapp mellom foreldre som tror på juleevangeliet og barn som tror på juleevangeliet? Det er vel ikke mange steder (om noen i det hele tatt) i offentligheten juleevangeliet blir presentert som "sannhet" i disse dager? De færreste foreldre introduserer vel juleevangeliet på samme måte som julenissen, tannfeen etc?

Jeg hadde forøvrig ikke videreført hverken julenissen, tannfeen eller påskeharen til min niåring. Men han har heldigvis skjønt at dette selv, så det er et dilemma jeg slapp å forholde meg til. Det er mange år siden han spurte om julenissen finnes og jeg svarte nei.

Aldri i livet om jeg ville utsatt min unge for mulig erting på skolen fordi hun trodde på julenissen.

rine skrev:

Lurer på om svarene hadde vært så entydige om det var Juleevangeliet det var snakk om.

Jeg hadde nok svart annerledes om spørsmålsstillingen i HI hadde vært «er det OK at ungen min i en skolesituasjon blitt fortalt at Julenissen er ekte».

Henger meg på det å la nissen leve!! Barnlige fantasier og tro forsvinner altfor fort uansett.

Samtidig...OM du er redd for at han skal bli ertet for dette, så hadde jeg med mine to glatt lagt inn en liten samtale om at dette er noe vi holder i familien...Dette er unikt, og dere må ikke snakke om dette til andre, for da kan det hende nissen forsvinner. En "trussel" for å forhindre at erting blir et tema... Mine to hadde tatt den, og holdt tett. Det vet jeg. Ikek i samme sammenheng, men vi er en familie hvor humoren henger løst om mangt og meget, og de har hele veien fått vite at det vi tuller med her hjemme, det trenger kanskje ikke komme ut :P

Vi setter fortsatt ut grøt til nissen i boden. Den blir «spist» hvert år. Mulig jeg må høre med de om dette er noe vi skal fortsette med for nå er naboen flytta. De trodde lenge det var han som kom å spiste av grøten
Ungene er 14, 17 og 18.

Mini på sju erklærte her en dag at nissen ikke finnes på ordentlig og at hadde blitt for stor til å tro på det. Sekundet etterpå: mamma, du træng ikke ha vann oppi koppen for tannfeen må uansett tømme det ut om det er sedler».

Input skrev:

Jeg skjønner ikke hva du mener, rine. Er det ikke ganske stort overlapp mellom foreldre som tror på juleevangeliet og barn som tror på juleevangeliet? Det er vel ikke mange steder (om noen i det hele tatt) i offentligheten juleevangeliet blir presentert som "sannhet" i disse dager? De færreste foreldre introduserer vel juleevangeliet på samme måte som julenissen, tannfeen etc?

Jeg hadde forøvrig ikke videreført hverken julenissen, tannfeen eller påskeharen til min niåring. Men han har heldigvis skjønt at dette selv, så det er et dilemma jeg slapp å forholde meg til. Det er mange år siden han spurte om julenissen finnes og jeg svarte nei.

I kirka. Hvis det er offentligheten.

Hondacrv skrev:

I kirka. Hvis det er offentligheten.

Eh, ja. Men der er ikke små barn uten at foreldrene eksplisitt velger at de er der.

rine skrev:

Lurer på om svarene hadde vært så entydige om det var Juleevangeliet det var snakk om.

Du mener det er et utbredt problem at ikketroende foreldre er usikre på om de skal la ungene fortsette å være kristne tilfelle de kan bli mobbet for det? Det høres ut som en SoMe-kampanje du kan selge til Frp, Krf og nå også Høyre i deres War on Christmas-kampanje.