Ammenytt på NRK i kveld

Miss Norway skrev:

Jeg kaller ammetåkens onde stesøster for ammejunkie. Det er dem som er så hekta på ammingen at de mister alt gangsyn og sunn fornuft og evne til å tenke selv og ta ansvar osv... En kollega hadde en venninne, også lege, som virkelig holdt på å sulte ungen sin ihjel i ren ammeaddiction. Hun SKULLE få det til, bare litt til, og IKKE MME nei! Barnefaren måtte fysisk fjerne ungen og ha hjelp til å holde rasende mor unna da han gav barnet MME på flaske første gang.

Been there, done that! I alle fall nesten. Jeg grøsser når jeg ser bilder av hvor tynn eldstemann ble før jeg lot alle håp og prinsipper fare og ga han massevis av MME. Men jeg var førstegangs, hadde lest meg blå på Gro Nylander og helsesøster støttet meg i at jeg kunne fortsette å prøve. Ungen var jo i alle fall ikke slapp og uttafor, trøster jeg meg med nå. Men nummer to fikk aldri bli så tynn nei!

Min svigermor forteller enda med tårer i øynene hvordan hun sultet sitt første barn. Hun ammet og ammet - for det kunne jo alle fikk hun høre, barnet skrek og skrek og skrek. Til slutt kom noen med en flaske mme. Bsrnet tømte flasken og enda en flaske og sovnet. For omtrent første gang på et par måneder. Fra den dagen fikk hun en ny baby.

Jeg kjenner jeg er noe enig med glitter jeg altså. Ja, det finnes endel helsesøstre som sier at det bare er til å amme og stå på så ordner det seg. Men likevel, jeg kjenner en drøss med kvinner med ammeproblemer som har gjort sitt beste og som likevel har dårlig samvittighet og det er jo helt meningsløst.

Jeg måtte gi noe MME ved siden av delamming fordi det bare ikke gikk at ungen skulle klare seg på det han fikk av amming, og det var jo en helt realistisk vurdering, det er da null og niks grunn for meg å ha dårlig samvittighet for det, uansett hva noen sier. Og det er jo ikke noen som sier direkte "Du er en dårlig mor, siden du sper på med MME fordi ungen holder på å sulte ihjel". Det er jo mye at man føler på usagte krav som kanskje faktisk er mye følt og ikke reelle.

Jeg skulle ønske det var nyansering mellom det å ikke kunne amme, men likevel kunne gi barnet sitt morsmelk via pumping...

Vi fikk ikke vesla til å ta puppen åkke som. Hun sugde feil - la tunga bakover, slik at melka rant ut igjen. Prøvde å hjelpe til med sugeteknikken, og var ut og inn av sykehuset flere ganger, men hun fikk rett og slett ikke i seg nok mat via puppen. For meg var det mer viktig at babyen fikk i seg mat, enn at hun måtte ligge til bryst. Selv med mating via flaske, tok det mer enn tre uker med "ned-dytting" av tungen før hun fikk riktig sugeteknikk. Da var det ikke snakk om at hun ville ha pupp... Ikke kom maten raskt nok, og ikke var det nok av den... Selv om jeg pumpet meg 5 ganger om dagen, fikk jeg ut maks 300ml til sammen på det meste (døgn). Resten fikk hun i MME. Da vesla var 3 måneder gammel fikk jeg bare ut 30ml, og da var "morsmelkeventyret" ute. I mellomtiden var både mor og barn fornøyd med pumpeordningen, og at hun fikk MM og MME via flaske.

Alt i alt har jeg ikke følt meg som en dårligere mor fordi vi ikke fikk til selve ammingen, men jeg kjenner at piggene fortsatt kommer ut når noen tror at vi ikke gjorde nok mht selve ammeprossessen. Jeg følte også at jeg til stadighet måtte forsvare og forklare at vi brukte flaske. Det kunne jeg godt vært foruten.

Vesla er nå 6 år, smart og fin og lite syk .

Esme skrev:

Men likevel, jeg kjenner en drøss med kvinner med ammeproblemer som har gjort sitt beste og som likevel har dårlig samvittighet og det er jo helt meningsløst.

Helt klart. Men om man ikke skjønner det selv, så kunne det kanskje vært fint med klare ord fra helsepersonell... Er jo utrolig hvor mye dill jeg ser folk (på nett) snakker med helsepersonell om mens de er gravide - så det burde jo være rom for litt slik prat i etterkant også.

Pelle skrev:

Helt klart. Men om man ikke skjønner det selv, så kunne det kanskje vært fint med klare ord fra helsepersonell... Er jo utrolig hvor mye dill jeg ser folk (på nett) snakker med helsepersonell om mens de er gravide - så det burde jo være rom for litt slik prat i etterkant også.

Når jeg var gravid med nummer to fikk jeg samtale med en jordmor på sykehuset som hadde som sin jobb å følge opp gravide som av ulike årsaker grudde seg til fødselen. Nå var det ikke fødselen men alt etterpå jeg gruet meg til, da. Men uansett, jeg fikk veldig god hjelp til å sortere tanker og følelser fra henne og jeg tror det var en viktig årsak til at akkurat samme ammeproblemer med nummer to opplevdes helt annerledes enn med nummer en. Det er jo tross alt sånn at tanker og følelser ikke alltid henger helt sammen. Jeg følte meg som en mislykket mor selv om jeg tenkte at jeg ikke var det.;)

Pelle skrev:

Helt klart. Men om man ikke skjønner det selv, så kunne det kanskje vært fint med klare ord fra helsepersonell... Er jo utrolig hvor mye dill jeg ser folk (på nett) snakker med helsepersonell om mens de er gravide - så det burde jo være rom for litt slik prat i etterkant også.

Jeg er ikke uenig i at det bør være mer informasjon og hjelp til det altså, det er stort forbedringspotensiale her. Og det burde være mer pragmatisk informasjon mer sånn type: "Om det er ok for deg å amme, så er det kjempefint og bra for barnet. Om du ikke får til å amme, prøv disse triksene og om det ikke hjelper så er det beste for babyen at den får nok mat og da skal du gi MME."

En brosjyre som alle fødende kunne fått og som hett "Nårskal man gi MME" eller noe slikt? Som kunne ha signalisert at noen ganger så er det riktigste valget å gi MME.

Ja, noe sånt kanskje.
Men jeg er jo en pragmatisker selv, så selvsagt har jeg sansen for dine forslag, hehe.

Eller at helsesøster sier noen rene ord når man forteller om hva man har prøvd. Feks at det kan gi depresjon, at man skal ha tid til kos også, at mors helse også er vikitg, foreslå å begynne med flaske, gi info om delamming/hjelpebryst osv.

Esme skrev:

Jeg er ikke uenig i at det bør være mer informasjon og hjelp til det altså, det er stort forbedringspotensiale her. Og det burde være mer pragmatisk informasjon mer sånn type: "Om det er ok for deg å amme, så er det kjempefint og bra for barnet. Om du ikke får til å amme, prøv disse triksene og om det ikke hjelper så er det beste for babyen at den får nok mat og da skal du gi MME."

En brosjyre som alle fødende kunne fått og som hett "Nårskal man gi MME" eller noe slikt? Som kunne ha signalisert at noen ganger så er det riktigste valget å gi MME.

Veldig enig med deg!

Selv om forbedringspotensialet er kjempestort, og jeg hadde definitivt likt en slik brosjyre, så tror jeg man aldri kommer til å få balansen og informasjonen helt riktig. Hele den første tiden er jo veldig mange nybakte mødre ganske koko (meg selv included), og alt er bare følelser, grinings, tilknytning og ønske om at alt skal være fantastisk. I en sånn situasjon er det virkelig ikke lett å komme gjennom med informasjon som ikke blir tatt ille opp på en eller annen måte. Nettopp fordi denne perioden er så sårbar tror jeg mange er misfornøyd med helsesøstrene sine, fordi man ønsker at de skal være orakler, og bekrefte at det man gjør er riktig. Siden alles ønsker er helt forskjellige, noen vil at de skal ta kontroll og si at nok er nok, noen vil at de skal støtte mer, noen vil at de bare skal bekrefte, noen ønsker dem som infokanaler, noen som sparringpartere etc er det ikke så lett å finne den rette måten å behandle hver eneste mor på.

Det er nok sant. Men et sted å starte hadde jo ihvertfall vært at litt flere helsesøstre kunne litt om flasking og mme... I og med at det er det eneste lovlige stedet å få info. Takk og lov for flaskeposten, men er jo ikke alle som finner frem dit heller.

Pelle skrev:

Det er nok sant. Men et sted å starte hadde jo ihvertfall vært at litt flere helsesøstre kunne litt om flasking og mme...

Jepp. Problemet har kanskje vært at før flaskeposten så hadde man ikke noe uavhengig organ som kunne noe om flaskemating, de var knyttet opp mot produsenter? Også har man kanskje tenkt at siden det står info på pakkene så er det ikke nødvendig?

Flaskeposten burde få støtte fra helsedepartementet til å kurse helsesøstre.

glitterchick skrev:

Jepp. Problemet har kanskje vært at før flaskeposten så hadde man ikke noe uavhengig organ som kunne noe om flaskemating, de var knyttet opp mot produsenter? Også har man kanskje tenkt at siden det står info på pakkene så er det ikke nødvendig?

Flaskeposten burde få støtte fra helsedepartementet til å kurse helsesøstre.

Problemet er jo heller at produsentene ikke har lov til å gi informasjon i det store og det hele. Jeg skjønner dette med reklameforbud, men da jeg prøvde å søke etter info på HIPP sine hjemmesider så sto det ikke en gang på sidene at de produserte og solgte mme. Det blir rett og slett for komplisert.

Reklamelovgivningen er i seg selv ganske så normativ synes jeg. Hva er det som det ikke er lov til å reklamere for i Norge? Jo, alkohol, røyk og MME. Konklusjonen at MME = gift blir jo nærliggende for følelsesustabile og søvnløse fortvilte nybakte mammaer som ikke får mat i ungene sine. Jeg strigråt første gang jeg ga MME. Ulogisk ja, men ikke helt uten grunn.

Ja, det er via helsestasjonen man skal få info, produsentene har jo ikke lov. Og når de da enten ikke kan noe eller gir helt feil info, eller er imot å gi info - blir det jo helt på trynet.

Selv lurte jeg på forskjellen mellom Pre Nan Hy, Nan på apoteket og Nan i butikk. Ingen kan svare. Helsesøster visste ikke helt, internett gir ikke svar pga forbudt og produsenten har ikke lov til å gi meg info.

Mange med premature gir jo barna vanlig Nan. Det er jo synd, når det finnes spesial-mme for premature, tilpasset nettopp denne grunnen. Hjelper jo lite når ingen har kunnskap om det.

Jeg har ikke møtt så mye negativitet i etterkant. Men det kan ha med å gjøre at jeg er 'godt voksen', kan snakke for meg og at dette var barn nummer to. Og som enkelte påpeker her: jeg hadde rett og slett ingen dårlig samvittighet. Hvorfor skulle jeg ha det? Jeg hadde mistet de 7 første ukene av gutten min sitt liv, ved bare å eksistere. Jeg tok i mot han når det skulle ammes, og ga han fra meg så fort som mulig for jeg var alt for syk/sliten til å passe han selv. Som ikke-ammende og frisk fikk jeg jo endelig virke som mamma for gutten min.

Som redd, ung og usikker førstegangsmor er det lett å føle på et umenneskelig press tror jeg.

Denne snutten fra radio hadde vi oppe til debatt om metode i dag. Alle var vel enige om at det Nylander dugde best til, var hersketeknikker.

Min veninne løyg til helsesøteren at hun enda ammer når hun ikke gjorde det, forde hun ikke torte og fortelle at hun var begynte med mme, og at hun ikke fikk til ammingen, og det ikke var nåkk melk.
Hun følte det var flaut, og hun skjemtes å fortelle det, fordi di hadde maset sånn på henne om og prøve prøve prøve.
Jeg syntes sånt blir så feil. Så lenge barnet har det bra, og ikke sulter.

Men Pelle, nyfødt intensiv avdeling vet da forskjell på de forskjellige erstatningsformene? Jeg mener, vi regner jo daglig på ernæring til nyfødte og jeg har tabeller over innholdet i de forskjellige typene. Vi bruker jo veldig mange forskjellige typer MME til barn med svært forskjellige behov.

Men en slik brosjyre som legitimerer tillegg tror jeg er lurt. Veldig greit med økt kunnskap hos helsesøstre også, de bør da virkelig kunne dette? Jeg tror forresten det kommer en sånn brosjyre snart som skal gis ut sammen med ammebrosjyren man får.

Katta skrev:

Men Pelle, nyfødt intensiv avdeling vet da forskjell på de forskjellige erstatningsformene? Jeg mener, vi regner jo daglig på ernæring til nyfødte og jeg har tabeller over innholdet i de forskjellige typene. Vi bruker jo veldig mange forskjellige typer MME til barn med svært forskjellige behov.
.

Mulig det. Men det er da ikke slik at hvem som helst kan/bør ringe til nyfødtintensiven på nærmeste sykehus fordi det er kuriøse ting man lurer på? Det tenkte ihvertfall aldri jeg på, det var jo flere uker siden vi kom hjem da jeg hadde spørsmål (Jeg hadde ingen alvorlige bekymringer, var bare nysgjerrig på et par ting). Det er jo slikt man har helsestasjoner til.

En del med barn fra NIF ammer/pumper når de drar hjem, men må av ulike grunner slutte og gå over på mme relativt raskt. Da burde jo helsestasjonen kunne gi dem info om feks. Pre Nan Hy?!

(Jeg kunne jo for øvrig vært en vanlig mor som lurte på forkjellen på Nan fra apotek og butikk)

Pelle skrev:

En del med barn fra NIF ammer/pumper når de drar hjem, men må av ulike grunner slutte og gå over på mme relativt raskt. Da burde jo helsestasjonen kunne gi dem info om feks. Pre Nan Hy?!

Egentlig synes jeg de burde gått gjennom det der skikkelig med deg før du forlot sykehuset. At du starter med prenan-hy betyr ikke nødvendigvis at det fremdeles vil være riktig etter lang tid. Men jeg synes både apoteket som selger disse og helsestasjonen bør ha, om ikke direkte kunnskap, så noe å slå opp i som ga deg svar på de vanligste blandingene ja. Deriblant prenan-hy, den er ikke akkurat uvanlig. 🙂

Helsestasjoner bør også bli vant til at vi nå i mye større grad hos premature bruker MME i tillegg til morsmelk hos mange for å få nok proteiner til lengdevekst. Jeg vet endel får kommentarer på det også. (forøvrig et Nylander-sitat jeg må forholde meg til ganske ofte: det om at melken til enhver tid er tilpasset babyens alder og behov. Det gjelder nemlig ikke ekstremt premature babyer som har begynt å vokse til...).

Jeg er mao veldig for økt kunnskap selv om jeg også er veldig for at man fortsatt skal oppmuntre kvinner til å amme barna sine hvis de kan.