Har du sendt julekort/oppmerksomhet til fastlegen deres noen gang?

Har en fastlege som jeg nesten ikke husker navnet på. Ikke så ofte brukt, med andre ord.

Nei. Legen min er veldig ok og jeg har vært der mye med både lillebror og meg selv, men nei.

Anda skrev:

Med tanke på min fastleges fullstendige manglende empati og kommunikasjonsevner:

Signerer. Fastlegen min er en dust og jeg hadde skiftet hvis jeg hadde funnet ut den der kodegreien man tydeligvis må ha til Nav sine sider.

Nei, men kanskje om jeg hadde bodd i Aidensfield eller noe.

Nei, det har jeg aldri tenkt på, gitt, selv om jeg har en fantastisk lege som virkelig bryr seg og tar meg på alvor omtrent uansett hva jeg kommer for. (som tilogmed så at jeg hadde klipt meg selv om det var en evighet siden jeg hadde vært der.)

Nei, men vi har sendt et baby-takkekort.

Faren min avsluttet praksisen sin for fire år siden og får fortsatt julekort og oppmerksomheter fra noen av de mest trofaste pasientene han hadde. Nå var ikke han fastlege, men hadde spesialpraksis. Noen av de ivrigste gav hjemmelagede gaver, og det var alt fra broderte bilputer og løpere til hjemmesnekret kiste som var under juletreet. En brodert elg i solnedgang henger fortsatt på utedoen på hytta.

Har gjort det noen få ganger når det har vært noe ekstra i løpet av året. Sendte også med blomst

Nina skrev:

En brodert elg i solnedgang henger fortsatt på utedoen på hytta.

Den fikk hedersplassen altså 🙂

Jeg ga min fastlege et smykke når hun skulle ut i mammapermisjon. Hun er en helt fantastisk lege og har fulgt meg gjennom 2 graviditeter og mange tunge stunder gjennom de siste årene. Siden jeg har vært hos henne ofte synes jeg hun fortjente en liten "takk, og lykke til med ny baby". Vi sippet like mye begge to den siste timen..

Hattifnatten skrev:

Det å bli møtt på en god måte i telefonen når jeg ringer betyr veldig mye.

Enig, dette har så veldig mye å si.

I tillegg husker jeg jeg snakket med fastlegen min om noe som bekymret meg, han beroliget meg med at han ikke trodde det var noe farlig, og jeg sa at jeg ble mindre bekymret. Da sa han det hørtes bra ut, og at jeg bare måtte ringe igjen hvis det var noe mer. Denne holdningen synes jeg betyr så utrolig mye, at en ikke føler en maser liksom.

Jeg har heller ikke gjort det, samboeren var inne på det, vi har samme lege, men jeg følte det ble for privat.

Nei, det har jeg aldri tenkt på engang.

Jeg har levert noen flasker, men det var når han stilte opp eksra mye for meg langt mer enn en kan fovente.

Nei - fastlegen min har jeg overhodet ikke noe forhold til, annet enn at jeg alltid syns det er like moro å se panikken han får i øynene om jeg dukker opp med Lillemann.

Jeg har aldri følt for å sende noen oppmerksomhet til leger jeg har møtt, det eneste jeg har gjort et par ganger er å gi sykepleierne/legene blomster som gruppe etter lengre opphold, hvor vi har blitt tatt usedvanlig godt vare på. Jeg syns de trenger en oppmerksomhet på det viset. Men da, som sagt - som personalgruppe, ingen spesielt nevn, og dermed ingen glemt.

Ja det har jeg gjort. Vi har hatt samme fastlege til hele familien i 10 år nå og hun har vært helt fantastisk på alle måter. Og det har jo blitt noen besøk med 3 svangerskap med store plager i alle, sat barn som har trengt litt oppfølging etterpå. Hun følger opp på alle måter og strekker seg langt for å sørge for at vi har det bra! Og hun viser tydelig at hun setter pris på kortene.

Jeg har forresten sendt julekort til tannlegen vår også jeg! Hun byttes heller ikke ut!

Nei, det har aldri falt meg inn 😕

Min tidligere fastlegen bød i perioder så mye på seg selv at er kort har han fått. Vi har i spesielt en perioder hatt bruk for medisinsk ekspertise på spørrenivå utover å bestille time og han stilte opp med hjemmenummer og beskjed om å ringe når det var noe.

Men han tapte seg etterhvert og er derfor nå blitt tidligere.

Haugtussa skrev:

Nei, det er en sånn ting eg syns er virkelig snålt.

Haugtussa sa det.

Nei. Men ang. gaver og sånt, har de lov til å ta imot det fra pasienter da? Min mor jobbet i hjemmesykepleien en periode, og de fikk ikke engang lov til å ta imot ei konfekteske til jul.

Nei, jeg har ikke gjort det, og har heller aldri vært inne på tanken. Men hadde det vært spesielle årsaker til at vi hadde hyppig kontkakt, og hjelpen hadde vært utenom det vanlige, så ser jeg ikke bort fra at en oppmerksomhet hadde vært aktuelt.