Test om vitenskap og kvinner (Experimentarium)

http://www.the-twist-project.eu/da/iat/intro/?embed

Jeg fikk et helt ufattelig skuffende resultat, befant meg nesten helt ut til venstre mht resultat. Huff!! Og jeg som er feminist og greier!

Hva med andre?

For noe bullshit. Jeg gjorde dette hurtigere etter hvert som jeg fikk dreisen på det. Derfor ble jeg raskere mot slutten, når kategoriene var standardiserte.


Altså, jeg tror det er mye i hypotesen (alle husker vel historien om legens sønn som blir sterkt skadet og havner på sykehuset og mange etablerte feminister har gått fem på den), men denne testen er ikke satt opp på en måte som beviser det.

Polyanna skrev:

For noe bullshit. Jeg gjorde dette hurtigere etter hvert som jeg fikk dreisen på det. Derfor ble jeg raskere mot slutten, når kategoriene var standardiserte.


Altså, jeg tror det er mye i hypotesen (alle husker vel historien om legens sønn som blir sterkt skadet og havner på sykehuset og mange etablerte feminister har gått fem på den), men denne testen er ikke satt opp på en måte som beviser det.

Jeg er også litt her, samt at jeg har drukket et glass vin, noe som definitivt påvirker konsentrasjonsevnen. Likevel var det merkbart vanskeligere synes jeg, når humanoria var blandet med maskuline ord. Dog skal det også sies at jeg ikke er helt oppdattert på hva som er å anse som vitenskap og hva som er humanoria, så noe ville sikkert blit feil uansett.

Svak fordom mot at menn og arbeid hørte sammen, men jeg tror at om man hadde byttet rekkefølge på utføringen av testen ville det vært motsatt. Jeg er av typen som sliter når man bytter taster uansett hva det handler om, det første vil alltid ligge nærest å trykke.

Faktum er at bevissthet om kjønnsstereotypier påvirker resultatene våre.

Jeg hørte om (ja, jeg vet, dårlig kilde) et utrolig intessant eksperiment for en tid tilbake, der man sammenlignet resultatene av to matematikkprøver. Eneste forskjellen på testene var at på den ene var første spørsmål "Hva er ditt kjønn?" Det spørsmålet fantes ikke på den andre prøven.

På den prøven med kjønnsspørsmål, scoret jentene merkbart dårligere enn på prøven uten kjønnsspørsmål. Med andre ord var det nok å minne jentene om at de var jenter for at de skulle score dårligere i matematikk ...

Hvis noen ha hørt om denne undersøkelsen og har link, så tips meg gjerne.

Teofelia skrev:

Jeg hørte om (ja, jeg vet, dårlig kilde) et utrolig intessant eksperiment for en tid tilbake, der man sammenlignet resultatene av to matematikkprøver. Eneste forskjellen på testene var at på den ene var første spørsmål "Hva er ditt kjønn?" Det spørsmålet fantes ikke på den andre prøven.

På den prøven med kjønnsspørsmål, scoret jentene merkbart dårligere enn på prøven uten kjønnsspørsmål. Med andre ord var det nok å minne jentene om at de var jenter for at de skulle score dårligere i matematikk ...

Kan dette virkelig stemme? Er det så enkelt?

Jeg har alltid vært god i matte. Jeg har aldri tenkt på at dette er "på tross av mitt kjønn". Jeg har ikke vært like god i de andre naturfagene som kjemi, fysikk osv. Men jeg har alltid tenkt at årsaken til det er at jeg ikke synes det er så interessant, ikke at jeg har feil kjønn.

Det skal sies at jeg har hatt en oppvekst sterkt preget av foreldre (særlig en far) som har hatt et enormt fokus på kjønn. Eller snarere tvert imot: et enormt fokus på at ting ikke er kjønnsinndelt. Så når jeg var så flink i matte, så var det støtte på at jeg var god i matte akkurat som pappa og bestemor. Og overhodet ikke noe fokus på at jeg var flink i matte "selv om" jeg var jente. Når noen forsøkte å antyde noe rundt dette ble det veldig snart stille.

Jeg syns det var en morsom test, klart at fordommene våre slår inn når vi skal bestemme kjapt hva som hører hjemme hvor. Jeg har tydeligvis mest problemer med å plassere språk i humaniora, det er jo så mye matematikk i det.

Jeg har en mellomsterk fordom om at jenter og vitenskap henger sammen (og gutter og humaniora).

Jeg tok testen og havnet helt midt på. Det er rett og slett mulig at pappas oppdragelse har lykkes.

Tjorven skrev:

Kan dette virkelig stemme? Er det så enkelt?

Det er selvsagt ikke slik at alle reagerer på dette, og det er ganske sikkert resutater man bare kan observere på et større antall personer og ikke på individnivå.

Men det er hevet over en hver tvil at troen på egne resultat påvirker det faktiske resultatet, ja. Hvis noen eksplisitt og på overbevisende måte sier at "Dette er vanskelig for kvinner", så er det helt sikkert at kvinner vil gjøre det dårligere enn de ville gjort om de ikke hadde blitt fortalt det. (Det samme gjelder selvsagt også for menn.)

Et annet interessant eksperiment jeg ble presentert for (har ikke kilder her heller, men det hørte jeg om fra vedkommende som hadde utført eksperimentet) var igjen basert på to typer matematikktester: en gruppe personer, uten spesiell baksgrunn i matematikk, ble bedt om å ta en matematikktest. Testene ble rettet, og deretter fikk deltagerne beskjed om hvorvidt de hadde scoret bedre eller dårligere enn gjennomsnittet. Poenget var bare at de ikke fikk de riktige resultatene. Det som egentlig ble gjort var et testene ble rettet og loggført, og deretter ble deltagerne delt i to grupper, helt tilfeldig. Den ene gruppen (bedre-gruppen) fikk beskjed om at de scoret over snittet, den andre gruppen (dårligere-gruppen) fikk beskjed om at de scoret under snittet, helt uavhengig av hvordan de egentlig hadde gjort det. Deretter fikk alle sammen en ny mattetest de skulle gjennomføre. Nesten helt konsekvent fikk da deltagerne i bedre-gruppen bedre score enn de hadde fått på den første testen, mens deltagerne i dårligere-gruppen scoret dårligere enn på den første testen.

Og bare tenk på hvordan slikt kan påvirke ungene våre, hvis vi forteller jentene at "fysikk er jo ganske vanskelig" eller guttene at "jentene er jo ofte bedre i norsk og engelsk".

Nå husket jeg endelig kilden til det første eksperimentet om å oppgi kjønn på matteprøven. Det var noe jeg hørte Sheryl Sandberg si i et intervju, og hun nevner det også i den siste boken sin, Lean in: Women, work and the will to lead, som jeg for øvrig kan anbefale varmt.

Teofelia skrev:

Og bare tenk på hvordan slikt kan påvirke ungene våre, hvis vi forteller jentene at "fysikk er jo ganske vanskelig" eller guttene at "jentene er jo ofte bedre i norsk og engelsk".

Det er nettopp denne typen utsagn mine foreldre forsøkte å lære oss at var helt teite. Og akkurat det forsøker jeg å videreføre til egne barn også.

Knerten er fryktelig flink med tall. Når han får skryt for dette, så er det fordi HAN er flink med tall ikke fordi han er en gutt. Snuppa er også god i matte (selv om broren er langt flinkere på tross av aldersforskjellen), og skrytet går på henne og ikke at hun er god på dette på tross av kjønn.

Men det er veldig interessant å lese. Jeg hadde en del om dette da jeg studerte (forventningsstyring av arbeidstakere/kunder), og det er noe jeg er ganske bevisst på.

Til lykke! Du har ingen fordomme i forhold til at forbinde videnskab og humaniora med hverken mænd eller kvinder.


Midt på, og samme oppdragelse som Tjorven. Då er det bevist at det funker.

Tjorven skrev:

Det er nettopp denne typen utsagn mine foreldre forsøkte å lære oss at var helt teite. Og akkurat det forsøker jeg å videreføre til egne barn også.

Det er ikke bare foreldres uttalelser som ligger til grunn her. Jeg møter faktisk stadig vekk jenter (i 20-åra) som forteller meg at de hadde en lærer i ungdomskolen eller videregående, som sa rett ut at "jenter er ikke flinke nok i matematikk/fysikk/realfag". I 2013.

Teofelia skrev:

Faktum er at bevissthet om kjønnsstereotypier påvirker resultatene våre.

Jeg hørte om (ja, jeg vet, dårlig kilde) et utrolig intessant eksperiment for en tid tilbake, der man sammenlignet resultatene av to matematikkprøver. Eneste forskjellen på testene var at på den ene var første spørsmål "Hva er ditt kjønn?" Det spørsmålet fantes ikke på den andre prøven.

På den prøven med kjønnsspørsmål, scoret jentene merkbart dårligere enn på prøven uten kjønnsspørsmål. Med andre ord var det nok å minne jentene om at de var jenter for at de skulle score dårligere i matematikk ...

Hvis noen ha hørt om denne undersøkelsen og har link, så tips meg gjerne.

Her er en liste over noen referanser jeg fant, fra en gruppe som kaller seg reduce stereotype threat. Du finner sikkert den du leter etter eller tilsvarende, blant dem. http://reducingstereotypethreat.org/bibliography.html (Disclaimer: jeg har søkt opp referansene)

Teofelia skrev:

Nå husket jeg endelig kilden til det første eksperimentet om å oppgi kjønn på matteprøven. Det var noe jeg hørte Sheryl Sandberg si i et intervju, og hun nevner det også i den siste boken sin, Lean in: Women, work and the will to lead, som jeg for øvrig kan anbefale varmt.

..og du hadde visst funnet svaret du lette etter likevel. 😮

Professorer på medisinske faktultet lirer også av seg fraser om at jenter har vanskelig for konstruksjon, fysikk, mekanikk se ting i 3d etc. Så jeg tror nok at det hører med til ting som er greit å si. Og dette er menn som har tilgang på de jentene som har gjort det best i disse fagene på videregående.

Og når man snakker med andre foreldre hører man ofte utsagn som "hun er jo så opptatt av å gjøre det pent og er veldig skoleflink/gjør seg flid med leksene. Men hun er jo jente da, jeg forventer ikke det samme av han der *nikker mot lillebror*", så skoleforventninger knyttet opp mot kjønn er det helt klart. Jeg lurer på ved hvilken alder dette med jenter og tall gjør seg gjeldende som holdninger, det er ikke de første årene tror jeg.

Noe annet som er interessant er om prøvene kan bedømmes ulikt ut fra hva sensor vet om kjønn eller om de er helt idiotsikre i så måte. Det er jo endel forskning som tyder på at objektiv bedømmelse ikke finnes.

Teofelia skrev:

Det er ikke bare foreldres uttalelser som ligger til grunn her. Jeg møter faktisk stadig vekk jenter (i 20-åra) som forteller meg at de hadde en lærer i ungdomskolen eller videregående, som sa rett ut at "jenter er ikke flinke nok i matematikk/fysikk/realfag". I 2013.

Sånne lærere har jeg vært forskånet for.

Jeg husker at en av professorene våre på NHH kom med flåsete kommentarer om "blondinene på første rad som tok spesialisering i finans". Det var ikke så mange som gjorde det. Jeg var forresten ikke en av de blondinene. Jeg tok verken finans eller er blond.

Kanina skrev:

Her er en liste over noen referanser jeg fant, fra en gruppe som kaller seg reduce stereotype threat. Du finner sikkert den du leter etter eller tilsvarende, blant dem. http://reducingstereotypethreat.org/bibliography.html (Disclaimer: jeg har søkt opp referansene)

Å, supert! Mange takk. 🙂

Katta skrev:

Og når man snakker med andre foreldre hører man ofte utsagn som "hun er jo så opptatt av å gjøre det pent og er veldig skoleflink/gjør seg flid med leksene. Men hun er jo jente da, jeg forventer ikke det samme av han der *nikker mot lillebror*", så skoleforventninger knyttet opp mot kjønn er det helt klart. Jeg lurer på ved hvilken alder dette med jenter og tall gjør seg gjeldende som holdninger, det er ikke de første årene tror jeg.

Jeg kan finne på å si noe som dette, men med unntak av "hun er jo jente". Hun er bare en langt mer ordentlig og nøyaktig person enn den ganske vimete lillebroren. Men jeg ser på dette som forskjeller i personligheten, ikke som en kjønnsting.