Blir du lei deg hvis noen skriver noe negativt til deg på et diskusjonsforum ?

Jeg har bare vært på snart gravid, snart mamma, nybakt mamma og her inne, og tåler nok det meste som blir skrevet, Har kanskje ikke fått så mye negativt enda. men har en gang reagert med at jeg har blitt lei meg, såpass at tårene rant til og med, Det var på snart gravid, Jeg hadde akkurat mistet da jeg var 20 uker på vei, fosteret hadde vært dødt i 4 uker, Fortalte det der inne og ble velidg lei meg over noen av svarene jeg fikk der inne, det var noen som trodde jeg løy om dette fordi det ville blitt oppdaget på den ordinære ultralyden, sannheten var jo at jeg hadde hatt flere ultralyder tidlig i svangerskapet og hadde ikke time til den ordinære ultralyden før uken etter jeg mistet. forklarte det der inne, men alikevel var det flere som konkluderte med at dette bare var tull og ønsket meg god bedring for det kunne jeg virkelig trenge. Jeg var veldig sårbar akkurat da, og tårene rant faktisk da jeg leste de svarene.

Hvordan er det her inne, er det noen som har blitt lei seg over svar de har fått i en diskusjon ?
Synes det kan være litt vanskeligere å diskutere på nett enn hva det er iRL
her ser vi ikke reaksjoner, vet ikke hva andre tåler. (bortsett fra de som kjenner hverandre irl) Men jeg skriver ikke mer her inne enn hva jeg kunne sakt til en personen ansikt til ansikt, heller litt mindre kanskje, nettopp fordi jeg ikke vet hvordan den andre reagerer.

Det har hendt, ja.

Herregud, stakkars deg. For noen drittfolk.

Ja, det har hendt, man er da bare et menneske. Jeg er blitt veldig herdet av å vanke på forum i så mange år, i begynnelsen var jeg skikkelig porselen og tålte ingenting. Nå skal det mye til før jeg bryr meg, men om det begynner å gå skikkelig på person så klart man tar det til seg.

Det er klart at man kan bli lei seg på nett. Men vi aner jo ikke hvem som står bak de forskjellige nickene. I går sa en ernæringsekspert på tv bl.a. at unge mødre nå får masse informasjoner på nett. Hun sa at mange hører heller på ei uerfaren "skrulle" på nett, enn på henne som var erfaren og hadde dette som jobb. Det fikk meg til å tenke litt. Hvem står bak de forskjellige nickkene, og hvilken erfaring her de egentlig for å uttale seg?

Ja, det har jeg sikkert, way back then når jeg ikke var annet enn en fersk forumist og trodde at ordene på forum var det virkelige liv.

Det har jeg, og blir fortsatt, hvis noen med vitende og vilje ikke vil forstå hva jeg mener.

Alle har helt sikkert tatt ting til seg en eller annen gang på et eller annet forum.

Jeg har fått mitt på noen steder som alle andre har fått sitt på sine steder.

Det var en fryktelig trist historie!

Til "noens" forsvar har det vært en del utrolige historier på SM, så noen har nok blitt litt vel skeptiske. Men jeg synes det er langt over streken å si noe slikt til en som nettopp har mistet. Hvis man mistenker fake, får man bare holde seg unna tråden.

Jeg har ikke fått noen kommentarer som jeg har tatt personlig, men jeg har sagt noe som var litt for slemt selv en gang, som jeg gikk og kjente litt ekkelt på. Det var greit å få sagt unnskyld å få det ut av verden.

Selv tror jeg jeg er ganske tykkhudet, dessuten er jeg såpass privat at jeg sjelden deler ting her inne som jeg er følsom på. Man skal ha litt flaks for å få meg til å bli ordentlig lei meg, tror jeg. Men jeg vet ikke.

Jeg blir innimellom lei meg. Sånn som den tråden her inne om tidsklemma, hvor noen mente at det bare var å ta seg sammen og prioritere riktig. Greit for dem å si, men jeg føler tidsklemma som særdeles vanskelig og fikk vondt av at mine problemer ble bagatellisert på den måten. Jeg orket ikke en gang skrive noe ordentlig innlegg i den tråden.

Historien til Mor til 4 var jo helt grusom. Sånt går det jo ikke an å si.

Nei, jeg tror faktisk aldri noen har sagt noe til meg som har gjort meg lei meg på egne vegne, på et forum. Jeg tror det skal ganske mye til før jeg føler meg personlig såret av foruminnlegg. Jeg har blitt lei meg på andres vegne noen ganger, riktignok. Og det hender rett som det er at jeg blir sint.

Selvsagt.
Men etter å ha fått litt erfaring har jeg etterhvert lært litt om hva jeg ikke tar sjansen på å dele i et forum. Og jeg har blitt litt flinkere til å ta i betraktning hvem det er som sier hva også. Av noen forventer jeg rett og slett ikke det helt store.

Jeg har også blitt beskydt for å være fake. Det var vel noe med at jeg hadde for mange barn til å kunne ha tid til noe som helst annet (f.eks. å skrive på nett). Altså var jeg fake. Det hjalp jo ikke akkurat at jeg før Mette Marits tid valgte å dra hjem samme dag som jeg fødte og annonserte at "jeg fødte i natt", da.

Dengang syntes jeg det var kjedelig å få kommentarer som "verden vil bedras" etter innleggene mine. Jeg mistenker at jeg i dag ikke ville ha reagert like mye på det.

Nei har ikke opplevd noe veldig ille, ikke annet en at innlegg blir plukket og satt sammen slik at hele meningen min ble noe helt annet. Det er ikke så alright syns jeg. Er ikke så veldig flink til å ordlegge meg på papiret, så det hender jeg blir misforstått, men da sier jeg bare unnskyld og da ordner det seg som regel.

Mor til 4, den var jo vond da. Skjønner godt du ble lei deg da.

Husker jeg også fikk noen ekle pm på SM da jeg holdt på å få datteren min i uke 24. De forstod ikke hvordan jeg kunne være på nettet mens jeg lå på sykehuset, er litt vondt å ikke bli trudd.

Tror faktisk ikke jeg har opplevd ekle innlegg om meg som person på nett.

kie skrev:

Dengang syntes jeg det var kjedelig å få kommentarer som "verden vil bedras" etter innleggene mine. Jeg mistenker at jeg i dag ikke ville ha reagert like mye på det.

Det er ikke sikkert jeg ville gjort eller, den gangen var jeg ganske ny på noe diskusjonsforum, hadde ingen pc før på den tiden eller.
I dag er jeg nok mere herdet.

Jeg tror jeg er litt rar, for jeg anser f.eks min deltagelse på FP som en del av mitt virkelige liv. Det store skillet IRL og ikke IRL som mange prater om ser ikke jeg så tydelig. (Med mindre man gir seg ut for å være enn annen den den man faktisk er.) At man uttrykker seg forskjellig skriftlig og muntlig/sosialt dreier seg etter min mening ikke om hva som er virkelig eller ikke. Man oppfører seg ofte forskjellig etter hvem "hatt" man har på seg også. På fest med venninner oppfører jeg meg annerledes enn hjemme hos mamma f.eks.

Jeg har blitt småsåret et par ganger, men ikke noe som har skapt tårer. På vegne av andre har jeg derimot blitt sint og lei meg.

Skjønner godt at du synes det var ugreit å bli beskyldt for løgn da du mistet Mor til 4.

Nå har jeg hittil ikke opplevd noen "personlige angrep" så jeg kan egentlig ikke utttale meg. Noen ganger kjenner jeg at jeg kan føle meg sårbar kanskje, og litt såret. Nå vanker jeg mest på et lukket forum, og deler mye der.

Ja det har jeg. Jeg synes det er leit hvis jeg blir alldeles misforstått for eksempel og når jeg blir tillagt motiver jeg slettes ikke har. Jeg synes egentlig ikke det å ha vært mange år på ulike fora har gjort så mye for å beskytte meg mot det.

Historien du forteller mamma til 4 er jo bare trist. Det har versert mange rare historier, men at folk skal anta og tro noe slikt som de antydet til deg sånn helt uten videre er virkelig leit.

Nei, jeg blir ikke lei meg hvis jeg får negative tilbakemeldinger på noe jeg har skrevet.
Jeg er ikke så tungt inne i forumverdenen, bruker FP som underholdning.

Ja, det har hendt jeg har blitt lei meg over ting folk har skrevet på forum, og at det har gått inn på meg. Heldigvis ikke så ofte.

Ja, det har hendt. Både på egne og andres vegne. Jeg har ikke vært usatt for grove ting selv, men jeg har sett andre bli behandlet så dårlig at jeg har blitt sint og trist.

Ellers syns jeg Irma sier mye bra over her. Forumverdenen er en del av livet mitt, og jeg er meg ,her, som i andre settinger.