Å gje beskjed om små besøk

Jeg tar aldri med meg en førsteklassing hjem uten at jeg har klarert det med foreldrene.

Eg gløymte å sei at foreldrene har innrømt fleire gongar at dei har gløymt å gje beskjed sjølv om lillesøster har bedt dei om det. Ho går heim frå SFO sjølv kl. 15, og stopper då gjerne hos einkvan ein times tid for ho veit at me spiser kl. 16. I dag hadde ho visst avtalt å spisa der, for ho tok følge med deira 1. klassing heim. Men det sa då ingen til oss.

Ho veit godt at ho skal gje beskjed, og aller helst kome heim først. Men me må visst terpe endå meir på det. Kanskje eg må vera litt hard på at ho skal ringa til meg, og ikkje berre be foreldrene gje beskjed. Ho ber dei av og til sei i frå kva klokka er fordi ho skal heim til bestemte tider, men det er heller ikkje noko suksess. No har ho lært klokka, så det ordna seg jo sjølv.

Puslingen skrev:

Eg gløymte å sei at foreldrene har innrømt fleire gongar at dei har gløymt å gje beskjed sjølv om lillesøster har bedt dei om det. Ho går heim frå SFO sjølv kl. 15, og stopper då gjerne hos einkvan ein times tid for ho veit at me spiser kl. 16. I dag hadde ho visst avtalt å spisa der, for ho tok følge med deira 1. klassing heim. Men det sa då ingen til oss.

Det er litt uansvarlig, synes jeg. Jeg ville aldri tatt med meg en førsteklassing uten å klarere det med foreldrene på forhånd.

Cuyahoga skrev:

Det har aldri streifet meg å gi beskjed om at "ungen din er her". Jeg får heller aldri sånne beskjeder fra andre foreldre om mitt barn.

Samme her.
Hvis de er her til middag må de ringe hjem og spørre om det er greit at spiser her,
eventuelt så sender jeg en sms og spør.

Ungens oppgave å gi beskjed synes jeg.

Anne C skrev:

Jeg tar aldri med meg en førsteklassing hjem uten at jeg har klarert det med foreldrene.

Fikk ikke med meg at det var en førsteklassing, da hadde jeg nok ringt uansett ja.

Lillesøster går i 2. klasse. Det er kun når ho blir til middag at det er eit problem, ellers kjem ho jo heim og spiser. Me bur på ein liten plass der ungane går frå hus til hus, men eg synest uansett det er greit å få beskjed. Eg gir ikkje beskjed om ungar kjem her når dei ikkje har med ransel, men ser eg dei kjem rett frå skule/ SFO, sender eg ein sms.

Hvis lillesøster har lov til å bli med andre barn hjem så ville jeg utstyrt henne med mobil slik at jeg får tak i henne.

Jeg gir ikke beskjed til andre foreldre hvis eldstemann (2. klasse) får besøk med mindre vi vil invitere barnet til å bli til middag. (Men foreløpig blir de ikke med hverandre hjem etter skolen/sfo uten avtale.

Cuyahoga skrev:

Det har aldri streifet meg å gi beskjed om at "ungen din er her". Jeg får heller aldri sånne beskjeder fra andre foreldre om mitt barn.

Jeg har både fått slike beskjeder og sendt slike selv.

Puslingen skrev:

Ringer eller sender dere sms om de små har med vener heim frå skulen? For meg er det sjølvsagt, men tydeligvis ikkje for alle. Lillesøster har ein tendens til å gå til venninner etter SFO. Hos den eine får eg sms frå mor/ far og som regel beskjed om at ho har spist. Frå nr. 2 høyrer eg ingen ting. Greit at ho ofte er der, men er det så vanskeleg å sende ein sms? Blir litt irritert over at eg kjem heim til tomt hus og må begynne å ringe rundt.

Nei, jeg ringer ikke. Jeg forventer at barnet gjør det selv. Evt spør om å få låne telefon.

Jeg forventer heller ikke at foreldre skal ringe meg, men jeg forventer at sønnen min selv gir meg beskjed eller spør om det er greit. Og det gjør han. Skulle bare mangle.

Der er jo noe helt annet å ta med seg en ekstra unge fra SFO og det at unger selv går hjem til andre. Jeg ville ikke tatt med meg noen fra SFO uten at dette var avklart med foreldrene (de er jo ikke lov heller). Men som sagt, unger som dukker opp her på eget initiativ, forventer jeg normalt at har avklart dette med egne foreldre eller at de ber meg om å gjøre det. Dette er tilfelle med Snuppas venninner. Når det er sagt, så ville jeg nok spurt evt kompiser av Lillemann om de har avtalt med foreldrene sine, fordi han så langt ikke har hatt med seg andre enn de han har avtale med. Derfor ville jeg nok fort ha tenkt at det kanskje ikke var avtalt med foreldre.

Candy Darling skrev:

Min får ikke bli med andre hjem uten at det er avklart med begges foreldre.

Ikke her heller, og dukker det opp noen uten at det er avtalt sender jeg alltid sms. Har selv leitet halvhysterisk etter poden fordi han ikke har kommet rett hjem som avtalt....

Jeg har holdt på litt sånn med eldstemann når han og kompiser ble mer fri og gikk mer rundt alene men fikk/får aldri noe beskjed tilbake så jeg har sluttet med å si ifra..
Spør alltid gjesten om han har sagt ifra om hvor han er.

Gutten min er lært opp til å ringe når han kommer hjem fra skolen og uansett ringe om han er med noen hjem fra skolen. Det har gått overraskende bra, han er veldig flink til å gi beskjed.

Yngstemann og kompiser går ikke alene rundt enda.

Nei ingen gjør det. Her skal barna varsle foreldre selv.
Som regel starter slike besøkstyper med at de slutter på sfo, og da er de store nok til å bruke telefon. Beskjeden var enkel: 'du får være med hvem som helst hjem, bare du sier ifra'. Det gjør hun automatisk. Hun kan også numrene utenatt, så er mobil tom for strøm, låner hun noen andre sin. Det er ellers vanlig at mellom 16 og 17 blir barna hentet eller får beskjed om å gå hjem av egne foreldre. Jeg er faktisk ikke involvert i dette overhode, men kommer hjem, hilser og går i gang med middag. Alle spiser hjemme hos seg selv.

Poden i 2. klassd går på sfo, blir hentet, og alle besøk er avtalt på forhånd.

apan skrev:

Jeg tenker at dette må lillesøster klare å vite selv. Enten må hun gå hjem eller hun må be dem hun kommer til sende melding. De hun kommer til, tror kanskje at hun har spurt?

Dette tenkte jeg også.

Jeg hjelper små gjester til å huske tiden og gi beskjed. De mest vimete hjelper jeg når de er større også. Det er ikke SÅ lenge siden det kom en meget stresset pappa til en besøkende 10-åring for å hente gutten, og kunne fortelle at da jeg sendte "når passer det for dere å hente NN? Vi kan ellers godt svippe ham hjem?"-melding, så var det i grevens tid og hakket før panikk i heimen. Eller, det VAR panikk i heimen, for de ante ikke hvor gutten var. Da jeg hadde spurt ham "vet mamma hvor du er?" så svarte han ja, men han hadde MENT at "hun visste i hvert fall at jeg kanskje ble med noen hjem."

Det er vel ingen selvfølge at det er noen voksne hjemme heller? Eller er det det? Mine barn har ofte besøk uten at vi er hjemme. Men de er hakket større. De har imidlertid hatt det sånn siden andreklasse.

Katta skrev:

Det er vel ingen selvfølge at det er noen voksne hjemme heller? Eller er det det? Mine barn har ofte besøk uten at vi er hjemme. Men de er hakket større. De har imidlertid hatt det sånn siden andreklasse.

Mine og. Eller eldste, da. Mini går i første og er på SFO til jeg kommer hjem. Jeg henter, så besøk er alltid avklart. Eldste har huset fullt av unger til enhver tid, de får låne telefonen når de vil, og jeg prøver å huske å spørre om de har en tid de skal være hjemme. De som vil får middag, de har god kontroll på hvem som skal spise hjemme og ikke.

Eldste og vennene er født i 2005. De går hjem fra skolen selv (til fast tid, og i fast avtalte grupper) og er hjemme hos noen til foreldrene kommer hjem fra jobb. De underholder seg selv, finner seg ei skive/yoghurt/frukt om det trengs, gjør lekser sammen innimellom og går vanligvis hjem til sitt rundt middagstider. Dvs at jeg vet ikke hvor mange barn som er her når jeg kommer hjem, det kan være tre eller det kan være ingen. Sånn praktiserer de fleste det rundt her, og jeg har inntrykk av at det fungerer fint.

Eldste og vennene har stort sett mobiler, men de har de jo nesten aldri med seg, eller legger de igjen i gangen mens de leker på loftet, så det er litt bortkastet. Jeg synes ikke at det er krise at jeg ikke vet akkurat hvor hun er til en hver tid, og det samme tenker de fleste andre foreldrene i nabolaget.

Når jevngamle nabounger er her når jeg kommer hjem eller kommer på besøk på ettermiddagene så føler jeg ikke noe ansvar for å fortelle foreldrene det.

Dette ansvaret har jeg lagt helt og holdent på barna fra de var store nok til å gå til andre alene, så det ser jeg ikke på som noen selvfølge.

Nå er mine blitt store, men de har visst hvordan reglene er fra de var små.