Iset skrev:
Den der har jeg hørt altfor mange ganger, og jeg synes det er like provoserende (og trist) hver gang. 🙄
Vi kunne hatt lekkert stort hus, 2 biler og reist til Syden hvert år vi også, om jeg hadde jobbet 100 %. Men vi velger annerledes pga. ungen og de fremtidige barna. At folk velger å se mindre til barna og jobbe mer er helt greit om de trives sånn, men da må de jo ikke komme og klage på at de ikke har noe valg, når sannheten er at de aller fleste faktisk HAR det.
Ja, de fleste har nok et valg. Og for oss dreier det seg ikke om det materielle, men det at vi har behov for å ikke BARE være foreldre, men for å være oss selv, og for å være sammen med hverandre. Jeg har i alle fall innsett at jeg er en mye bedre mor når jeg får "realisere meg selv". Den moren som går hjemme har kort lunte, er misfornøyd og det går ut over mann og ikke minst barn. Når jeg jobber så har jeg ti ganger lengre lunte og er en mye mer tilstedeværende mor. Hvor rart nå enn det kan høres ut.
Nå skal vi få oss au pair. Det er IKKE for å se mindre til barna, men faktisk for å se mer til dem. For at ikke de timene vi har sammen skal måtte brukes til husarbeid etc (joda, vi skal fremdels rydde rommene sammen med ungene, de må jo lære å gjøre slik selv, de også

). Vi skal ha au pair slik at vi kan få trent etter at ungene er i seng, og ikke må trene i tur og orden på kvelden, den ene mens ungene er våkne. Og derav se mindre til hverandre også.
Vi velger å bruke tid på hverandre, fordi vi ser at det kommer ungene til gode. Skal vi fortsette det livet vi levde før, der jeg nedprioriterte min jobb og lekte "lykkelig husmor", så hadde forholdet vårt endt i skilsmisse fortere enn jeg hadde klart å uttale ordet.
Jeg elsker barna mine høyere enn alt, men jeg klarer fremdeles ikke å være KUN mamma. Jeg må være Valentina, og jeg må være min manns Valentina. Da blir jeg en god mamma med overskudd til barna mine!
Og jeg vet inderlig godt at ungene mine trenger mer enn bare meg.
Min samvittighet er hvit som snø når det gjelder ungene. De får masse kos, kjærlighet og oppmerksomhet. Og de har to foreldre som elsker dem, selv om de synes det er deilig å ha litt tid for seg selv og bare med hverandre også i ny og ne.
Jeg har innsett at det å leve livet gjennom ungene mine gjør meg dønn ulykkelig

. Jeg vil leve mitt eget liv, og la ungene være en stor del av det. For meg er det en forskjell. Som blant annet gjør at jeg ikke lengre har dårlig samvittighet fordi ungene ser tv to timer lørdags morgen, mens mamma og pappa forblir i sengen 😉 .