En liten litterær lek

Dette var en blandet og festlig tråd, dere kan det med å kuppe tråder folkens;) Og jeg digger det!

alfaCharlie skrev:

"Sleeping with the fishes" blir jo da et usedvanlig forvirrende uttrykk.

Det er vel nettopp det torsken spekulerer i, tror jeg. Og er han en sm-torsk så vil han sikkert fiskedaskes litt lett over halefinnen, tipper jeg. Det JEG lurer på er hvor han passer inn sammen med shitsuene i det rååååsa budoar-kjøkkenet...

Trådkupping? Dette er jo i høyeste grad en litterær lek!
(Fra engelsk: litter, boss)

Kif skrev:

Trådkupping? Dette er jo i høyeste grad en litterær lek!
(Fra engelsk: litter, boss)

Men vi må kanskje være forsiktige, for det var vel ikek dette Edvard'en intenderte med tråden sin.han ville jo at vi skulle dikte videre om shitsuene, altså de små hundene (som egentlig er forkledde alver?) og deres rike (rosa overlessede shabby chic-hjem) og han fyllesjuke Jonas som har drikket for mye sherry med bestemors venninne.

Hvis shitsuer hadde vært katter hadde nok Torsken hørt hjemme i den (uten tvil) rosa porselensmatskålen med blondekant.

Nå er ikke shitsuer katter, og jeg er like klok, men synes det er på tide med en hundevits.

Hva får man hvis man parer en bulldog og en shitsu?

Jo nettopp. Bullshit.

Jeg syns Edvard kan skrive videre på historien sin, jeg.

Hey Edvard! Rar eller ikke, forumtroll eller ei - du skriver bra, altså

Edvard ville vel at vi skulle skrive videre sånn som i påsekrimen vår. Men der var jo nickene fra FP med. 😀


http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=13206&highlight=P%E5skekrim

Ingenting slår vår påskekrim da. 😎

Dette er den merkeligste tråden jeg har ramlet innom. Merkelig, men uhyre underholdene. :venter på fortsettelsen:

Madam Mim skrev:

Men vi må kanskje være forsiktige, for det var vel ikek dette Edvard'en intenderte med tråden sin.han ville jo at vi skulle dikte videre om shitsuene, altså de små hundene (som egentlig er forkledde alver?) og deres rike (rosa overlessede shabby chic-hjem) og han fyllesjuke Jonas som har drikket for mye sherry med bestemors venninne.

Hei igjen
Edvard er ... forumtroll eller ei I denne setting har han presentert sin lekne side, som ikke nødvendigvis er hele Edvard. Han innser at han burde vært mer beskjeden, og skulle deltatt i annet enn sine egne tråder. Det er en viktig og forståelig korrektur fra forummedlemmer. Edvard må finne ut av akkurat dèt med seg selv...
Til Edvards shitsuer. De knabber helt sikkert forumtråder som hans egne, og vil elske Madam Mims interiørmessige plushbilder av hjemmene deres. Jeg tror de er ca 50 cm i høyde, og kan løpe fort

alfaCharlie skrev:

"Slutty chic" kunne nesten vært litt kult.

Edvard skrev:

Hei igjen
Edvard er ... forumtroll eller ei I denne setting har han presentert sin lekne side, som ikke nødvendigvis er hele Edvard. Han innser at han burde vært mer beskjeden, og skulle deltatt i annet enn sine egne tråder. Det er en viktig og forståelig korrektur fra forummedlemmer. Edvard må finne ut av akkurat dèt med seg selv...
Til Edvards shitsuer. De knabber helt sikkert forumtråder som hans egne, og vil elske Madam Mims interiørmessige plushbilder av hjemmene deres. Jeg tror de er ca 50 cm i høyde, og kan løpe fort

Så du innrømmer at du er et troll, altså. Fint, da slapp jeg å beskylde deg for det.

Edvard bør kanskje la være å omtale seg selv i tredjeperson, da det høres et smule pretensiøst ut.

Er det å omtale seg selv i tredjeperson en opp- eller nedtrapping fra å kalle seg selv "vi". ?

High five, lizzom.

Madam Mim skrev:

Å, jeg fant kanskje shitsuenes kjøkken:

Hjelpes.

Madam Mim skrev:

Edvard bør kanskje la være å omtale seg selv i tredjeperson, da det høres et smule pretensiøst ut.

Er det å omtale seg selv i tredjeperson en opp- eller nedtrapping fra å kalle seg selv "vi". ?

High five, lizzom.

Skal man først omtale seg selv i tredjeperson bør man ihvertfall være konsekvent.

Definitivt nedtrapping, forresten.

Tror kanskje dette er den merkeligste tråden jeg har sett her inne.

Edvard skrev:

I en mørk skog kom han til seg selv. Skogens rungende stillhet, dens dampende fuktighet, og eldgamle natur, omsluttet ham. Han ristet langsomt på hodet mens han kjente kulden gnage i alle lemmer. Et øyeblikk etter han våknet var han tidløs, rotløs, og uten identitet. Så klarnet langsomt tankene. Virkeligheten demret for ham som en stålaktig åpenbaring, som å ta et isbad, eller å bli skåldet i glodhett grisefett. Han likte ikke overdrivelser, men slike tanker fòr gjennom ham i det han satte seg opp med ryggen mot en knudret hard trestamme. –Jeg lærer, tenkte han. Det begynte å gry av dag over tretoppene og festen var sikkert forlengst over. I stedet for en varm seng, med Lena i armkroken, lå han her alene som en forfyllet fant, skjelvende og frostig.
Pling… det stod en alv foran ham: -Hva ønsker du deg, Jonas?
–Et glass vann, takk, sa han stille. Alver fantes da ikke…!
Han fikk et glass vann, og alven nikket mens han drakk. –Godt vann, ja? Fra ønskebrønnen i hjertet av drømmeskogen vår. Godt vann , Jonas?
Jo… Han nikket forundret og skeptisk Hvem var den lille skapningen foran ham…

Først la han ikke merke til den, revnen som dannet seg øverst i synsfeltet, den svarte revnen som startet med små tynne streker som bredte om seg lik et hurtigvoksende rotvev til en plante ... hit og dit, opp og ned pløyde de seg vei over det vakre bildet han så på. Det hele i en slik akselererende fart at han knapt oppfattet det før det hele var altomsluttende. Bildet krakelerte opp som flassende maling og avdekket en underflate.
Det honningfargede håret til alven som mykt bølget seg i vinden, fanget solstrålene gjennom tretoppene og fikk det til å skinne som gull ble sugd opp i stram hestehale. Spissene på ørene ble rundet av. De fuktige, lyserosa bydende leppene som før hadde kruset seg til et svakt smil med en anelse av ert ble erstattet med et langt mer sjokkert par, formet til en O som klar for et utrop.
Han kjente tydelig at den ru, grove trestammen ikke føltes ru mot ryggen hans, men kald og steril ... glatt som kirurgisk stål, uten evne til å gi varme.

Han kvapp så det skvulpet i glasset han holdt i hånden, fort slo han blikket ned som for å skjerme seg for det han nettopp hadde sett.
Han så en hånd holde om et vannglass, det måtte være hans egen hånd for han kunne tydelig kjenne dråpen med vann som trillet nedover hånden og hang seg på håndbakken, tung og truet med å slippe seg ned på den hvitedynen som lå stamt over han. En våt flekk åt seg alt utover på det hvite stoffet ...

Han stotret, følte han måtte si noe, prøvde fortvilt å samle tankekaoset som hoppet rundt i hodet hans, finne logikken i det som skjedde, forklare ... forklare ... forklare ett eller annet, om ikke annet til seg selv.

Snille Vito gjør som Edvard vil.

:lar mine bydende lepper kruse seg i et sarkastisk glis, mens jeg kaster på mitt halmballfargede hår:

Madam Mim skrev:

Snille Vito gjør som Edvard vil.

:lar mine bydende lepper kruse seg i et sarkastisk glis, mens jeg kaster på mitt halmballfargede hår:

Madam Mim skrev:

Snille Vito gjør som Edvard vil.

:lar mine bydende lepper kruse seg i et sarkastisk glis, mens jeg kaster på mitt halmballfargede hår:

Alt dette snakket om lepper får meg til å tenke på noveller fra de mer kulørte magasinene. Veldig mye mer kulørte. Nesten baaaare bilder, faktisk!

Madam Mim skrev:

Å, jeg fant kanskje shitsuenes kjøkken:

Aghh! Øynene mine! Øynene mine! :løper inn på kjøkkenet etter noe å stikke dem ut med:

Edvard er for øvrig en rar, rar, rar mann.