Spinnoff: legger du fram klær til ungen(e)? Hvor gamle er de?

Timar skrev:

Det handler vel mer om å unngå kamper som man uansett ikke vinner. Jeg fikk vel stort sett på 2-3 åringen min ullundertøy, men hvilken kjole eller skjørt hun tok på, hadde jeg ingen påvirkning på. Sånn i ettertid skjønner jeg ikke at jeg brukte så mye tid og krefter på å prøve å tvinge bukser på den ungen heller. Snakk om unødvendig kamp.

Dere med barn uten sterke meninger om klær, trenger ikke å kommentere, for dere aner mest sannsynlig ikke hva dere snakker om. Og vær glade for det! Perioden fram til jeg kapitulerte, var virkelig ikke morsom for noen av de involverte.

Jeg har helt glemt dette, men det var nok mye rare kombinasjoner for eldste.

Til seksåringen. Hun behøver virkelig ikke flere beslutninger å ta.

Tiåringen ordner selv. Gjorde det da hun var seks også.

Pebbles skrev:

3-4 år høres tidlig ut å slutte å hjelpe til med å finne frem klær? Det hadde ikke blitt mye fornuftige ullundertøy på lille frøken bling her i huset om hun fikk ansvaret for påkledning helt selv!

Det er svært sjelden det er krise, sånn på ekte, om det barn ikke har på seg det som er optimalt. Min har bestemt og valgt selv siden han var tre, noen ganger har han vært kald og da har han valgt annerledes dagen etter. Han har gått på skolen i pysj og i kjole, begge deler har gått helt fint.

Jeg tror at jeg la frem sånn ca ut andre klasse, og så begynte de selv. Husker ikke helt.

Vi har det relativt kaldt på soverommene, så de kledde på seg i stuen. Jeg la klærne bortover gulvet i riktig rekkefølge. Det var egentlig ganske morsomt.

Nå ordner de selv og ingen andre enn meg finner frem klær dagen før.

Toffskij skrev:

Vi gjorde det i småbarnsperioden da alternativet var endeløs ubesluttsomhet / krampegråt / vill trass om morgenen, og det hadde vi verken lyst eller tid til. Jeg husker ikke helt når vi sluttet, men det var kanskje sånn litt etter skolestart?

Samme her. Jeg orket ikke å ha mange valg tilgjengelig før kl. 0700 om morgenen.

Nå har de funnet frem og kledd seg selv i i noen år, minste er 2010-modell. Eldste har kledd seg helt idiotisk og uten å kaste så mye som et blikk på yr.no i flere år, og nå er nummer to på vei inn i samme fase. Men igjen, det er begrenset hvor mange kamper jeg gidder å ta tidlig om morgenen, og det er de som skal fryse eller bli våte, ikke jeg. De har forbløffende god helse, så de tåler å bli våte og kalde stadig vekk uten å dø.

De to eldste legger jeg ikke fram til. Det hender jeg passer litt på hva niåringen har på, da helst ift tur og slikt, men hun har egentlig kontroll selv.
Vi både legger fram og kler på minstemann. Han kan dog fint finne fram selv, men det er ikke en greie jeg driver med om morgenen. Antar han lærer seg begge deler før han blir 12 uansett.

Legger fram til alle tre, 2, 8 og 10 år. Dette er utelukkende av egoistiske grunner, det er jeg som vasker alle klær her i huset, og om de finner fram klær selv så er det nytt antrekk hver dag og et salig rot på badet av klær som er brukt en eller en halv dag og mye mer klesvask. De to store bryr seg ikke stort om hva de har på, og er også ganske treige om morgenen, så det letter logistikken at klærne ligger klare.

Men ser at det sikkert er på tide å kreve dette av eldsta, det får bli hennes nyttårsforsett for 2020;)

Legger frem til begge to (9 og 6) - de er treige nok om morgenen om de ikke skulle bruke en times tid på å dra et par plagg ut av skuffen i tillegg.

Jeg kan vel føye til at selv om jeg for lenge siden har sluttet å legge fram klær til dem, så betyr ikke det at jeg ikke passer på eller bryr meg om hva de har på seg. 12-åringene bruker å ha grei peiling selv, men det hender jeg gir dem beskjed om hva de skal ha på seg når det er turdag o.l. (som regel holder det å si "du må ha på turklær" - de vet hva det innebærer, men av og til må jeg minne om ullundertøy, lue og votter, og forsikre meg om at de har varm genser i sekken om de ikke har den på), eller at jeg ber dem om å skifte, evt ha med ekstra i sekken, hvis jeg ser de har på seg shorts og kortermet når jeg vet at det er meldt 10 grader og regn utover dagen. Og ser jeg at de har hatt på seg noe som ikke er rent, så gir jeg også beskjed om at de må skifte. Vi står opp og drar hjemmefra ca samtidig, derfor ser jeg om de har kledd seg helt tullete. Hadde vi stått opp til forskjellig tid hadde jeg trolig bedt dem finne fram kvelden før på turdager, og ellers bare tatt sjansen på vanlige dager.

14-åringen har full kontroll selv, og spør hvis det er noe hun er usikker på. Spørsmål gjelder da som regel yttertøy, om hun bør ha tynn dun, tykk vinterparkas eller skalljakke, avhengig av hvordan været blir, når hun ikke gidder å sjekke selv. Hun liker ikke å fryse og tar automatisk på ullundertøy, turbukse, varm genser og skalljakke når hun skal på tur (som er ganske ofte pga friluftsliv valgfag). Hva hun bruker til hverdags legger jeg meg ikke borti. De eneste diskusjonene vi fortsatt kan ha med henne gjelder anledninger hvor det er vanlig å pynte seg litt. Da føler hun pussig nok for å kle seg mindre pent enn hun gjør til hverdags, ser det ut til. Som i sommer da jeg måtte krangle for å få henne til å i det minste ta på olashorts og ny, fin t-skjorte da vi skulle ut og spise på restaurant i en spesiell anledning, i stedet for fotballshorts og utvasket t-skjorte, som hun insisterte på å gå i. Eller på Kroatiatur i forbindelse med besteforeldrenes gullbrullup, der hun hadde med pene klær, som hun brukte på bytur med sightseeing og shopping, men på selve festmiddagen ville hun ha joggebukse. Regner med det bare er en fase, og kommer av usikkerhet.

Input skrev:

Det er svært sjelden det er krise, sånn på ekte, om det barn ikke har på seg det som er optimalt. Min har bestemt og valgt selv siden han var tre, noen ganger har han vært kald og da har han valgt annerledes dagen etter. Han har gått på skolen i pysj og i kjole, begge deler har gått helt fint.

Der er ikke jeg. Ullundertøy og tynne ullsokker innerst, det er et must for en som skal være ute i barnehagen i timesvis for at hun skal holde seg tørr og varm. Utover det mikser og matcher hun som hun vil.

+1 på den. Ungene får ikke lov til å velge seg bort fra tørr&varm inntil de er store nok til at konsekvensene av det kun går utover dem selv. Det er ikke kult for de ansatte i barnehage og småskole når småungene som skal være ute ikke er adekvat kledd for trivsel, og det er ikke kult for meg eller jobben om jeg må være hjemme fra jobb pga syk unge pga feil bekledning.

Hva de nå velger å ha på seg utenpå, evt inni, det gir jeg beng i.

Ja, da ungene gikk i barnehagen og på sfo var jeg også nøye på det med ull under, vanntett ytterst og riktig fottøy etc. Ungene hadde heller ikke så sterke meninger da, når det gjaldt hva de skulle ha på seg av inneklær, så det var ikke så mange kamper akkurat om det. Men eldste var ekstremt sensitiv i forhold til ubehag, og ville ikke ha noe stramt, klumpete eller "ekkelt". Men ullundertøy gikk fint, så hun gikk stort sett i det innendørs til langt opp i barneskolen. Problemet var å ha på noe utenpå. Sko, votter, dress etc. Det var daglige raserianfall. Men det var jo ingen alternativ heller, sko må man ha (jo da, de kan få gå uten et lite stykke, for å kjenne på konsekvensen, men reelt sett, i barnehagen, eller når man skal ut noen timer i skogen, på lekeplassen, i akebakken etc, så kan man faktisk ikke la ungen slippe sko eller dress, så da må man ta kampen og bestemme).

Og enig med Mave, de dør ikke av å fryse en dag, men det er ikke særlig gøy for de som jobber i barnehagen å prøve å aktivisere en unge som bare står og griner og fryser. For ungene skjønner ikke at de holder varmen ved å bevege seg, så hvis de fryser blir de bare stående passive og sutre.

For oss har snarere "utfordringen" vært å få ham til å ha noe utenpå ulltøyet. Han gikk gjerne i bare ulltøy helt frem til 3. klasse.

Nei. De er langt uti tenårene begge to, så det tror jeg ikke ville fungert så bra. Har vel aldri "lagt fram" klær til dem i grunn, men har kommet med forslag da de var yngre, eller prøvd å sette stopper for hårreisende antrekk som hettejakke og Converse i øsende vestlandsregn...(med vekslende hell...)

Vi legger fram, mest av gammel vane og for å få litt fart på ting. De er 6 og 8, vi bør sikkert begynne å få dem til å gjøre det selv snart.

Gutt 14. Nei.

På ukedager hvor ungene er oppe i normaltid (rundt 0600), er hverken 4-åringen eller straks 9-åringen egentlig våkne nok til å finne frem klær. Minsta finner vi alltid frem til, mens Junior klarer stort sett å finne noe vettugt selv. Av og til må vi minne ham på ull under og slikt, men alt sånt klarer han fint å huske når han våkner senere i helgene, så han kan når han er våken nok. 🙂

Mine på 11 og 15 år finner frem klær selv.

Jeg reiste på husmorferie da minste gikk i 2. og eldste i 6. klasse. Når jeg kom hjem fant de frem klær selv, laget matpakke selv og la på plass egne klær. Fikk klar beskjed av far at nu skulle jeg ikke blande meg i dette mer. Jeg er en matche-freak, så knep øyene litt sammen en stund, men har gått seg bra til.

Samtale mellom foreldre og datter på 8 i dag. 5 grader, regn og kaldt. (8, snart 14 den ungen der altså!)

-Du, jeg ser faktisk magen din [når du har på den tskjorta der]
-Det er meningen!
-Det er for kaldt ute!
-(oppgitt blikk) Jeg har da noe utenpå! (en tynn, åpen skjorte ja. fortsatt, jeg ser magen din!)

Dette er den ungen som har hatt ansvar for å velge selv fra hun var knapt tre og klikket i vinkel for at mora hadde valgt FEIL TRUSE til henne. vi har veiledet i forhold til "noe under eller noe utenpå" ungen som gikk i ullundertøy og kjole i bhg har gått i ullundertøy og tskjorte og kort-kort shorts på skolen, og i dag altså hullete dongribukse (dahh, jeg har tights under! Jada, åletrang bukse, men klart hun har plass til tights under, trolig kan hun trekke den opp og ned uten å åpne knappen likevel også.... ), tskjorte som er videre enn den er lang så en ser hud over bukselinningen, og altså ei åpen løs bomullskjorte. Slutten av oktober og mora heller mer i retning av ull...

Men hun er på en måte nesten anstendig.... hun har ull og fleece på skolen om det blir kaldt. Og en skikkelig genser.

Jeg ser ikke helt frem til tenårene med den ungen der. Men så lenge hun kler seg innen rimlighetens grenser får hun prøve seg frem. (Og ja, vi styrer jo sånnsett hvilke klær vi kjøper, men vi kjøper minimalt med klær til henne, hun arver en sekk eller to med klær hver sommer av sin halvannet år eldre tante)