Baby på 13 mnd spiser lite

Heia!
Jeg har en jente på 13 måneder som i det siste (4-5 ukene) har begynt å spise veldig lite.
Hun gikk fra å spise grøt til frokost, varmmat til lunsj, snacks ut over dagen og grøt til kvelds til ingen grøt, ingen varmmat eller grøt til kvelds. Etter råd fra helsesøster, har vi begynt å gi brød med pålegg til frokost og kvelds, og det vi spiser til lunsj/middag, men det går heller ikke så greit. Er vi heldige får vi i henne noen biter av brødet til frokost, og til lunsj/middag spiser hun nesten ingenting. Vi prøver å distrahere henne med leketøy, eller ved å ta henne ut av stolen og heller gi litt og litt mens hun enten leker på gulvet, eller ser reklame på TV (hun elsker reklame!!😃) Vi har prøvd alt! Gitt henne forskjeløigr typer pålegg, forskjellige typer varmmat osv...men ingenting ser ut til å funke.
Heldigvis drikker hun fortsatt MME, og det drikker hun en del av ila dagen (alt fra 400-600ml). Hun er i strålende humør og veldig aktiv, men vi skjønner ikke hvordan, da hun spise så lite... Hun har ikke gått ned mer enn 100 gram ila disse ukene.
Er det noen der ute som har vert bort i det samme, og som kan komme med gode råd og tips.

Min yngste var aldri skikkelig sulten, ikke før han var to år. Det var slitsomt å lirke og lure, veie ham, han gikk opp og ned i vekt en lang periode. Nå hadde han også matallergier og det kan ha ført til spiseproblemer sa ernæringsfysiologen på sykehuset. Han fikk også mme, nutramigen, og brukte det faktisk til han var over 5 år for å få i seg nok næringsstoffer og fordi han likte det så godt. Han var også svært kresen frem til han begynte på skolen. Da gikk ting seg litt mer til og han smakte på mer og mer.

Tipsene vi fikk fra ernæringsfysiolog var å forsøke å smake på mange ulike ting, tilby og ikke gi opp. Ha olje eller smør i maten, fløte eller melk for å øke på med næringsstoffer. Han spiste lite middag lenge, saus var farlig, alt skulle være tørt. Pålegg er fremdeles vanskelig, det går i syltetøy, av og til nugatti, ostesmørbrød eller agurk på skiven.

Forsøk å ikke stresse med det og la måltidene være så hyggelige som mulig (jeg vet det er vanskelig, en periode gruet jeg meg til hvert måltid med ham).

Nå er det veldig varmt, kan det ha noe å si?

Hvis helsesøster ikke tror det er grunn til alarm, så ville jeg prøvd å stresse ned en periode, tilbudt mat, men ikke presset. Det er UTROLIG fort gjort å havne i en situasjon der mat blir bare mas og press og negativt. Eller der hun forventer sirkus for å spise...

Prøv å la henne sitte til bords når dere spiser, legg mat i biter foran henne og la henne putle på med sitt, mens dere spiser og prater om andre ting (både med henne og hverandre). Spiser hun så er det fint, men ikke gjør noe ut av det.

Den hvite ikeastolen med brett foran er GENIAL i denne fasen, for man bare strør litt mat utover brettet, og lar dem herje på.

Legg biter rett på bordet foran henne, eller på et plastfat. Vær forberedt på gulvvask, men ikke stress med det. Å søle og slippe er også å lære.

All mat som kan deles i biter er tipptopp. Biter av fiskekaker, biter med brokkoli, blåbær, jordbær i biter, fruktbiter (små nok!). Brødskiver i terninger. La henne få kose seg med å kjenne på konsistens, lukte, søle, smake, spytte ut, prøve igjen.

Tenk at det som er viktig nå er å bygge glede rundt mat, så kommer spisingen etter hvert. Fortsett å bruke helsestasjonen for å følge opp at hun ikke går mer ned i vekt. Drikk masse i varmen! Isbiter er gøy!

Det er også supert å sitte til bords og spise med andre barn! Om hun ikke går i barnehage, så prøv playdates som også innebærer at de spiser sammen. På samme måte som nevnt over.

Gode tips fra Polyanna. Og enig i at den hvite stolen med bord fra Ikea er super. Har noen bilder av min sønn der hele han er rød av bær i fjeset og den hvite stolen er også rød av søl.

Nå kom jeg på vannmelom! (Pga et bilde som det du nevner, millact. )

Det trenger du ikke dele i biter, bare gi en stor "båt" og la henne gomle i vei. Det er ikke så kaloririkt, men gir spiseglede!

Ikke stress med det. Ingen av mine spiste noe særlig før de klarte å spise vanlig mat selv. Jeg så med forundring på andres barn, som gapte etter ene skjeen etter den andre av både grøt og middag. Mine har ikke spist en vanlig porsjon barnegrøt til sammen en gang. Mitt tips er å gi store biter av vanlig mat, og la dem holde i hånden og spise selv. Det går forbausende bra, de satte faktisk aldri noe i halsen. I den alderen handler det mye om å kjenne på smaker og konsistenser, og langt mindre om å få i seg mengder av noe. Det går virkelig helt fint!

Alle mine har nektet å bli matet, men vært fornøyde med å få spise selv. Alle tipsene til Polyanna er supre. Når kan man begynne med egg? Omelett skåret i strimpler, pastaskruer (fullkornspasta så får du fiber også) brød, grønnsaker og cereals (havrefras, cheerios) var favoritter her.

Min jente på 14 måneder spiser mindre i perioder med tannfrembrudd. Kanskje det er noe slikt på gang. Da er det mme og grøt det går i. Grøten må da spises foran tv-en, ellers blir det bare tull.

Tusen takk for gode tips og råd alle sammen. Må si jeg er lettet over at det er andre som har slitt/sliter med det samme. Der har vert en veldig vanskelig, frustrerende og bekymringsfull periode. Selv om hun er i godt humør og aktiv, kan man ikke noe for å bli bekymret over hvor lite hun får i seg.
Hun har sittet i stol med brett fra hun har kunnet sitte selv, men i dag tok vi den vekk da vi trodde hun kanskje følte seg langt unna bordet... Funket ikke helt det heller, for da skulle hun leke med det som var flran seg - altså alt annet enn å spise.
Hun spiser godt med frukt, uansett om det er i små eller store biter, så det er jo noe da 🙂

Litt usikker på om det har noe med varmen å gjøre, da det har pågått en god stund før hetebølgen oppstod, men kan jo hende at den har blitt verre siden den kom - jeg selv spiser jo mindre pga varmen.

Uansett, fra det jeg leser fra dere, er hoved meldinga å slappe av og ikke stresse med det! Skal prøve så godt jeg kan, selv om det kan bli vanskelig til tider 🙂

Min gutt gjorde det samme da han var rundt 10 mnd og det viste seg å være en ganske alvorlig forstoppelse, selv om han hadde bæsjebleier nesten hver dag. Antagelig er det ingenting å bekymre seg for, men jeg er glad vår helsesøster sa at det koster lite å få legen til å se på det. Sønnen min gikk ned ganske mye i vekt.

Ellers er jeg enig i at det er viktig å ikke stresse og gjøre mat til noe kjipt.

Ja, jeg tenker det er veldig greit å poppe innom helsestasjonen i blant i sånne perioder, både for å bli beroliget og å plukke opp om det er andre ting. Og ellers ikke stresse når man er hjemme.

(Min jente spiste heller omtrent ikke en eneste skje med grøt eller babymiddag. Husker at jeg kunne lage sånn grøt som blandes med morsmelk bare ved å melke noen stråler rett i en kopp, for det var ikke vits i å lage mer enn en skvett uansett. Men da hun fikk PØLSE, første gang, derimot, på 1-årsdagen sin, da spiste hun med begge henda!! Men mye mat ble det ikke før vi sluttet med amming da hun var vel nærmere halvtannet...

Jeg pleide å blande grøten tykkere enn anvist å la ungen spise grøten selv. Med fingrene.

Floksa skrev:

Jeg pleide å blande grøten tykkere enn anvist å la ungen spise grøten selv. Med fingrene.

Jeg signerer alle råd om å stresse mindre, og la barnet få prøve å spise (grise med maten) selv.

Mine barn har heller aldri spist særlig mye. Hos oss har vi hele tiden fokusert på å servere variert mat. De har heldigvis smakt på det meste og likt mye forskjellig, men særlig i småbarnsperioden har de gjerne spist en av bordets tilbud om dagen. Broccoli den ene dagen, pastaskruer den neste, så litt fisk etter det. Aldri mengder, og flere dager og måltider kunne vi ikke fatte at de fikk i seg noe som helst. Det er lett å bli litt stresset når man ser andre barn sluke alt de får tildelt og bli gode og runde.

Ettersom de har blitt større (nå 13, 10 og 5) har jeg lært meg å sette pris på at de har kontroll med egen metthetsfølelse. Så lenge ungene er friske og raske og vokser etter sin egen kurve, blirperioden hvor man stresser med for lite mat forsvinnende liten sammenlignet med den perioden andre kanskje må gå inn og i større grad begrense matinntaket til barna. 5-åringen kan fortsatt leve på luft og kjærlighet og bli "mett" etter to tygger middag. Det går rykter om at hun spiser godt i barnehagen, og i perioder legger hun i seg som om det ikke finnes bunn. Jeg har akseptert at hun kontrollerer dette selv (så lenge hun ellers er frisk og glad).

Vi har vert innom helsestasjonen og hos barnelegen som er der i blant. Det er ikke ofte jeg sier dette om leger, men han var rett og slett ubrukelig. Han mente det bare var en periode hun gikk gjennom, og det gikk nok over etterhvert. Han skulle sjekke hals, nese og ører, men "glemte" det visst. Helsesøster var det heller ikke noe hjelp å få av. Hun sa bare at vi skulle pynte på maten for å gjøre den mer interessant. Men hvor lenge skal man holde på med det? Hun kan jo ikke bli vant med å få bær eller frukt i hver rett hub får servert, dessuten plukker hun bare ut frukten/bærene og spiser de, og lar resten ligge.
Etter at dette pågikk i flere uker , tok jeg henne med til fastlegen. Han tok en nøye sjekk og fant ut at hun hadde tette og hovne slimhinner i nasen og trommehinnene i øret var ikke klare (som når du får dugg på vinduet). Dette mente han forårsaket at hun spiste lite. Hun fikk Rinox nesedråper i en uke og det hjalp litt på humøret hennes, da hun også har vert ganske misfornøyd og gretten til tider. Men spisingen har ikke blitt bedre. Men jeg har lært å ta det med ro og ikke tvinge i henne mat og gjøre måltidene til en kamp.

Femåringen min har og vore ein sånn som ikkje vil bli mata. Så eg støtter dette med å legge maten i terninger på bord/plate foran henne. Vi brukte brett til tripptrappstolen lenge.

Min er framleis slik at det varierer kor mykje han spiser. I perioder er han nesten umettelig (i går spiste han eit halvt brød til kveldsmat!), i perioder veldig småspist. Rådet vi har fått, er at så lenge han ikkje går ned i vekt og ikkje verkar slapp, er det greit å la han regulere sjølv. Eg ser klar samanheng mellom perioder med høg appetitt og vekstspurter.

Det er og eit poeng å hugse på at magen til slike små ikkje er så stor. Med det grunnlaget som MME-en gir, kor mykje er det rimelig å forvente at ho spiser i tillegg?

Hei "nokon" 🙂
Ja, det er et kjempe godt poeng! Kanskje jeg burde gi henne mindre mme? Hvor mye bør man gi egentlig? Det står jo at man ikke skal gi mer enn 5dl vanlig kumelk for dagen, men hvor mme har vel kanskje mer næring og man trenger da mindre av det?

Trenger hun fortsatt MME?

Jeg ammet mine til de var ca ett år og de sluttet av seg selv. Etter det har de fått vanlig melk og vann til drikke, i tillegg til det de har fått i seg av vanlig mat. Det er sikkert lurt med en gradvis overgang her, mener selvsagt ikke at du skal kutte ut MME fra en dag til en annen (og aner ikke hva årets anbefalinger sier).

Miaga skrev:

Hei "nokon" 🙂
Ja, det er et kjempe godt poeng! Kanskje jeg burde gi henne mindre mme? Hvor mye bør man gi egentlig? Det står jo at man ikke skal gi mer enn 5dl vanlig kumelk for dagen, men hvor mme har vel kanskje mer næring og man trenger da mindre av det?

Viss eg hugser riktig, trur eg vi fasa ut MME ved å la Ungen spise vanlig mat først og deretter fylle på med MME etterpå, i overgangsperioden. Eg hugser vi styra litt med det då han var 10-11 månader, og nærma seg barnehagestart. Då blei vi råda til å tilby fast føde først, og heller supplere med melk viss han ikkje blei mett.

MME er mykje meir næringsrikt enn kumelk, ja.

Man blir mett av mme. I den alderen tror jeg våre barn kun fikk mme på flaske til kvelds. Så tynnet vi den mer og mer uke for uke, så sluttet de.