Hva trenger man for å komme inn i USA?

Pepper Lemon skrev:

"How come you're not wearing any gold jewelry?"

Høh? Hvorfor spurte de om det?

Milfrid skrev:

Jepp. Ungene og jeg stod 2,5 timer når vi skulle til Houston sist.

Men fyren var supervennlig da vi kom fram. Null spørsmål, bare "welcome back".

De siste gangene jeg har vært i Houston har jeg gått igjennom immigrasjonen på 5 min. Og hver gang har de vært relativt hyggelige.
Det beste var vel det året vi reiste på "bryllupsferie" bort, og mannen i skranken så på mannen min og sa ironisk "You can tell your husband that he will not be needing that jacket outside..." Mannen min hadde på seg en relativt tykk jakke, og utenfor var det 40 grader. Jakka ble ikke brukt, for å si det fint.

Forresten var de ganske festlige da jeg var der i fjor og fikk de vanlige spørsmålene om jeg var gift, hadde barn osv. Jeg svarte bekreftende på begge deler, og damen spurte om hvor mange barn og alder. Jeg svarte at jeg hadde tvillinggutter på 2 år og hun utbrøt kontant "Oh my! ENJOY your vacation! You sure need it!"

Mex skrev:

Vi hadde bare rundt 10 dollar i cash når vi kom, og vi fikk hundre og ørten spørsmål om hvordan vi skulle klare oss i 2 uker.

Akkurat det samme gjorde jeg, ærlig som jeg var hadde jeg skrevet at vi hadde med $10 for en familie på 4 for en ferie på 5 uker. Vi hadde jo x antall VISA og Mastercard. Men det var ikke bra ansett akkurat. Og erfaring tilsier at det hadde vært lurt å ha med litt mer også, for de bagasjebærerene som du nesten ikke klarer å unngå, eller drosjesjåfører eller hva har du blir rimelig snurte når de ikke får mer enn $1 etter å ha sjauet 8 tunge kofferter gitt!

maggypop skrev:

Sjekk også sidene til flyselskapet. På SAS sine sider må man fylle ut noe greier til TSA minst 72 timer før avreise ( i tillegg til ESTA) om første overnattingssted, og eksakte navneopplysninger, kjønn og alder. Dette skal matche info i passet.
Passene bør være fra 2005 eller senere.

Man må fylle ut APIS (Advanced Passenger Information) hos alle reisebyråer, tror jeg.

Sist jeg var gjennom immigrasjonen ble jeg spurt om return itinerary - noe jeg ikke har tenkt å vise der før, og dermed ikke tenkt at det var lurt å ha med. Heldigvis hadde jeg mailen med reiseplanen min liggende på telefonen, så jeg kunne vise ham den. Men det kan være lurt å ha med i papirform. Og vær forberedt på rare spørsmål, ja. Jeg fortalte at jeg skulle besøke søsteren min og ble spurt om alt mulig om henne.

Hobbes skrev:

Man må fylle ut APIS (Advanced Passenger Information) hos alle reisebyråer, tror jeg.

Sist jeg var gjennom immigrasjonen ble jeg spurt om return itinerary - noe jeg ikke har tenkt å vise der før, og dermed ikke tenkt at det var lurt å ha med. Heldigvis hadde jeg mailen med reiseplanen min liggende på telefonen, så jeg kunne vise ham den. Men det kan være lurt å ha med i papirform. Og vær forberedt på rare spørsmål, ja. Jeg fortalte at jeg skulle besøke søsteren min og ble spurt om alt mulig om henne.

Når en skal besøke familie så får en masse spørsmål. Det får jeg også hver gang jeg reiser til broder'. Hvorfor han er i Houston, om han er gift, hvilken nasjonalitet hun er, har de barn, har han jobb osv.
Helt normalt.

Taien skrev:

Når en skal besøke familie så får en masse spørsmål. Det får jeg også hver gang jeg reiser til broder'. Hvorfor han er i Houston, om han er gift, hvilken nasjonalitet hun er, har de barn, har han jobb osv.
Helt normalt.

Dette var første gangen jeg ble spurt om masse greier om henne spesielt. Har vært hos henne en del ganger opp igjennom. Ikke en gang da jeg reiste til henne seks dager etter 9/11 for å bo et halvt år ble jeg stilt så mye spørmsål.

Foruten pass og ESTA er det kjekt å ha noen dollar i lomma.

Når vi ankom Newark, New York, var vi spente for vi hadde blitt advart om mye kø og venting, utspørring og merkelige spørsmål. Overraskelsen var derfor stor da det ikke var hverken kø eller utspørring. En meget blid og hyggelig mann jobbet effektivt og kjapt.

Gardermoen derimot, der får jeg fnatt hver gang.

Ingen lang ventetid eller merkelige spørsmål da vi gikk gjennom passkontrollen i Seattle i sommer. Kjapp kø, sjekk av pass, fingeravtrykk og fotografering av oss voksne og videre til "agricultural control" eller hva de nå kalte det. Mannen foran oss i køen forresten ble fratatt grillpølsene sine

Da vi reiste over for to år siden så var det elektroniske pass og ESTA som var det viktigste. Vi ble også anbefalt å få med internasjonale førerkort, just in case. Det skulle egentlig ikke være noe problem, men for å være på den sikre siden.

Vi reiste med Lufthansa via Frankfurt og opplevde ikke problemer i det hele tatt. Det var mange kontroller i Frankfurt før vi fikk gå ombord, men det gikk kjapt og effektivt. Ved ankomst Miami så gikk det også kjapt. Null spørsmål og bare hyggelige mennesker overalt.

Hjemreisen gikk på samme viset. Kjapp og grei innsjekk i Miami. Måtte da gjennom en sånn nakenscanning, men det gikk problemfritt. Må si jeg ikke merket så mye forskjell på å reise til USA kontra andre land.

Driver du innen landbruk med dyr anbefaler jeg deg å kjøpe nye sko, de er ganske rigide på smittefare og du må inn til ekstrakontroll. De som satt sammen med oss på flyet i fjor brukte lang tid og måtte igjennom ekstra scanning på eget rom. Da var det sko og klær de bar på seg som måtte sjekkes ekstra nøye. Det får du spørsmål om på det blå skjemaet du må fylle ut på flyet.

Dersom dere har samme etternavn holder det med å fylle ut ett skjema, har dere ulike må det fylles ut ett pr pers med ulikt etternavn:

Jeg måinnrømme at jeg svarer nei på alt og at eg har null dollar med meg og jeg har aldri fått noen spørsmål om hvorfor jeg ikke har det. Jeg har som regel med meg sjokolade og makrell i tomat, men det skiver jeg ingen steder. Hadde jeg jobbet på gård hadde jeg jammen holdt kjeft om det og. :uærlig:

Det er en tenåring som reiser alene. Noe mer vi må tenke på da?

Tenåringen kommet til å få mange spørsmål om han eller hun er helt, helt, helt, helt sikker på at ikke planen er å bli igjen i USA som ulovlig nanny. Da er det lurt å kunne si noe om hvilke planet man har til høsten, hvorfor det er helt uaktuelt og at USA hadde vært et spennende land å studer i, men at det er viktig at man da søker på riktig måte. :erfaren:

Og reiser man som mann alene med tenåringsbarn må man være forberedt på gravende spørsmål om barnas mor er klar over at han reiser med barnet.

Hyacinth skrev:

Høh? Hvorfor spurte de om det?

Det var tydeligvis forventet ut fra hvilken bransje jeg jobber i. Jeg har fått mange rare spørsmål i immigration. Ingen skumle eller vanskelige, stort sett bare artig å besvare.

Milfrid skrev:

Jeg måinnrømme at jeg svarer nei på alt og at eg har null dollar med meg og jeg har aldri fått noen spørsmål om hvorfor jeg ikke har det. Jeg har som regel med meg sjokolade og makrell i tomat, men det skiver jeg ingen steder. Hadde jeg jobbet på gård hadde jeg jammen holdt kjeft om det og. :uærlig:

Mamma og pappa reiser ca. en gang i året, og har gjort det de siste 15 årene. De har alltid med godis til Søster. De har alltid oppgitt hva de har hatt med og sånt, bortsett fra en gang. Den ene gangen ble koffertene deres sjekket, og de ble tatt med på 3. gradsforhør på bakrommet. Som om de hadde smuglet inn kokain. Fordi de glemte å oppgi noen poser Cheez Doodles og Melkesjokolade...

Jeg reiste sammen med eldstemann 2010, vi ble bare spurt om adressen i Usa , og det hele gikk rimelig raskt . Ikke har vi samme etternavn , hadde kansje et par dollar i lommen og hadde kun et par øredobber av gull .

Tjorven skrev:

Og noen ganger trenger man god tålmodighet.

Det kan nemlig ta VEEEEELDIG lang tid å stå i kø foran immigrasjonsstranken.

Ja, vi ventet lenge på JFK forrige uke.

Mex skrev:

Og vær forberedt på tusen usaklige spørsmål..

Mannen min og jeg var i New York i fjor. Jeg var forberedt på mange rare spørsmål (jeg ser ut som en "skummel muslim" 🙄), men det eneste vi ble spurt om var om vi var gift og hvor lenge vi skulle bli der. Jeg tror fyren knapt så på oss.

For lenge lenge siden var jeg utvekslingselev i USA. Organisasjonen jeg reiste med ga oss streng beskjed om at i immigrasjonskontrollen ikke stedet for å slå av en spøk. Vi skulle svare ordentlig på det vi ble spurt om for i verste fall kunne vi risikere å bli sendt hjem igjen.