5-åringen nekter å spise på 14 dagers ferie, hva gjør vi?

Nå gir jeg snart opp av fortvilelse her. Har vært hos lege, helsesøster og psykolog på helsestasjonen, men ingen klarer å finne en metode å nå inn til gutten på 5 år på. Jeg har ikke vært særlig aktiv her inne, men jeg har lest mye og sett at de fleste er kloke damer som kanskje kan komme med tips: (beklager dette ble langt, men følte jeg måtte forklare)

Jeg har en veldig kresen gutt,som nekter å smake ny mat. Dette er et stort problem for han og for oss. Han spiser: fiskepinner, fiskepudding, fiskekaker, løvstek, litt ris, kjøttdeig, eple, havregryn (med laktoseredusert melk på), havregrøt laget på soyamelk. Rugknekkebrød eller grov skive med kaviar og leverpostei. KUN dette og kun en ting om gangen på tallerken. Han drikker biola og vann, kanskje litt brus viss han får det for seg. Spiser popcorn og vannis.

Ellers spiser han ikke noe, verken snop, vafler, pannekaker, boller, kaker , middager, pålegg eller ting som "normale" barn spiser. Han spiser verken frukt eller grønnsaker eller poteter (kun eple), ikke sauser, ikke kylling, ren fisk (liker fiskeprodukter da!), ikke kjøtt (utenom løvstek)osv.

Han liker tran!

Så til problemet vårt. Han sier han ikke kommer til å spise når vi skal 14 dager til syden. Han liker ikke sydenmat og skal spise MYE før han reiser. Nå tenker nok noen at joda, ungen spiser når han blir sulten, men det gjør han ikke.

I fjor var vi i Danmark og da spiste han ingenting (drakk mye vann) på en uke. Vi lokket, lurte, presset, ble sinte osv. Ingenting hjalp. Han likte ikke dansk mat, samme hvor lik den så ut som den norske. Da vi kom til Kristiansand spiste han kjempemye og var tydelig utsulta.

I helga var vi i en park her i Norge. Han spiste ingenting og var tydelig ukomfortabel med å sitte på resturant å spise. Han tok ei tør skive med ut slik at ingen av de vi reiste med så han spiste. Ellers spiste han ikke noe på 3 dager.

Han hadde egg, mandler og melkeallergi som liten, men reagerer ikke lenger nå. Regner med dette har sammenheng med at han fikk begrenset smakene sine som liten. Han er nå lang (øverst på kurven) og tynn (nederst på kurven).

Hva gjør vi? Hva når vi er 14 dager på ferie? Hva viss han nekter å spise? Tenkte å ta med norsk knekkebrød, leverpostei. Men finnes det andre tips for å få i han mat? (har meldt 40 grader og tenker varmen gjør det verre at han ikke orker å spise)

Hvordan tar vi fatt i dette etter ferien? Hvordan få han til å smake og ikke minst like nye ting? Vi har prøvd belønningsskjema. Masing og kjefting hjelper ikke. Å overse hjelper ikke. Ikke mat mellom måltidene viss han ikke spiser funker heller ikke. Helsesøster/psykolog mente vi skulle gi samme mat 14 dager på rad, men vi får det ikke inn i munnen på han i det hele tatt. (er likt i barnehagen)

Beklager dette ble langt. Men jeg er nå bekymret for ferien vår, i tillegg til at jeg er redd for svineinfluensaen dersom han blir radmager og ikke har noe å gå på.

Håper noen av dere kan hjelpe meg.

La han sulte. Han sier han ikke kommer til å spise? Seriøst, jeg hadde gitt blanke.

Jeg har to barn uten bunn og skal være såpass selvrannsakende at jeg ser at jeg nok uttaler uten å ha kjent problematikken på kroppen.

Jeg hadde nok gjort som Sitron. Latt gutten finne ut av dette selv - for så å ikke tilrettelegge mer enn nødvendig. Ingen med tilgang på mat sulter i hjel. Slik jeg tenker på det, så vil det liksom blir mer fokus på mat og vanskelige matvaner om man tilrettelegger hele tiden. Det er en ærlig sak og ikke like mat, og jeg synes egentlig at han liker ganske mye - selv om det ikke er det "alle" andre barn liker.

Ellers så får han leve på knekkebrød og leverpostei da...

Jeg har også en særs festlig 6-åring som er kresnere enn jeg trodde var mulig. Men han spiser når han blir sulten - og da til gangs!

Jeg hadde ikke latt "trusler" fra en 5-åring ødelegge ferien vår, selv om jeg skjønner bekymringen din.

Beit meg merke i at han gjekk vekk når det var andre til stades når han skulle ete. Det kan vera eit lite varselsignal. Eg ser de har snakka med diverse kyndige personer, men har de fått snakka med ein barnelege eller ernæringsfysiolog for eksempel ?

Så veldig kresen vil eg uansett ikkje betegne han som, han eter jo fleire ulike ting og får no i seg noko.
Eit lite spørsmål til slutt. Har det vert veldig masse fokus rundt dette ? Det at han ikkje eter ?

Jeg hadde servert han mat på tallerkenen, og ikke gjort noe stort nummer ut av det om han ikke spiste. De aller aller fleste barn spiser om de blir tilstrekkelig sultne såfrem de ikke drikker seg mette/spiser godteri etc mellom måltidene.
Hvis ikke han spiser etter hvert, ville jeg gått til fastlegen og bedt om en henvisning til BUP. Almennleger/helsestasjonen etc har som regel ikke kompetansen til å nøste på dette hvis problemet ligger på det mentale.

Lykke til, håper det ordener seg!

Jeg ville tatt med meg en del av de matvarene han faktisk spiser hjemmefra og pakket dem ned sammen med ham. Da har han med seg mat han spiser og som han vet hva er. Tilbered mat til ham på rommet til faste tider og la ham spise der.

Kanne skrev:

Jeg ville tatt med meg en del av de matvarene han faktisk spiser hjemmefra og pakket dem ned sammen med ham. Da har han med seg mat han spiser og som han vet hva er. Tilbered mat til ham på rommet til faste tider og la ham spise der.

Det hadde ikke jeg gjort. Sånn jeg ser det, så forsterker dette hele problematikken. Hvorfor skal han få spesialtilberedning/behandling?

Min er nesten like ille som din. Løsningen er å ha leilighetshotell så man kan lage litt egen mat. Så er det å ikke mase og lage så mye styr ut av det for da blir det bare negativt med mat. Så lenge han ikke sulter eller er radmager (alarmerende tynn) så er det ikke noe har lider under mener jeg. Jeg var selv som dette og det har gått bra med meg. Spiser det meste nå!

Jeg er enig med Kanne. Ta med noe mat, la han være med å bestemme hva dere skal ha med. Kanskje kan det gå an å avtale at han skal smake på to eller tre nye matting der i tillegg? lage en spiseavtale, men ha med det meste selv.

Stakkars liten, og stakkars deg, for dette høress ugreit ut.

Jeg hadde latt han sulte.

Fruktflua skrev:

Det hadde ikke jeg gjort. Sånn jeg ser det, så forsterker dette hele problematikken. Hvorfor skal han få spesialtilberedning/behandling?

Fordi en sydenferie ikke er noe man gidder ødelegge med matkrangling? Og med en sur unge med lavt blodsukker ikke minst! Kunne godt trumfet igjennom mye ellers, men ikke på ferie. Da vil jeg kose meg.

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal presse i ungen ting han ikke liker jeg da. Jeg hadde ikke likt det selv. Så lenge han smaker på en skje med det han ikke liker av middagen så tenker jeg at det løsner på sikt. Det har i alle fall gitt noe resultater her.

Jeg hadde nok pakket knekkebrød og leverpostei, sånn at han hadde fått i seg et måltid hver dag. F.eks. at dere spiser frokost på hotellrommet. Da får han kjent mat og spiser med de han er trygg på. Så hadde jeg heller latt han gå resten av dagen for å se om det er noe han finner for godt å smake på.

Om han spiser frokost og drikker vann så klarer han seg i hvertfall.

Jeg tror også dette ligger i psyken og at dere kanskje bør ta kontakt med folk som skjønner seg på dette.

Jeg var selv et utrolig kresent barn. Og det er ikke så enkelt som å si at man spiser bare man blir sulten nok. Det er ikke sånn det fungerer. Maten vokser seg gigantisk i munnen og verre jo mer de voksne truer.

Kanne skrev:

Jeg ville tatt med meg en del av de matvarene han faktisk spiser hjemmefra og pakket dem ned sammen med ham. Da har han med seg mat han spiser og som han vet hva er. Tilbered mat til ham på rommet til faste tider og la ham spise der.

Det hadde jeg også.

Fruktflua skrev:

Det hadde ikke jeg gjort. Sånn jeg ser det, så forsterker dette hele problematikken. Hvorfor skal han få spesialtilberedning/behandling?

Det er en tid for alt, og ferietid er ikke tidspunktet å ta de store kampene på. Da skal man prøve å ha det så hyggelig man kan, hele gjengen. Vi har netopp kommet hjem fra London med en kresen liten fyr som levde på brødskiver med bringebær eller salami en uke. Og det var greit. Han var med oss på restauranter og fikk tilbud om ulike ting der, og av og til ville han ha og av og til ikke.

Slik du beskriver det Guttemamma, så ville jeg tatt kontakt med en ernæringsfysiolog og snakket om problematikken. Jeg syns ikke han virker videre kresen sammenliknet med andre barn på sin alder, men det virker som han har et problematisk forhold til det å spise. Og det kan man lett få om man har hatt matintoleranser og det har vært mye fokus på mat.

Dette er ikke en kamp å ta i syden, tenker jeg. Jeg ville også pakket maten han liker sammen med ham og latt ham spise på hotellrommet/leiligheten dersom han er ukomfortabel med å spise blant folk. Den biten må dere ta med BUP når dere kommer hjem.

Både knekkebrød og havregrøt kan fint pakkes i kofferten sammen med hermetisk leverpostei og noen kaviartuber.

Jeg skjønner at det er fortvilende , min yngste spiser nesten heller ikke til vanlig og på ferie var det verre enn vanlig. "Heldigvis" har han fått sansen for Nugatti så en skive med Nutella hvert måltid reddet Danmarksferien vår for to uker siden. Vi hadde med matpakke til ham når vi andre spiste mat ute. Vi bestilte mat til ham, men det endte med at han gråt og tok max to biter litt avhengig av hva resturanten hadde. (Han liker hamburger dersom det bare er ketchup på).

Lurt det der med å lage en avtale om å smake på en eller to nye ting, som han selv kan bestemme hva er.

Fiskepinner har de sansynligvis på restauranter. Bestill det til han uten tilbehør, så kan det være han smaker og finner ut at det smaker godt.

Hadde tatt med leverpostei og knekkebrød så kunne han i nøden levd på det men at han hadde fått ødelagt ferien me slike trussler hadde utgått.

Joika skrev:

Fordi en sydenferie ikke er noe man gidder ødelegge med matkrangling? Og med en sur unge med lavt blodsukker ikke minst!

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal presse i ungen ting han ikke liker jeg da. Jeg hadde ikke likt det selv. Så lenge han smaker på en skje med det han ikke liker av middagen så tenker jeg at det løsner på sikt. Det har i alle fall gitt noe resultater her.

Men det er jo alltid noe et barn liker, spesielt når man er på resturant - som man gjerne er på ferie.

Jeg tror det skaper enda større problemer å stå på pinne mht. å hele tilrettlegge for barnet, spesielt om det er flere barn i familien.

Jeg har ørlite greie på dette, i og med at jeg har et eksepsjonelt kresent barn (og et som overhodet ikke er det), og det som har fungert hos oss (etter årevis med tull og mistrivsel ved felles matbord) er å ikke fokusere på det kresne barnet i det hele tatt, men å forholde seg rolig og avslappet i forhold til hele matsettingen. Det har resultert i at vår sønn nå spiser mye, mye mer enn tidligere, og helt andre matvarer enn tidligere.

Når jeg sier at vi ikke fokuserer på ham ved matbordet, så mener jeg at vi har sluttet å mase og "gneldre" på ham ved matbordet ifht. at han MÅ spise maten sin. Hvis han ikke spiser, så vet han nå at da får han ikke noe mat før ved neste måltid. Han har lært det på den harde måten, men GUD så glad jeg er for at jeg har vært konsekvent.

Hilsen hun som har fått ødelagt mer enn en ferie på grunn av barn og mat.

Fruktflua skrev:

Men det er jo alltid noe et barn liker, spesielt når man er på resturant - som man gjerne er på ferie.

Jeg tror det skaper enda større problemer å stå på pinne mht. å hele tilrettlegge for barnet, spesielt om det er flere barn i familien.

Jeg har ørlite greie på dette, i og med at jeg har et eksepsjonelt kresent barn (og et som overhodet ikke er det), og det som har fungert hos oss (etter årevis med tull og mistrivsel ved felles matbord) er å ikke fokusere på det kresne barnet i det hele tatt, men å forholde seg rolig og avslappet i forhold til hele matsettingen. Det har resultert i at vår sønn nå spiser mye, mye mer enn tidligere, og helt andre matvarer enn tidligere.

Når jeg sier at vi ikke fokuserer på ham ved matbordet, så mener jeg at vi har sluttet å mase og "gneldre" på ham ved matbordet ifht. at han MÅ spise maten sin. Hvis han ikke spiser, så vet han nå at da får han ikke noe mat før ved neste måltid. Han har lært det på den harde måten, men GUD så glad jeg er for at jeg har vært konsekvent.

Hilsen hun som har fått ødelagt mer enn en ferie på grunn av barn og mat.

Nei det er ikke alltid noe et barn liker. I alle fall kunne det skjedd her at det ikke var det. Ellers så er jeg enig i at overse det mye. Jeg prøver i alle fall å fokusere på det som er bra og at han faktisk prøver (vi kjørte belønningssystem på dette en periode).

Mine unger liker heldigvis pasta (helst uten saus) og det finnes som regel overalt "i Syden".