Håndhilser man nå?

Har alle hatt et retningslinjemøte om dette på jobbene sine siden lørdag, altså?

Nei, ikke ennå. Men vi må snakke om det før jobbintervjuene. Ellers er mitt inntrykk at folk klarer å finne ut av dette én situasjon av gangen. Jeg håndhilser oftest på godt voksne folk som selv har en veldig klar forventning om håndhilsing, og blir forundret hvis det blir slutt på det.

Om man avverger en innkommende håndhils med et veldig blidt og tydelig annet alternativ, er ikke valget av hilsemetode viktig.

Jeg er egentlig absolutt ingen klemmer, og håper ikke helgens løssluppenhet på jobb har gitt folk inntrykk av at de kan gå rundt og klemme på meg til vanlig.

Neida. Det der går seg nok til. Så lenge vi slutter med den derre fot- og albuegreia er jeg happy jeg ass.

Altså, jeg blir sykt stressa av disse som skal kysse på kinnet 1,2 eller 3 ganger. Men innser jo at det er en kulturell greie som er ment hyggelig og forventer ikke at man skal forholde seg til at det er rart for meg når jeg omgås kulturer der det er vanlig. Og jeg forsøker jo å lese signaler hos andre også. Det ville jo ikke ramle meg inn å klemme venninnene min som jeg vet hater å klemmes på, men det hender hun selv har tatt initiativ til å gi meg en klem om hun føler at jeg trenger en. Min muslimske, tidligere kollega, både klemte og håndhilset på eget initiativ.

Sånn til vanlig føler jeg at man er ganske flinke til å tilpasse seg og se situasjoner an, og jeg har tiltro til at det blir sånn i fortsettelsen også. Men jeg håper jo at vi fortsetter å håndhilse og klemme og at pandemien ikke har ført til at vi nordmenn blir enda meg sosialt distanserte enn vi er. Selv om jeg håper vi fortsetter å vaske hender, sprite og holde oss hjemme når vi er syke.

Luftslottet skrev:

Har alle hatt et retningslinjemøte om dette på jobbene sine siden lørdag, altså?

Nei, meg syns det er veldig rart at organisasjoner som jobber internasjonalt, og kanskje også prøver å få en mer mangfoldig stab ikke har snakket om håndhilsing på generell basis. Og da, som sagt, ikke landet på retningslinjer, men snakker om det.

Nå har jeg avvist tre jobbklemmer og brukt faren min på sykehjem som unnskyldning. Det er ikke måte på hvor entusiastiske enkelte er over å endelig få klemme kolleger. Det er særlig menn som skal klemme damer. Ingen menn klemmer menn. I tillegg til reservasjonsregister for oss som ikke er klemmere, ser jeg behov for en forskrift om klemming i ikkenære relasjoner.

Maverick skrev:

Det der går seg nok til. Så lenge vi slutter med den derre fot- og albuegreia er jeg happy jeg ass.

Enig. Slutt med det!

Her er det zero klemming på jobb, ekstremt litt klemming blant venner, men en god del klemming i familie og utvidet familie.

Men jeg er temmelig sikker på at det er en del mennesker som klemmer litt på jobb fordi de ellers ikke har noen å klemme på. Og det er jo egentlig veldig trist. Jeg kunne nok tålt å klemmes av en enslig kollega, uavhengig av kjønn, om jeg visste at denne var en ensom sjel uten særlig nettverk eller noen å klemme på.

Men jeg en gang en kollega, søramerikansk herkomst, som skulle klamme på alle, hele tiden. Jeg gikk omveier for å inngå ham.

Uønska klemming på jobb er også en sånn ledelsesgreie å ta tak i. Noen må bevisstgjøres, noen må irettesettes, og noen ganger er det greit for folk å klemme og da kan de gjerne få lov til å gjøre det, men det er ikke alltid så lett å vite.

Med en særs internasjonal forsamling er det mange kulturer å ta hensyn til, og jeg tenker at man kan godt få avstå fra kroppskontakt uavhengig av grunn, kultur eller ei, men det er fullstendig ugreit å bruke kulturbakgrunn som frikort til å påtvinge andre uønska kroppskontakt. Det høres ekstremt opplagt ut, men i praksis er det ikke alltid så enkelt å få gjennom det budskapet.

Jobbklemming er en av flere grunner til at jeg liker et godt håndtrykk. Det signaliserer klart og tydelig at her praktiserer vi armlengdes avstand. Jeg har med hell unngått jobbklemmer med et tydelig håndtrykk mange, mange ganger.

Som med alt, så er ikke sosiale ritualer en erstatning for sosiale antenner og å sette seg litt inn i folk før man møter dem, for eksempel utenlandske jobbkontakter.

Ett håndtrykk så langt. :åppdaterer:
(Hun rakte ut hånda først)

Jeg synes håndhilsing er en fin ting, jeg liker også å klemme. Nå respekterer jeg selvsagt at folk er forsiktige, og nøyer med med et "hei" og et smil, med mindre andre tar initiativ til håndhilsing, da er jeg gjerne med på det. Å hilse med hånden til hjertet har jeg aldri gjort, og det blir veldig rart for meg å begynne med noe sånt nå. Jeg synes at det å si hei og smile fungerer like bra.

Maverick skrev:

Neida. Det der går seg nok til. Så lenge vi slutter med den derre fot- og albuegreia er jeg happy jeg ass.

Ja, hva er det med det tullet der? Bare slutt.

millact skrev:

Jeg skal på møter med eksterne i dag som skal kikke oss i kortene. Spent på om det hilses. Han ene har jeg jo møtt mange ganger før.

Ingen håndhilste er fasit; vi sa hei over bordet.

Jeg har kolleger som akkurat har fått dose to. Så å håndholse på folk jeg ikke kjenner er jeg ikke klar for. Ikke sikkert de kjenner seg godt nok beskyttet.

Albuehilsen er ganske kleint.

Jeg har nå blitt særdeles selvbevisst takket være denne tråden , men har likevel blitt håndhilst på i dag. Jeg vet med 100 % sikkerhet at det ikke var jeg som strakte fram hånda først.

Hm. Jeg håndhilser ved behov. Da mener jeg for eksempel ved jobbintervju og lignende tilfeller. Personlig mener jeg det sier noe om de jeg møter hva slags håndtrykk de har, og oppveier en evt. risiko ved å bruke og tilby håndsprit.

Klemming av nære er nå gjenopptatt - det gjelder mest frivilligjobben min, for der er det klemmere overalt.

Jeg ser gjerne at all håndhilsing forsvinner. Albu-og fothilsener også.

Observerte trenerne til sønnen min håndhilse på kamp i dag og at spillerne tok high five med motsatt lag etter kampen. Veldig fint å se!

Fasit: Det ble med det ene håndtrykket i dag, det var med hun som organiserte samlingen, da hun ønsket meg velkommen. På gruppebordet var det ingen som håndhilste, og heller ikke under mingling i pausene, som jeg fikk med meg. Så vi er visst ikke helt der enda.

Hadde møte i dag hvor det ble diskutert fordi det var en ny person som ingen kjente.

Men siden vi da alle satt på en stol ble det jo bare at vi sa navnet vårt.