Når fortelle om halvsøster?

Tusen takk for masse fine råd! Jeg har bestemt meg og jeg vil fortelle barna en av dagene, jeg må bare manne meg opp! Mannen min sier jeg må fortelle det da han mener det er unøvendig å si det, men han vil være forbredt på at barna vil stille noen spørsmål etterhvert! Det blir vanskelig å svare på hvorfor de ikke får treffe henne og hvorfor pappaen ikke treffer henne, jeg må ha et svar på de spørsmålene!

Du kan jo svare at det er det ikke dere som bestemmer. Hun har jo en annen mamma enn deg, og den mammaen må også få lov til å bestemme. De svarene kan dere dessverre ikke gi dem, men de må også få vite at det er ok at de spør selv om de ikke alltid får svar.

Hobbes skrev:

Du kan jo svare at det er det ikke dere som bestemmer. Hun har jo en annen mamma enn deg, og den mammaen må også få lov til å bestemme. De svarene kan dere dessverre ikke gi dem, men de må også få vite at det er ok at de spør selv om de ikke alltid får svar.

Altså, en annen mamma som ikke er deg.

Det er flott at du har kommet til den avgjørelsen Linita
Kanskje er det også lurt å si at akkurat nå er det slik at moren hennes ikke ønsker det. Ingen vet hva fremtiden bringer, og kanskje vil det endre seg ettehvert. Da virker du mer positiv og holder døren litt åpen. Om dere skulle få kontakt med storesøster etterhvert, ville det sikkert være fryktelig trist for henne om hun oppfatter at de minste har fått en negativ oppfatning av moren.

Jo før dere forteller det, jo enklere for ungene å akseptere det.

tante Veronica skrev:

Det er flott at du har kommet til den avgjørelsen Linita
Kanskje er det også lurt å si at akkurat nå er det slik at moren hennes ikke ønsker det. Ingen vet hva fremtiden bringer, og kanskje vil det endre seg ettehvert. Da virker du mer positiv og holder døren litt åpen. Om dere skulle få kontakt med storesøster etterhvert, ville det sikkert være fryktelig trist for henne om hun oppfatter at de minste har fått en negativ oppfatning av moren.

Veldig lurt. Jeg er ikke så gjennomtenkt.

Er det bare jeg som får veldig lyst til å si at mannen din har rettigheter i forhold til denne datteren og datterer har rett til å ha en far? Hva moren mener er egentlig ikke så relevant.......

Jeg kan jo svare litt fra andre siden, jeg har hele tiden visst at jeg har halvsøsken. Mine halvsøsken fikk det ganske brutalt da deres far døde brått og uventet, og samtidig måtte få informasjon om en halvsøster, i en tid i krise. Jeg mener nok at du gjør det rette med å fortelle om halvsøsken så snart som mulig.

Jeg her helt enig i at dere bør fortelle det så snart som mulig. I tillegg tror jeg at barna vil ta det litt mer ukomplisert enn du muligens ser for deg. Hvis du forteller det og lar det hele være "sånn det er", så er det ganske stor sansynlighet for at barna vil akseptere og ikke gjøre noe store greier ut av dette. Dette relatert til deres alder.

Jeg tror også at det er klokt å velge å snakke litt om denne halvsøsteren sånn innimellom så det på den måten ikke blir noe rart, men bare nettopp "sånn det er".

De spørsmålene du får, finner du svar til i magen din. Vær åpen og ærlig. Det holder i massevis.

Ønsker masse lykke til!

Floksa skrev:

Er det bare jeg som får veldig lyst til å si at mannen din har rettigheter i forhold til denne datteren og datterer har rett til å ha en far? Hva moren mener er egentlig ikke så relevant.......

Ellers er jeg enig med de andre om at dette er noe de bør få vite så fort som mulig.
Ikke sikekrt det blir det store oppstusset som man tror, men spørsmål vil sikkert komme. ENten når de får høre det, eller når de har tenkt litt på det og har noe de lurer på.

Floksa skrev:

Er det bare jeg som får veldig lyst til å si at mannen din har rettigheter i forhold til denne datteren og datterer har rett til å ha en far? Hva moren mener er egentlig ikke så relevant.......

Nei. Jeg tenkte på det samme.
Og hvis det er sånn at han ønsker å ha kontakt med datteren sin, så må han vel kunne, i verste fall, ta saken til retten?