Hva er det med klesstørrelser?

Det beste er å sy klærne sine selv eller få en privat designer til å gjøre jobben. Det har du vel råd til?

Lykken skrev:

Jeg synes de kan ta hensyn til at ikke alle er over 1,75 og 6 meters lengde på beina. Kan de ikke lage bukser for kortbeinte også! Jeg er lei av å få svigermor til å legge opp buksene før jeg kan bruke dem. :skyutbrudd:

Om du er veldig kort i bena - som meg - kan du bare kjøpe capribukser.
Det gjør jeg, capribukser beregnet på lange mennesker passer nemlig helt perfekt til meg, uten at jeg trenger å så mye som ta i en symaskin.

Misteri skrev:

Kjenner frustrasjonen vokser i meg. Jeg bruker store klær og det varierer i 4 størrelser, det kommer ann på butikken. Kapphal er håpløse, der må jeg opp 4 størrelser i klær, mens Zizzi bruker jeg 4 størrelser mindre. Blir sprø!

Men jeg liker Indiska. Der får jeg nemlig klær både i L og XL.

Salt skrev:

Men jeg liker Indiska. Der får jeg nemlig klær både i L og XL.

Har de så store klær som zizzi? Jeg trenger stoort! 😮

Misteri skrev:

Har de så store klær som zizzi? Jeg trenger stoort! 😮

Bruker nok L på Zizzi, tenker jeg. Varierer generelt mellom 48 og 50. Men jeg kan ikke kjøpe bukser på indiska da, men kjoler og topper.

Jeg har sluttet å bry meg med størrelser og tar det som passer. Her om dagen måtte jeg opp i størrelse 46 i en jakke på H&M og det er 2-3 str. høyere enn jeg pleier. Det finnes tydeligvis ingen logikk.

Vero Moda er da ingen typisk ungdomsbutikk. Get real!

Dersom du går inn i str. 36 på Mexx da er du slank. For jeg synes at Mexx strørrelsene er veldig små jeg.
Lene V/Vero Moda har jo bare klær i XS og S så der kan visst jeg bare glemme å handle mer.
Størrelser har jeg sluttet helt og forstå meg på. Overser dem for det meste og tar med meg flere plagg og prøver. Jeg kjøper aldri et plagg uten å ha prøvd det først.

Enhjørning skrev:

Om du er veldig kort i bena - som meg - kan du bare kjøpe capribukser.
Det gjør jeg, capribukser beregnet på lange mennesker passer nemlig helt perfekt til meg, uten at jeg trenger å så mye som ta i en symaskin.

Jeg holder meg nok til svigermors syferdigheter litt til jeg.

Senna skrev:

Dersom du går inn i str. 36 på Mexx da er du slank. For jeg synes at Mexx strørrelsene er veldig små jeg.
Lene V/Vero Moda har jo bare klær i XS og S så der kan visst jeg bare glemme å handle mer.
Størrelser har jeg sluttet helt og forstå meg på. Overser dem for det meste og tar med meg flere plagg og prøver. Jeg kjøper aldri et plagg uten å ha prøvd det først.

Ja jeg er slank, men har relativt nylig blitt det, så jeg nyter enda følelsen av å se M og S i klærene 😎. Forøvrig så er jeg ikke enig i at Mexx-størrelser er små, jeg synes de er ganske romslige jeg. I alle fall sammenliknet med Vero Moda og tilsvarende.

Ellers er det jo godt å se at det ikke bare er meg som er helt størrelseforstyrret. Greit å ha noen å dele frustrasjonene med 😉.

Jeg kjenner at jeg har veldig begrenset sympati for problemstillinger som dreier seg om at man må velge klær i andre størrelser enn de man anser seg for å tilhøre.

Jeg bruker str 46 til vanlig, hvilket betyr at det er mange butikker som ikke selger min størrelse overhodet, og at mange butikker har min størrelse som den største størrelsen. Det betyr at dersom 46 skulle vise seg å være for lite, kan jeg vanligvis ikke velge en større størrelse.

Dersom jeg kom inn i en butikk og oppdaget at str. 46 ikke passet, men at butikken førte den samme buksen i str 54 og at den satt som et skudd, ja da ville jeg kjøpt str 54 og vært lykkelig for å ha funnet en kledelig og pen bukse. Størrelsen står da ikke på utsiden, så jeg trenger ikke gå rundt å skjemmes over 54-buksen min, og det er da ikke mitt problem om et klesmerke velger å nummerere klærne sine på ukurant vis. Så lenge buksen er pen og får meg til å se flott ut, kan den være i den størrelsen den vil for meg.

Teofelia skrev:

Jeg kjenner at jeg har veldig begrenset sympati for problemstillinger som dreier seg om at man må velge klær i andre størrelser enn de man anser seg for å tilhøre.

Jeg bruker str 46 til vanlig, hvilket betyr at det er mange butikker som ikke selger min størrelse overhodet, og at mange butikker har min størrelse som den største størrelsen. Det betyr at dersom 46 skulle vise seg å være for lite, kan jeg vanligvis ikke velge en større størrelse.

Dersom jeg kom inn i en butikk og oppdaget at str. 46 ikke passet, men at butikken førte den samme buksen i str 54 og at den satt som et skudd, ja da ville jeg kjøpt str 54 og vært lykkelig for å ha funnet en kledelig og pen bukse. Størrelsen står da ikke på utsiden, så jeg trenger ikke gå rundt å skjemmes over 54-buksen min, og det er da ikke mitt problem om et klesmerke velger å nummerere klærne sine på ukurant vis. Så lenge buksen er pen og får meg til å se flott ut, kan den være i den størrelsen den vil for meg.

Kunne glatt gått i bukser merket str. 98 jeg, hvis de bare hadde hatt ting i min størrelse.

Jeg får ikke lov å prikke Teofelia, men det skulle jeg gjerne gjort.

Hvis en som passer str. 36 i ett merke må ha L i et annet, hva skal da jeg gjøre i den andre butikken, jeg som bruker 44/46 til vanlig?

Forøvrig har jeg BMI på 22,9, så jeg er ikke akkurat overvektig heller. Stormote-klær drukner jeg i. Men jeg finner likevel sjelden noe som passer i vanlige butikker.

Jeg var overlykkelig da jeg sklei elegant inn i flere bukser i str. 46 i en butikk her forleden. Men jeg visste jo at det bare var tull. En rask tur til H&M slo fast det jeg allerede visste, nemlig at selv 50 noen ganger er i snaueste laget.

Men dog - i mange år nektet jeg å bruke større størrelser enn et hva jeg hadde satt som maksgrense i hodet mitt. Jeg blånektet å gå opp en str. eller tre, da valgte jeg heller å prøve noe annet i denne str. for å se om det passet. Men som Teofelia sier, det er jo bare et tall. Så nå gir jeg beng. At jeg må velge en bukse i 52 og ikke i 48, betyr jo ikke at JEG har lagt på meg ti kilo. Det betyr jo ganske enkelt at produsentene har ulike maler. Hadde jeg funnet skjorter som var store nok over puppene samtidig som de var innsvinget i livet, hadde jeg glatt kjøpt dem om det så hadde stått "størrelse elefant" med store bokstaver på den. Men dessverre finner jeg ikke slike skjorter. Så da synes jeg også at det blir litt teit å klage over at man må bruke en str. større enn antatt.

Men at man godt kunne ha standardisert litt, slik at det f. eks. kunne bli enklere å kjøpe over nett, ja, DET er jeg enig i.

Vel, jeg ser deres problemstilling og all min sympati, men nå laget jeg altså denne tråden for å klage over at det er så lite samsvar fra butikk til butikk mht klesstørrelser, og det synes jeg det må være lov til å klage over helt uavhengig av om noen sliter med å finne størrelsen sin overhode.

Eller har man bare lov til å klage om man er overvektig 😕

Det er helt ok at noen problemer kan virke som bagateller og overhode ikke problemer sett i forhold til hva andre sliter med, men det bør ikke bety at de som har de små irritasjonene ikke kan få lov til å irritere seg.

Dere må nesten bare akseptere at jeg synes det er skikkelig kjiipt at jeg må opp i str L i noen butikker. Jeg har null problemer med å se at det er et større problem å ikke finne fine klær som passer, men jeg kan jo ikke irritere meg over det når det ikke er et problem for meg 🙄.

Det blir rimelig vanskelig å diskutere noe her, om vi hele tiden skal måtte tenke på om det er noen som muligens kan oppleve enda mer irriterende/vonde/triste ting enn det en selv gjør.....

Men det blir jo veldig kjedelige diskusjoner om alle er enige, så jeg synes det er helt ok med synspunktene deres også 😉. Og som sagt, jeg ser jo at det jeg klager over kan være vagt provoserende. Men det gjør det ikke mindre irriterende for meg. Jeg har mental sperre mot klær med L i. Fordi jeg etter mye strev ikke er en L lengre. Been there, done that og kasta den t-skjorten!

Divine skrev:

Men at man godt kunne ha standardisert litt, slik at det f. eks. kunne bli enklere å kjøpe over nett, ja, DET er jeg enig i.

Og det er jo det jeg egentlig klager over! Det at man må ta med seg hele alfabetet inn i prøverommet fordi man ikke aner hvilken "standard" den butikken man er i bruker. Og jeg hadde aldri våget å kjøpe noe på nett. Det burde da ikke være så vanvittig vanskelig å finne en standard. Sånn som det er nå er jo ikke en tomme en tomme en gang. I noen butikker passer man 28, i en annen må man opp i 31 .

Den mentale biten av å måtte opp i størrelser er bare en kjedelig bivirkning, og selvfølgelig ikke like viktig for alle. Men for meg er det altså det.

Det ER en stor tilfredsstillelse i å merke at man kan kjøpe klær i en mindre størrelse enn man har kunnet tidligere. Jeg må innrømme at jeg, etter å ha minsket en størrelse eller to, også har aversjoner mot å kjøpe klær i den størrelsen jeg pleide å ha. Rent praktisk unngår jeg butikker med ministørrelser (som Vero Moda, det er jo ikke plass til en halv pupp i toppene deres).

Inni meg prøver jeg å glede meg over hvor mye lettere det er å finne klær som passer.

Milfrid skrev:

Vel, jeg ser deres problemstilling og all min sympati, men nå laget jeg altså denne tråden for å klage over at det er så lite samsvar fra butikk til butikk mht klesstørrelser, og det synes jeg det må være lov til å klage over helt uavhengig av om noen sliter med å finne størrelsen sin overhode.

Eller har man bare lov til å klage om man er overvektig 😕

Selvsagt har man lov til å klage over en brukket fot selv om naboen har amputert sin, men når jeg er naboen med den amputerte foten, synes jeg det er helt legitimt å dra perspektiver inn i tråden, siden du velger å klage så jeg hører på.

Teofelia skrev:

Selvsagt har man lov til å klage over en brukket fot selv om naboen har amputert sin, men når jeg er naboen med den amputerte foten, synes jeg det er helt legitimt å dra perspektiver inn i tråden, siden du velger å klage så jeg hører på.

Da er vi enige da 😉.

ullmor skrev:

Det beste er å sy klærne sine selv eller få en privat designer til å gjøre jobben. Det har du vel råd til?

Min egen designer og sydame (eller enda bedre, symann!). Det hadde vært noe det 😎.

Og det skulle selvfølgelig stått ssx inni alle klærene. Sa jeg inni? Med digre bokstaver utenpå .

....eller kanskje jeg bare skal fortsette å irritere meg over at det ikke finnes et standardisert system for klesstørrelser som gjør at en M er en M og en L en L.

I tillegg så kjenner jeg at det irriterer meg at noen butikker har slankespeil også. Det er juks og lite kjekt når man kommer hjem og ser seg i et vanlig speil .

Milfrid skrev:

I tillegg så kjenner jeg at det irriterer meg at noen butikker har slankespeil også.

Hvor har de det sa du!?

I butikkene her ser jeg ut som en deigete, grålilla elefant i speilet når jeg prøver klær...