Er det flere enn meg og mannen som ikke kjøper gaver til hverandre?

Hos oss varierer det litt fra år til år. Noen ganger kjøper vi noe, om det er noe spesielt vi trenger, men generelt kjøper vi det vi trenger etterhvert. I år blir det ikke gaver fra hverandre.

Vi kjøper ikke gaver til hverandre og vi synes ikke det er urkjipt! Av og til kan en av oss finne på noe, men forventer ikke noe tilbake om vi ikke avtaler det. Vi kjøper ting vi trenger etter behov.

Vi gjør det sånn av og til, men de siste julen har vi kjøpt til hverandre.
Synes det er helt greit å ikke gjøre det, spes om det er noe stort vi
trenger som vi kanskje kjøper på nyttårssalget.

Toffskij skrev:

Jeg kunne neppe vært gift med en mann som ikke ga meg gaver. Derfor har jeg trent ham grundig opp. Gaver er gøy, begge veier!

Billa skrev:

I utgangspunktet så kjøper vi ikke gaver til hverandre. Vi reiser bort en helg heller, eller bruker pengene på noe til felles glede. Vi nekter oss stort sett ingenting ellers og skaffer saker og ting når behovet eller ønsket er der. Avtalen brytes av meg i år, men det er fordi jeg synes det er stas å gi gaver og han trengte en ny dunjakke akkurat nå.

Sånn gjør vi det også. Jeg har ingen typiske julegaveønsker om dyre vesker eller smykker heller. Og alt det andre som vi "behøver" kjøper vi etter hvert. Vi pleier å kjøpe noen småting til hverandre fra ungene. Jeg vet ofte hva det er, i år får jeg et par sesonger av Downton Abbey tror jeg. Mannen får sikkert et par t-skjorter som vanlig.

Toffskij skrev:

Jeg kunne neppe vært gift med en mann som ikke ga meg gaver. Derfor har jeg trent ham grundig opp. Gaver er gøy, begge veier!

Jeg elsker gaver og bursdager og sånt.

Ernie og jeg kjøper ikke gaver til hverandre. Vi velger heller å legge penger i noe vi begge ønsker oss, en konsert, en teaterforestilling, hotelltur etc - i år kjøpte vi oss nytt kamera.

Jeg hadde også syntes det var urkjipt om ikke mannen min og jeg ga hverandre julegaver. De skal være pakket inn og hemmelige og ligge under treet, helt uavhengig av andre ting vi måtte trenge akkurat da (men selvfølgelig tilpasset økonomien til ehver tid, det må slett ikke være noe veldig dyrt). Jeg skjønner at andre tenker annerledes, men vi vil absolutt ikke slutte med gaver til hverandre eller bli enige om å kjøpe ny sofa/do/tv eller hva det nå måtte være. For meg er sånne ting totalt adskilt fra julegavetradisjonen.

Det går fint an å gi reise/opplevelse/restaurantbesøk, men da må det være overraskelse og pakke og ligge under juletreet.

Mannen min er heldigvis enig, og veldig flink med gaver. Han trengte heller ingen opplæring på det. 🙂

For meg er gaver veldig viktig (fra/til mannen). Jeg hadde blitt kjempelei meg og sur hvis jeg ikke hadde fått gave. Det vet mannen. Jeg får pakkekalender også. 😀

Hvis ikke jeg hadde vært så barnslig glad i gaver så hadde nok mannen syntes det ville vært en god ide å kjøpe noe sammen istedenfor å kjøpe gaver til jul. Hva andre hadde ment om det er ikke viktig. Siden jeg er så glad i å få gaver så syns jeg det høres trist ut å ikke gi hverandre gaver, men det er ut fra hvordan jeg er skrudd sammen.

Anne C skrev:

Jeg elsker gaver og bursdager og sånt.

Jeg også.

Vi gjorde det slik i mange år, helt frem til i fjor eller forfjor. Mest fordi vi ikke tok oss råd til det, og heller sa at de litt større, dyrere tingene vi hadde kjøpt tidligere det året var gave til/fra hverandre (og i mange år var prøverørsforsøkene det ). Jeg tenker at dette må man jo kjenne på selv, og ser ingen betenkeligheter ved å la være å gi gaver til jul når det finnes så mange andre anledninger resten av året.

Vi har de siste årene gitt hverandre gaver som restaurantbesøk og konsertbilletter. Så kjøper vi det vi ønsker oss selv når vi har råd. Synes en liten oppmerksomhet til hverandre er koselig, selv om det bare er en liten ting.

Vi har gjort litt forskjellig. Noen ganger har vi kjøpt noe sammen som vi hadde lyst på, andre ganger har vi gitt hverandre gaver. I år har vi kjøpt ny, fin kaffemaskin som vi ikke bare kan ta oss råd til sånn uten videre, og da blir det gave til hverandre. Det er ikke noe kjipt i det for vår del, så hva andre tenker er ikke så nøye.

Toffskij skrev:

Jeg kunne neppe vært gift med en mann som ikke ga meg gaver. Derfor har jeg trent ham grundig opp. Gaver er gøy, begge veier!

Samme her. La meg få være barn så lenge som mulig!

Vi snakker innimellom om å droppe gave og heller kjøpe noe fornuftig sammen, men det blir (heldigvis) aldri noe av. Jeg elsker gaver og spenningen rundt. Det trenger ikke være dyrt eller flott så lenge det er pakket inn.

Vi er vill & gal og gir hverandre middager, konsertbilletter og turer i tillegg til julegaver. Prisen på julegaver er varierende, men det er alltid en gave til hver av oss fra den andre under treet. Vi droppet det ett år og det var den kjipeste julen ever.

Vi dropper ikke gaver av noe som helst fornufts- eller gjerrighetshensyn, altså. Vi bare foretrekker det. Skulle det dukke opp en gave som roper på oss, så kjøper vi den. Men stort sett får vi mer det vi ønsker oss når vi kjøper noe sammen.

Jeg elsker for øvrig også gaver. Det er ikke det det går på.

Vi kjøper noko til kvarandre frå ungane og svir som regel av eit større beløp på eit eller anna vi ynskjer oss eller treng på fellesen som gåve til kvarandre. I fjor vart det to nye garasjeportar, året før ein 55 tommars led-tv og i år blir det pengar i feriepotten. Eg tykkjer det er ein ok måte å gjere det på, for oss, vel og merke.

Har en mann som er over gjennomsnitlig glad i å gi/få gaver, så jeg gidder ikke engang foreslå at vi skal droppe det.