Kilimanjaro?

En uoppnåelig drøm, eller noe jeg klarer å gjennomføre?

Jeg har i mange år hatt en drøm om å dra på tur til Kilimanjaro. Ikke nødvendigvis for å nå toppen, men jeg synes selve turen virker fantastisk. Denne drømmen har jeg holdt ganske for meg selv.

Jeg har etterhvert fortalt kjæresten om denne drømmen, og han kunne gjerne tenkt seg dette sammen med meg. Tidsperspektivet er vel om 1-2 år. Jeg har helt ok fysikk, er ikke kjapp, men kan gå langt. Kjapp er ikke lurt på fjellet der, så det er jo greit. Kjæresten er bedre trent enn meg, men ingen vet hvordan vi reagerer på høyden.

Noen her som har vært på Kilimanjaro? Kommet seg til toppen uten høydesyke? Hvilken turoperatør anbefaler du?

Ja, jeg vil vite alt. 😀

Jeg vil også vite alt, mannen og jeg har lyst til å ta denne turen om et par år! tror det er en svært tøff tur men den er slett ikke umulig.

Har vært der, men det er mange år siden.
Vi gikk den enkleste ruten og hadde en ekstra dag for aklimatiseringen sin skyld. Vi fikk høydesyke i varierende grad alle tre, men vi kom oss til toppen uten alt for mye problem.

En venninne av meg gikk til toppen. Hun hadde med moren sin. Moren klarte ikke helt til toppen men ganske så bra opp. Venninnen min sa det var helt fantastisk.

Må man være spesielt trent for den turen, egentlig?

Er det ikke bare høyden som er problemet?

Husker venninnen min trente veldig mye så tror det lønner seg for det er mye klatring og stigning har jeg skjønt.

Vi var i ganske god form, men det er ikke utslagsgivende for høydesyken. Selve det fysiske er helt overkommelig alle etappene, muligens med unntak av den siste, det er veldig bratt opp der, og den tynne luften hjelper ikke akkurat. Jeg måtte hjelpe til å løfte bena med begge hendene. Det var en utrolig spesiell opplevelse. Merket ikke noe på pusten eller kondisjonen egentlig.

Jeg har skjønt at det er høyden de fleste sliter med, ikke teknisk krevende. Men dette kan godt være motivasjonen min (vår) til å være litt mindre sofagris enn i vinter. Kjæresten har gått birken mange år, så så lenge han ikke får sofagris-tendenser så er formen hans bra nok.

Helsemessig har jeg ingen problemer. Vet ikke hva som gir utslag på høydesyke, men jeg har Hb på mellom 13 og 14 vanligvis, og blodtrykk i nedre normalområde.

Har sett på noen sider til turoperatører. Machame Route (Whiskyturen, står det et sted, den lurte jeg litt på...) er den som virker som går igjen. Denne ser ut til å være noe for oss, og med en ekstra dag akklimatisering er vel sjansen for å klare det større. Men som sagt er det ikke hovedmålet å nå toppen. Toppen ser ut som et månelandskap som det er litt galskap at folk skal gidde å slite seg opp til.

Mellomste synes det er dårlig gjort at vi vil til Afrika uten henne, men jeg tenker meg at når hun maser om hvor langt det er igjen når vi skal gå i fjellet i sommer så slutter maset hvis jeg nevner at Kilimanjaro er "litt" lenger. Da skal jeg til Afrika i løpet av 10 år, svarer hun. Vær så god, sier jeg. Og du skal betale, sier hun. Ha, ha, svarer jeg.

Jeg har den samme fascinasjonen og har alltid hatt lyst til å bestige Kilimanjaro. Jeg kjenner noen som har gjort det, og samtlige sier at høyden er det som tar på og at man bare trenger å være i grei fysisk form. Nå er jeg ikke engang i grei fysisk form, så det utgår inntil videre.

Men vi skal til Afrika om noen år. Både vi og ungene. Knerten må bare lære seg å spise grønnsaker først (helt alvorlig). Vi skal til Uganda og besøke en landsby vi støtter. Og så skal vi på safari og sannsynligvis legge inn en standferie også. Dette står ekstremt høyt på prioriteringslista, men Knerten må altså lære seg å dpise mer variert først. Vi holder på å trene ham opp nå.

Da jeg gikk på høyskolen var det ei i klassa mi som reiste på tur dit. Veldig sporty, aktiv jente, på ski og i fjellgruppa på skolen. Hun måtte snu grunnet høydesyke, så det er ikke alltid slik at de en tror klarer det faktisk gjør det.

Mamma og samboeren klarte det, og de var på det tidspunktet ca 52 og 60 år og sånn passelig overvektige, så jeg mener du burde ha god sjangs til å klare det.

Mamma og pappa klatret Kilimanjaro i februar, da var de 55 og 61 år gamle. De er glade og godt vant med å gå i fjellet / gå turer, men utover det er de ikke spesielt trente. Ingen fikk høydesyke, men mamma var ganske frossen da hun kom opp.

Vet dere hvilken turoperatør de brukte, og om de var fornøyd med opplegget?

Vi vil gjerne utvide turen et par dager med safari, siden jeg tenker meg dette blir eneste gangen til Afrika. Da kommer turen på rundt 20 000. Det er "nok" egentlig, men ser prisene varierer veldig.

Jeg kan høre med dem. De hadde også safari først, og så noen dager ved kysten før de dro hjem. De var veldig fornøyde.

Kjæresten min var der da han var i 20-årene med to kamerater. Alle var godt trent og med svært god kondisjon, men den ene av dem klarte ikke å nå toppen pga høydesyke.

Jeg tror det er en stor fordel å være vant med lange fjellturer i Norge. Jeg ville trent meg opp slik at jeg ble vant til å gå tur i skogen med varighet 3-4 timer ukentlig, og i tillegg trent/trimmet to ganger i uka. Du trenger både grei kondis og spesielt utholdenheten, det å kjenne til hvordan du skal spise og drikke og takle påkjenningene underveis på en langtur er verdifullt.

Man trenger ikke være topptrent for å gå opp Kilimanjaro, men jo bedre form man er i, desto større glede har man av turen. Som ved alle toppturer.

Vær veldig kritisk når dere skal velge turoperatør, og ta hensyn til hvor lang akklimatiseringstid de har lagt inn. Personlig ville jeg valgt bort overnatting i hytter som vel bare finnes på Marangu-ruta? Foretrekker telt både av komfortgreunner og ikke minst av hygieniske årsaker. For det er ikke bare høydesyke som kan minske gleden ved turen, det er også annen sykdom og bugs som man lettere plukker opp der mange mennesker er samlet.

Ikke lås dere til en norsk turoperatør, vær åpen for både lokale og internasjonale, de er ofte billigere og minst like gode. Se på referanser.

Høydesyke er det umulig å forutsi da den like gjerne slår til på topptrente folk som på mindre trente. Litt må dere regne med, særlig når dere når > 5000 moh, men guidene er trenet i å observere alvorlighetsgrad og sender folk ned igjen hvis de utvklingen går i retning av mer alvorlige saker som lunge- og hjerneødem. Noen velger å ta høydemedisin (Diamox) forebyggende, men vil tro de fleste ikke bryr seg på disse høydene.

Bruk masse tid på nettet, lær de ulike rutene såpass at dere virkelig har et godt utgangspunkt for å velge den som passer for dere. Les bøker og les reiseblogger, det finnes sikkert en drøss av sistnevnte rundt på nettet. Der finner der tips om alt fra turoperatør til innhold i førstehjelpskrin, masse nyttig info!

En ting med Kilimanjaro og andre lettgåtte fjell av en viss høyde, er at det er mange mennesker som vil gå til toppen. Kan tenke meg at det særlig er Marangu og Machame som er mest overbefolket, så ta hensyn til dette hvis dere ser for dere en tur med litt mer armslag. Velg også riktig periode, jo tørrere jo bedre villle jeg gått for.

Det myldrer av linker til Kilimanjaro, men her er en som beskriver rutene: http://www.kilimanjaroroutes.com/

Åh, så spennende!!

Dette er definitivt noe jeg har lekt med tanken om også, men det har aldri blitt med mer enn at "det kunne vært spennende". Kanskje tenke litt mer på det!? *abonnerer*

Kaprifol skrev:

Kjæresten min var der da han var i 20-årene med to kamerater. Alle var godt trent og med svært god kondisjon, men den ene av dem klarte ikke å nå toppen pga høydesyke.

Jeg tror det er en stor fordel å være vant med lange fjellturer i Norge. Jeg ville trent meg opp slik at jeg ble vant til å gå tur i skogen med varighet 3-4 timer ukentlig, og i tillegg trent/trimmet to ganger i uka. Du trenger både grei kondis og spesielt utholdenheten, det å kjenne til hvordan du skal spise og drikke og takle påkjenningene underveis på en langtur er verdifullt.

Viktig! Utholdenhet og mental innstilling trumfer topptrent. Prøv deg gjerne også sporadisk på turer av lengre varihet, f.eks. en uke i en eller annen fjellheim, og legg gjerne inn et par dagsmarsjer på 6-10 timer bare for å se hvordan du takler det.

Det er også ganske avgjørende at du tåler et visst ubehag mens du går. Høydesyke med hodepine, magesjau, muskelvond etc. Ikke moro, men du dauer heller ikke av det. BTDT.

Retz skrev:

Det er også ganske avgjørende at du tåler et visst ubehag mens du går. Høydesyke med hodepine, magesjau, muskelvond etc. Ikke moro, men du dauer heller ikke av det. BTDT.

Når det gjelder de høyeste fjellene, som Kilimanjaro så kan man jo få cerebralt ødem og det er jo farlig. Så i disse tilfellene så skal man jo snu.

Esme skrev:

Når det gjelder de høyeste fjellene, som Kilimanjaro så kan man jo få cerebralt ødem og det er jo farlig. Så i disse tilfellene så skal man jo snu.

Helt klart! Beklager hvis jeg var uklar her. Det ubehaget jeg siktet til var de mildere - men ganske plagsomme - høydesymptomene. Pluss andre plager forårsaket av smitte eller andre ting. Ved minste symptom på lunge- eller hjerneødem (ofte referert til som henholdsvis HAPE og HACE i engelskspråklig litteratur, blogger og nettsider) må man selvsagt snu.