Å kjøpe julegaver til bare barna

Vi har ingen slik avtale, og ikke har jeg særlig lyst heller. Det hører med til historien at når vi alle er samlet på julaften teller vi totalt ni voksne og fem barn - og det klarer jeg.

løve70 skrev:

Både LøveMannen og jeg har kun et søsken hver, så det ville blitt litt stusselig å kutte å kjøpe gaver til hverandre synes jeg. Jeg skjønner godt at man kun kjøper til barna dersom man har stor familie.

Samme her. Det er dessuten bare tre barn i generasjonen under oss (sønnen vår og de to barna til broren min) - hverken mannen min eller kona til broren min har nevøer eller nieser - så det er ikke så mange gaver å kjøpe totalt sett.

Det er så sinnsykt mange barn i vårh familie at det hjelper oss ikke det grann å bare kjøpe til barna. Jeg har fire søsken, mannen min seks. Vi startet med en ordning i min familie at den eldste kjøpte til den nest eldste m/ familie, den nest eldste kjøpte til nr tre i søskenflokken m/familie, osv. Så rullerer vi neste året.

Da vi foreslo dette ble vi møtt med "kan vi ikke bare kjøpe til barna", men når vi har 24 nieser og nevøer synes jeg det bare blir stress, selv bare til barna. Vi er kjempefornøyde med den ordningen vi har i min familie.

Jeg har avtalt med mine søsken at vi legger litt mer i gavene til barna,og dropper gaver til dem. Desom ikke har barn får fortsatt gaver.

Mine foreldre inngikk en slik avtale med familien for noen år tilbake. Da ble det mindre stress for de voksne, og større gaver til barna. Syns det er en fin ordning jeg =) (blir enda ansett som barn av mine foreldre og besteforeldre, så får enda gaver )

Obelix skrev:

Jeg har prøvd i mange år og snakke med mine svigerinner om at det kanskje er på tide at vi ikke kjøper gaver til hverandre.
Det har vært ramaskrik hver gang.
De begge to har penger så det holder, har alt de trenger og det de ikke har kan de kjøpe seg.
Gleden ved å kjøpe ting blir borte for meg da altså, så man kjøper gaver fordi man føler at man må. Det er hyggelig å gi gaver altså, det er ikke det.

Så her gir vi til alle.

Ingen ting som dreper gleden mer enn slike avtaler, spør du meg!

Vi gir selvsagt til både små og store familiemedlemmer, skorter det på penger et år går vi ganske enkelt ned i pris.

Søstern og jeg kjøper ikke til hverandre. Helt ok. Istedet bruker vi de pengene på en bedre middag sammen eller noe i den duren.

her er vi de eneste med barn. så vi gir til søsken. Både vi og barna får gaver tilbake.

Vi gir og til hverandre når vi fyller år. Koselig 😀

Jeg har 3 søsken - en søster med 5 barn, en bror med to barn, og en lillebror som studerer og forhåpentligvis ikke har planer om å reprodusere seg med det første.

Søstra mi kjøper ikke gave til oss - og vi kjøper sjelden gave til dem. (Jeg kjøper vin og kaffe iblant) - ingen uttalt avtale, men vi er ganske avslappa på slikt. Ungene får gaver.
Broren min og kona kjøper gave til oss - og vi til dem. For dem er det viktig at prisklasse skal være tilnærmet lik (eller at evt DE gir dyrest gave, jeg er lillesøster og har jo vært student i så mange år at de har kommet inn i en tralt der). Ungene får også gave, selvfølgelig.

Jeg er ikke fornærmet på søstra mi fordi de ikke vil kjøpe gaver.

Vi har gigantisk familie, så når mine mange søsken får barn, så synes jeg dette er en god avtale. Jeg gleder meg veldig til mannens bror m/frue også får barn, så vi kan slippe å motta de absurde pyntetingene hun mener burde passe hos oss. (bra vi skal flytte, ting forsvinner nemlig når man flytter. Rart med det.)

Vi har allerede begynt å gjøre slike avtaler i venneflokken.

Foreløpig er det bare vi som har barn i familien, så nå får alle.

Jeg skal prøve å foreslå en slik avtale i år. Grunnener at jeg blir alene og de å kjøpe 30 julegaver alene ser jeg for meg at blir dyrt uansett hvordan jeg snur på det.

Jeg har fire søsken og tre av dem har barn. Vi gir kun til barna deres til jul og broren min som ikke har barn får en boks med hjemmelagede kaker eller noe annet vi lager selv. Til bursdagene kjøper vi både til voksne og barn, det synes vi alle sammen er bare gøy.