Hva gjør man i en konfirmasjon?

Man er i kirken og så spiser man mat.
Kakebordet kommer fram etter en stund.

Men hva gjør man ellers?
Må man ha sang når hele familien synger som kråker?
Hvem taler?
Leker?
Underholdning?

Tips til hva som er kjekt ønskes!

Vi har bare vært i to komfirmasjoner og der var det bare mat, så kaker og hjem. Fort gjort.

Vi har mye slekt som kommer reisende og skal ha komf på en lørdag. Tenker vi må ha litt innhold?

Seremonien.
Kaffe og litt drikke før gjestene setter seg til bords.
Tale til hovedpersonen.
Pause med mingling, fotografering, luftetur ut.
Kaffe og kake, dessert.

Masse prat og masse hygge og kos, svisj er klokka kveld er min erfaring.

Velkomstdrink med eller uten alkohol avh. av hva man har bestemt seg for. Man spiser og det tales ved bordet. Sanger kan man ha hvis man vil, men det maa jo hver og en bestemme. Etterpaa snakker man med hverandre, konfirmanten teller penger () og etterhvert blir det kaffe og kake og mer prating. Og fotografering. Jeg synes ikke det er behov for leker eller underholdning. Unntaket for meg hadde vaert om konfirmanten selv önsket dette.

Vi skal til pers på søndag. Vi er i kirken, går derfra til restaurant for å spise middag. Går/kjører hjem etterpå og spiser kake og prater/koser oss.

Sang utgår sannsynligvis (selv om jeg aldri før har vært i konfirmasjon uten sang). Konfirmanten har sagt at hun ikke ønsker tale, men hun slipper nok ikke helt unna. Typiske talere er foreldre, men det er vel fritt fram for alle og enhver. I min konfirmasjon talte i alle fall en fadder, minnes jeg. Vi har tenkt å ha en liten video/bildefremvisning hvis vi rekker å forberede det.

Leker og underholdning har jeg aldri opplevd i konfirmasjon, men jeg hadde likt det om søstrene hennes kunne gjort noe. Jeg tror ikke jeg får dem til det, kanskje med unntak av minsta som elsker å opptre.

Timene fløy i eldstes konfirmasjon! Først var det velkomstdrikke og litt snacks, gjestene kom i løpet av litt tid, siden det var litt avstand mellom seremoni og middagstidspunktet. Så middag, buffet med tapas. I løpet av middagen hadde vi sanghefte-sanger, både hjemmelagde og andre, flere musikalske innslag fra gjestene, taler fra oss foreldre, farmor, farfar, lillesøster og tante som også er fadder. Når alle var forsynte, hadde vi en naturlig pause der det ble ryddet av bord, folk pratet og koste seg. Barna lekte litt her og der, vi var hjemme, greit sånn sett. Så kakebord som dessert, husker ikke om noen av talene kom i denne delen. Plutselig var det oppbrudd, det føltes veldig kort, men hadde vart i mange timer, seremonien var kl. 13, siste gjest dro ikke før i 23-tiden på kvelden, bortsett fra overnattingsgjestene. Vi hadde et bildeshow som vi lot gå både før middag og mellom middag og dessert.

Vi skal gjøre følgende, tror jeg:
Spasere fra seremonisted til der vi skal være. Guidet rundtur, vi skal nemlig være på historisk grunn. Middag med taler og sanger. Kaffe. Deretter hjem til oss for kaffe og kaker, brette om bunadsermene og la ungene rase fra seg, spille kubb eller rusle en tur ned til sjøen. Tipper det blir 2-3 timer middag, minst og at hele opplegget er avsluttet i åtte-nitiden om kvelden.

Vi var i kirken, så til lokalet der gjestene fikk frukt og drikke mens maten ble gjort i stand.
Bildefremvisning på storskjerm, også holdt jeg tale til snuppa under middagen.
Så var det ut for fotografering og litt lek for de minste, før konfirmanten åpnet gaver og takket hver og en pent. Så kaffe, kaker, mingling og skravling før folk etterhvert fant ut at klokken var mye og det var på tide å vende nesen hjemover.

Veldig fin og koselig dag.

Man blir veldig mett

Var nettopp i konfirmasjon. Den var litt sånn lett og uformell, og det likte jeg.
Konfirmanten ønsket velkommen, det var tapas til middag, og et par taler under middagen. Så var det litt "luftepause", før det ble kaffe og kaker, og et par sanger der. Så ble det bildetaking, småprat og kos. Varte vel fra ca 1330 til 1730 tenker jeg.

Hos oss:
Seremoni, som bare noen få er med på, fordi det er adgangsbegrenset (vanligvis foreldre, søsken og besteforeldre til hver konfirmant, får ikke flere billetter).

Videre til alkoholfritt arr i hjem/ lokale (fordi en tenåring er hovedperson som ikke selv kan drikke, er alt alkoholfritt her)
Alkoholfri velkomtdrikke, typ Mozell i festlokalet. Noen gjester kommer før hovedpersonen med følge, fordi de ikke er med på seremonien, og har da et glass mens de venter.
Når omtrent alle er kommet, ønsker foreldrene velkommen, gir eventuelle beskjeder om det er noen ( toaletter, parkering, røyking el.l. Sier hvem som er toastmaster som man kan gi beskjed til hvis man vil si noe. Den har ansvaret for å spre det ut til riktig tid)
Vi går til bords.
Servering av drikke.
Alle forsyner seg hvis det er koldtbord, hovedpersonen først, eller maten serveres.
Når folk har fått spist litt og ikke er bråsultne, begynner... underholdningen.
Foreldrene har tale / sang om deres fantastiske barn, og om hvor stolte de er på denne store dag.
Mulig andre - tanter/ onkler/ bestemødre.
Ved slutten av måltidet tar konfirmanten ordet. Konfirmanten takker for at gjestene ville komme, foreldrene for å stelle i stand den fine festen (og evt andre som bør nevnes spesielt, som har bidratt med noe ekstra), takker for gavene og gleder seg til resten av festen.

Kakebord kan være en del av måltidet, men det er like vanlig, tror jeg, at man går inn i et annet rom hvor det er kaffe osv. og hvor kakene blir satt fram etter en stund. Det spørs litt hvordan man vil ha det og hva lokalet ligger til rette for. Noen steder bør alt være på ett sted fordi det ikke er plass til annet, andre ganger kan det være fint å gå et annet sted, det kan være litt mer uformelt, ungene kan fly litt rundt osv.

Når man ser at noen begynner å tenke på å gå videre (eller et klokkeslett) kan foreldre m konfirmant takke for at gjestene ville komme. Hvis det er aktuelt, kan man også si at den offisielle delen er over, men at de som vil gjerne må bli lenger og drikke kaffe.

Sånn tenker jeg vår konfirmasjon blir.

guttemamma skrev:

Man er i kirken og så spiser man mat.
Kakebordet kommer fram etter en stund.

Men hva gjør man ellers?
Må man ha sang når hele familien synger som kråker?
Hvem taler?
Leker?
Underholdning?

Tips til hva som er kjekt ønskes!

Vi har bare vært i to komfirmasjoner og der var det bare mat, så kaker og hjem. Fort gjort.

Vi har mye slekt som kommer reisende og skal ha komf på en lørdag. Tenker vi må ha litt innhold?

Det er skravling og det å møtes for å feire konfirmanten som er hovedfokus. Jeg er vant med at alle faddere holder tale, i tillegg til foreldrene og konfirmanten. Noen velger å heller skrive sang.
Hvor mye synging det er varierer fra ikke noe til 4-5 sanger. Vi skal ha fire sanger på lørsdag. Svigermor har skrevet en, lillesøster til konfirmanten en annen og så har sivgermor to til som visst var vitkige....
Leker og slikt synes jeg ikke hører hjemme i en slik sammenheng,men det er mitt syn.
Hun som serverer hos oss har med datteren sin som hjelp, hun synger i bryllup ect. og kjenner konfirmanten vår godt. Hun skal synge for han når vi setter oss til bords.

Vi hadde også en liten uformell quiz om konfirmanten. Alt fra skostørrelse nå, til når ham tok sine første skritt, favorittfotballag etc. Veldig vellykket, og alle sa at de hadde blitt litt bedre "kjent" med konfirmanten.

Quiz, det var en god ide!

Jeg synes det er en selvfølge at det skal være et alkoholfritt arrangement. Det syntes jeg om min egen konfirmasjon også, og morfar ble kjempesur for å ikke få alkohol til maten.

Jeg er ikke vant til alkohol under konfirmasjon iallefall

Harriet Vane skrev:

Jeg synes det er en selvfølge at det skal være et alkoholfritt arrangement. Det syntes jeg om min egen konfirmasjon også, og morfar ble kjempesur for å ikke få alkohol til maten.

Enig.

Nå er det noen år til 2003-ern skal konfirmeres, men de snakker om det i klassen hennes allerede, og det virker som om de aller fleste skal i kirka. Vi er utmeldt fra kirken for lenge siden, så om eldste vil konfirmeres der, må hun altså meldes inn igjen kun for dette. Hadde dere latt barnet gjøre det? Jeg er jo egentlig veldig imot å "misbruke" kirken for sånt, skal man døpes, konfirmeres og lignende i kirken, mener jeg at man skal ha tilknytning til den og altså være kristen, og at om min datter vil konfirmere seg i kirken, bør det være fordi hun ønsker dette ut fra religiøse hensyn og ikke fordi "alle andre gjør det jo". Men bør jeg svelge den og tenke at fellesskapet (det alle andre gjør) faktisk er viktigere i den alderen?

Dixie Diner skrev:

Nå er det noen år til 2003-ern skal konfirmeres, men de snakker om det i klassen hennes allerede, og det virker som om de aller fleste skal i kirka. Vi er utmeldt fra kirken for lenge siden, så om eldste vil konfirmeres der, må hun altså meldes inn igjen kun for dette. Hadde dere latt barnet gjøre det? Jeg er jo egentlig veldig imot å "misbruke" kirken for sånt, skal man døpes, konfirmeres og lignende i kirken, mener jeg at man skal ha tilknytning til den og altså være kristen, og at om min datter vil konfirmere seg i kirken, bør det være fordi hun ønsker dette ut fra religiøse hensyn og ikke fordi "alle andre gjør det jo". Men bør jeg svelge den og tenke at fellesskapet (det alle andre gjør) faktisk er viktigere i den alderen?

Du må selvsagt la henne bestemme dette selv. Det er ikke noe mer høyverdig å melde seg ut av kirken for å konfirmere seg borgerlig enn å melde seg inn i kirken for å konfirmere seg kirkelig.

Jeg er ikke kristen, men har "misbrukt kirken", som du formulerer det og blitt konfirmert der, gift der og døpt mine tre barn der. Alle seremonier, med unntak av min yngstes dåp, har foregått i den lille vakre tømmerkirken der jeg er født og oppvokst. Der ligger besteforeldrene mine begravet, der har familien hatt alle sine overgangsriter, der har bygda et fellesskap og møtes i sorg og glede. Min datter skal konfirmeres borgerlig og det blir sikkert fint, men jeg foretrekker å ha seremonier og ritualer i kirken fordi musikken er penere, jeg liker sakral musikk mye bedre enn verdslig ritualmusikk. Kirkerommene er penere og har som oftest bedre akustikk. Jeg tror altså ikke på Gud, og du må gjerne kalle meg en skjære som tiltrekkes av glimmer og glans, men jeg liker det som ramme på mitt livs store hendelser.

Jeg har dessuten et stort problem med vestlandske aggressive HEF'ere som i handling og ord er mer fordømmende og kritiske til andres måte å tenke på enn noen indremisjonær eller bedehusganger. At toleranse skulle være så viktig for humanetikerne skulle man ikke tro når man hører hvordan de omtaler kristne.

Jeg tenker at en viktig del av det å bli voksen for ungdommene er å ta dette valget selv, på mer eller mindre sviktende grunnlag, og stå for det selv. Om vi er enig eller ikke enig er ikke relevant for deres valg. Vi får motstand, og at vi får motstand på religion og ritualer er nærmest obligatorisk.

Oj, var ikke meningen å hisse på meg noen her, det var da voldsomt? (Jeg er forresten vestlandsk, men ingen HEFer). Beklager, Harriet. Jeg spurte fordi jeg lurer! Takk for svar.

Jeg var ikke sur eller noe, altså! Jeg bare tenker at alle ungdommer må få ta sine oppgjør. Det blir enda morsommere når hun får hang til blodig biff, Dixie.

Nei, det blir IKKE morsomt! (Og da får jeg lage noen gode "blodrennende" rødbetebiffer til henne, hehe).

Mennene står ute og snakker og sparker på bildekkene. Det høres tøysete ut, men det er faktisk fakta
De få konfirmasjonene jeg har vært i, har vært mat, sosialisering (voksne har pratet, barna har jo lekt om det har vært mulighet for det) og så kaffe og kake.

guttemamma skrev:

Man er i kirken og så spiser man mat.
Kakebordet kommer fram etter en stund.

Men hva gjør man ellers?
Må man ha sang når hele familien synger som kråker?
Hvem taler?
Leker?
Underholdning?

Tips til hva som er kjekt ønskes!

Vi har bare vært i to komfirmasjoner og der var det bare mat, så kaker og hjem. Fort gjort.

Vi har mye slekt som kommer reisende og skal ha komf på en lørdag. Tenker vi må ha litt innhold?

Noen bør vel komme opp med en tale kanskje, men sang og leker og slikt blir jo ettersom hva vertskapet selv synes. Hos oss har det fort sklidd ut i politikk og mimringer om særlig konfirmanten, men også om alt mulig annet.

Det er aldri fort unnagjort i vår slekt, de siste går gjerne ikke får sengetid for voksne. Og vi synger, selv om alle unntatt en synger som kråker og katter. 😀