Når er man eks. en trønder, en harding?

Mannen min er forøvrig østlending. Han har dog bodd like lenge nordpå som på østlandet. Det kommer vel litt an på hvordan man snakker og hvilke år man bodde der også tenker jeg, det er kanskje lettest å definere seg som der man bodde i sen barndom/tidlig ungdom? I de årene man på et vis orienterer seg utover nabolaget?

Jeg er født i Drammen, men vokst opp i Trondheim, og jeg er Trønder, selvfølgelig. Vi kom hit da jeg var 1 år, så jeg kjenner jo ikke til annet.

Jeg tror en tilhørighet valg ofte stikker vel så dypt som fødsel og oppvekst.

Jeg er Trondhjemmer, og via det trønder, men jeg har følt tilhørighet andre steder også.

Veldig avhengig av situasjon, syns jeg. Jeg er nordlending (født og oppvokst), men har bodd i Trondheim lengre enn jeg har noe annet sted (hele mitt voksne liv). Om vi er et annet sted i landet, sier jeg at jeg er fra Trondheim. Ungene mine er født og oppvokst her, og er naturlig nok trøndere, uansett hvordan man vrir og vender på det. Men akkurat her vi bor, i ei bygd som nå hører til Trondheim, men som tidligere var egen kommune, føles det som om man må være tredjegenerasjons for å kunne sin at man er *****ing, så det er vel først mine barnebarn som evt kan påberope seg den tittelen.

Kan ikke akkurat definere en bestemt regel for det der, jeg synes det må bli litt opp til hver enkelt hva en føler seg som, så får andre ta seg av å definere hvor mange generasjoner bakover en skal være ditt og datt. Jeg er bergenser, født og oppvokst, og jeg kommer aldri til å bli østlending selv om jeg har bodd her i 13 (!?) år og sannsynligvis blir boende. Hverken i dialekten eller i sjelen.

Teofelia skrev:

Jeg er ikke uenig i det, men jeg synes jo man skal få lov uansett.

Og jeg mener det er opplagt at noen kan kalle seg for trønder om de ble født i Uganda og har bodd på Stjørdal siden de var to år gamke, men jeg ser du har modifisert uttalelsen din etter det innlegget jeg kommenterte.

Jeg jobber sammen med en nydelig jente som er født og oppvokst i Finnmark. Foreldrene hennes kommer fra Filippinene. Når pasienter spør hvor hun kommer fra, så svarer hun jo naturlig nok Vadsø, og de blir så perplekse, for det var ikke svaret de forventet

Jeg er født og oppvokst i ei bygd på Romerike og er definitivt derfra, selvom jeg bor i nabokommunen nå.

MEN, jeg føler meg definitivt som halvt finnmarking, selvom jeg aldri har bodd der. Halve slekta mi bor imidlertid der og jeg føler en sterkt dragning mot min far sitt fødested. Og jeg ligner veldig på mine slektninger der (lynne/væremåte)...mer enn min andre halvdel av slekten i Oppland faktisk, til tross for at jeg var mye mer der enn i Finnmark i barndommen.

Men jeg er og blir romeriking (sier ikke at jeg er romeriking da...men bruker det isteden for bygdenavnet jeg er fra) selv om jeg i hjertet føler meg like mye som noe annet .

Etter 28 år på sørlandet, så flyttet jeg til østlandet for 11 år siden. Jeg vil si at jeg er sørlending jeg da, selv om jeg antageligvis kommer til å bo resten av mitt liv på østlandet.

Pappa er fra Stavanger, mamma fra Hardanger, jeg er fødd i Stavanger, men oppvokst i Hardanger.
Jeg er harding, har aldri fallt meg inn at jeg kunne vært siddis.

Jeg er født i Oslo og oppvokst i Oslo, så jeg sier jeg er fra Oslo. Moren og faren min flyttet til byen lenge før jeg ble født, men jeg har aldri følt meg som jeg er fra plassen de har vokst opp. Røtter derfra ja, men jeg sier ikke jeg er derfra. Ellers mener jeg alle får definere dette selv, om enn det kan komme noen snodige definisjoner utav det.

Det er blitt hevdet at man ikke er siddis uten at man selv, sine foreldre og besteforeldre er født og vokst opp i Stavanger.

Jeg er siddis, både ut fra denne definisjonen og rent følelsesmessig.

Forøvrig synes jeg ikke man trenger å være født i Trondheim (eller noe annet sted) for å kunne kalle seg trønder.

amo skrev:

Pappa er fra Stavanger, mamma fra Hardanger, jeg er fødd i Stavanger, men oppvokst i Hardanger.
Jeg er harding, har aldri fallt meg inn at jeg kunne vært siddis.

Du kan ikke det heller. 😉

Skulle jeg definert meg utfra hvor foreldrene mine er fra så hadde jeg vært nordlending, men det er jeg ikke altså selv om jeg er født der.
Jeg er fra plassen jeg vokste opp på og kommer alltid til å være det selv om jeg nå har flytta bort.
Ser at gutta nok vil si de er fra plassen vi nå bor på selv om de ikke har sine første år der.

Ru skrev:

Jeg er bergenser.
Jeg er født i Bergen, oppvokst i Bergen og har foreldre fra Bergen.

En tidligere kollega var født på Østlandet en plass, men hadde bodd 40 år i Bergen. Han snakket ikke bergensdialekt, men omtalte seg selv som bergenser i hjertet.
Men du vet, det er noe med denne flotte byen!

Min mann sier han er sunnmøring av fødsel, totning av oppvekst, og Bergenser i hjertet. (og han har bare bodd her siden 98, men det kom nok av hans brann-engasjement mer enn byen, tror jeg.)

Jeg regner meg som sunnmøring, der er jeg født og oppvokst før jeg flyttet for å studere. Jeg sier jo også (lett spøkende) at mine barn er sunnmøringer født og oppvokst i eksil...

Jeg mener at når man har satt seg inn i stedet, så kan man kalle seg en ekte trønder/bergenser/nordlending/sørlending/etc.
Når man snakker dialekta og/eller har satt seg inn i "kulturen" på det stedet.
Men selvsagt er det vel ens egen definisjon viktigst.
Jeg har bodd over mange steder, men betegner meg som en trønder, og nå som en "væring" fra stedet hvor jeg nå bor.

Er født i Trondheim, flyttet nordover kort tid etter, og begge foreldrene mine er nordlendinger. Finnes ikke annet enn nordlending.