[Er dette greit?] Håndhilser ikke på kvinner

Drømmedama skrev:

Jammen hadde dere argumentert likt hvis det var en muslimsk kvinne som ikke ville håndhilse på menn?

Ja, jeg hadde ihvertfall gjort det. Det er jo like diskriminerende.

Såklart er det ikke greit. Og ikke det at han ikke håndhilser, som Lippestad skriver om, men spesifikt det at han ikke håndhilser på kvinner. Det er ikke greit å nekte å oppføre seg normalt overfor kvinner, og det er ikke noe jeg synes man skal akseptere i toleransens navn.

Hvis en person av kulturelle eller psykiske eller somatiske grunner ikke takler å ta på fremmede mennesker, så kan man godt som arbeidsgiver/kollega/medmenneske akseptere det og tilpasse seg det og vise toleranse og medmenneskelighet.

Men jeg ser ingen grunn til å akseptere og tilpasse oss at enkeltpersoner ikke klarer å behandle kvinner normalt og ordentlig.

Minerva skrev:

Og hva ville dere gjort neste gang dere i jobbsammenheng møter en som ikke vil håndhilse på deg? Vil du si i fra? Det har jeg fundert litt på. Om jeg skal si høyt at «det synes jeg er synd, for for meg er det å håndhilse et tegn på respekt».

Det kommer helt an på situasjonen. I de situasjonene jeg har opplevd det (kunder/potensielle kunder fra muslimske land), er det helt uaktuelt. Dersom det for eksempel var en lege som ikke ville håndhilst på meg, er det godt mulig at jeg hadde levert inn en klage. I en annen sammenheng kan det godt være at jeg hadde tatt det opp med vedkommende.

En ansatt ville jeg selvsagt tatt det direkte opp med eksempelvis.

Apple skrev:

Men likestillingsombudet har jo gitt han medhold! Alle vi her tar feil ifølge henne.

Ja, det er det mest skremmende med hele denne saken. At diskriminering kan tillates med bakgrunn i religion. Jeg tror helt ærlig ikke likestillingsombudet har satt seg godt nok inn i alle aspektene rundt denne saken.

Og fyren argumenterer ut fra «respekt» for kvinner. Det er ganske utbredt, historisk sett, å ha liksom-respekt for kvinner som fundament for diskriminering og forskjellsbehandling, og det gjør det litt vanskeligere å se at det er diskriminering det er. Det er vanskelig å lage et helt parallelt eksempel om det å nekte å håndhilse på f.eks. svarte, homofile, jøder eller Arbeiderpartivelgere, siden ingen ville ta det på alvor dersom du sa at det var av hensyn til den andre parten. Så hvorfor skal vi ta det på alvor når argumentet er at det er av hensyn til oss kvinner? Jeg kan love at ingen damer jeg har møtt som har møtt menn som nektet å ta dem i hånden, følte seg spesielt respektert.

Minerva skrev:

Og hva ville dere gjort neste gang dere i jobbsammenheng møter en som ikke vil håndhilse på deg? Vil du si i fra? Det har jeg fundert litt på. Om jeg skal si høyt at «det synes jeg er synd, for for meg er det å håndhilse et tegn på respekt».

Det skal nok en del til at jeg hadde sagt fra om at noen jeg møtte i jobbsammenheng gjorde noe som jeg oppfattet som respektløst.

Men hvis vedkommende sa eksplisitt at han ikke håndhilste på damer på grunn av respekt, håper jeg jeg ikke hadde vært for forfjamset til å svare noe sånt som det du skriver her. Jeg synes det var et fint svar.

Dette handler vel egentlig om hvordan man tolker lov om diskriminering? Likestillings- og diskrimineringsministerens kontor tolker loven som de gjør, så er det vel opp til retten å avgjøre om hvorvidt dette handler om religiøs diskriminering eller om arbeidsgivers krav om håndhilsing trumfer dette. Det handler vel om det kan påvises at det å nekte å håndhilse kan godtas som saklig, nødvendig utelukkelsesgrunn og hvorvidt nekting av håndhilsing vil være en ulempe for utøvelse av yrket. Tror jeg. Uten at jeg er jurist.

Skilpadda skrev:

Og fyren argumenterer ut fra «respekt» for kvinner. Det er ganske utbredt, historisk sett, å ha liksom-respekt for kvinner som fundament for diskriminering og forskjellsbehandling, og det gjør det litt vanskeligere å se at det er diskriminering det er. Det er vanskelig å lage et helt parallelt eksempel om det å nekte å håndhilse på f.eks. svarte, homofile, jøder eller Arbeiderpartivelgere, siden ingen ville ta det på alvor dersom du sa at det var av hensyn til den andre parten. Så hvorfor skal vi ta det på alvor når argumentet er at det er av hensyn til oss kvinner? Jeg kan love at ingen damer jeg har møtt som har møtt menn som nektet å ta dem i hånden, følte seg spesielt respektert.

Nettopp. Fantastisk bra beskrevet. Liksom-respekt. Vi kan ikke akseptere det.

Jeg synes også eksempelet til Løve er illustrerende. Hva om man kommer inn til en behandlende lege som ikke vil ta deg i hånden fordi du er kvinne. Det ville vært absurd om det skulle "tolereres". Det ville gitt null tillit for kvinnen, til han som skulle ivaretatt hennes helse. Det er ikke ok i arbeidslivet å få aksept for slik praksis.

Ble ganske overrasket over Lippestads innlegg, særlig med tanke på hvordan han avslutter. At han gjerne hilser på folk med en klem, og håper det aksepteres. For min del er det å gi folk en klem, som gjerne innebærer mye mer kroppskontakt enn håndhilsing og kinnberøring, som at man tar og/ eller holder i andres kropp - betydelig lenger inn i intimsonen. Og for å være helt ærlig synes jeg klemming er ganske klamt om det ikke er mine nære venner. Hvordan tenker Lippestad at han skal håndtere det?

Hvis en mener respekt er å håndhilse, og den andre mener respekt er å ikke håndhilse, da mener jeg han som har en jobb av de to skal tilpasse seg jobbsituasjonen og brukerne. Til syvende og sist handler det om hvem sin definisjon av "respekt" som skal gå foran, og jeg mener det ikke er gitt at den som bruker religion som begrunnelse som nødvendigvis skal gå foran.

Skilpadda uttrykker dette helt perfekt.

Skilpadda sier det veldig godt, synes jeg.

Etter ti år i en bedrift med en stor andel muslimer har jeg til gode å møte en som ikke vil håndhilse, gitt ... Det må jo være relativt sjelden?

Han ble ikke sagt opp, fikk bare ikke fornyet vikariat. Helt vanlig.

Minerva skrev:

Og hva ville dere gjort neste gang dere i jobbsammenheng møter en som ikke vil håndhilse på deg? .

Det gjør jeg ganske ofte. Jeg tilstreber egentlig å hilse slik de jeg møter ønsker å hilse. Både av religiøse og av andre årsaker. Det vil si at jeg både hilser med øynene, tar hendene sammen og bukker lett, bare sier hei samt tar folk i hånda i løpet av arbeidsdagen. Den hilsemåten jeg har medt problemer med i jobbsammenheng er klem.

Tenker at det er annerledes for en lærer enn en i mitt yrke som saksbehandler i det offentlige. Min jobb er å skape relasjon og samarbeide med mennesker som mange ganger er vettskremt for meg. Å tvinge hånda mi på de jeg møter kan noen ganger føles som maktutøvelse. Det har forøvrig skjedd at jeg har brukt håndhilsing slik, for å sette meg i respekt der respekt ikke har vært vært tilstedeværende.

Jeg blir ikke helt enig med meg selv. Jeg er ikke med på begrunnelsen hans til ikke å håndhilse, den blir diskriminerende, og likestilling trumfer religion. Så jeg skjønner godt at de ikke ønsket å tilby ham mer jobb.

Men rent hygienisk sett hadde vi sluppet unna en del smitte ved å hilse på andre måter istedenfor.

Og min egen intimsone blir invadert ved håndhilsing. Så jeg hadde blitt veldig glad om jeg kunne slippe.

Jeg møter også relativt ofte folk som ikke håndhilser, av religiøse årsaker (og de som ikke gjør det av sinne). Mest menn, men også kvinner som ikke vil hilse på mine mannlige kolleger. I og med at jeg har den markante maktposisjonen, tilpasser jeg meg som oftest subtilt, men tar det ofte opp som tema senere. Som en del av pakka "forelder i Norge/krysskulturelle barn."

Vi diskuterer det en del internt på jobb, det er ikke konsensus. Jeg er blant dem som i blant trassig holder frem hånden til sinnamenn slik at de må være demonstrative i stedet for bare vagt unnvikende. Det er sjelden respekt jeg opplever å lese i blikkene da, egentlig.

Pegasus skrev:

Men rent hygienisk sett hadde vi sluppet unna en del smitte ved å hilse på andre måter istedenfor.

Og min egen intimsone blir invadert ved håndhilsing. Så jeg hadde blitt veldig glad om jeg kunne slippe.

Men det er nesten litt derfor håndhilsing er viktig. Det viser at vi ikke er redd for motparten og er villig til å strekke oss litt for å vise respekt.

shute skrev:

Det er sjelden respekt jeg opplever å lese i blikkene da, egentlig.

Eksakt.

Tallulah skrev:

Men det er nesten litt derfor håndhilsing er viktig. Det viser at vi ikke er redd for motparten og er villig til å strekke oss litt for å vise respekt.

Og igjen: poenget er ikke at han nekter håndhilsing - det kunne man jo akseptert - men at han nekter å håndhilse på kvinner. Og det er ikke greit.

Skilpadda skrev:

Og igjen: poenget er ikke at han nekter håndhilsing - det kunne man jo akseptert - men at han nekter å håndhilse på kvinner. Og det er ikke greit.

Japp. Var han bakteriefobiker så er jo det noe ganske annet. Men om han ikke ville håndhilse på noen, så ville vel jeg som overordnet oppfordret ham til å jobbe med det, nettopp fordi håndhilsing er en såpass innarbeidet kulturell greie, at man skaper mange kleine situasjoner ved å ikke gjøre det. Men det er jo en annen sak.

Jeg hadde følt det så innmari kleint om jeg var i møte med flere menn, og alle ble hilst på unntatt meg. Eller om jeg møtte som forelder i et ubehagelig skolene , og startet med å bli nektet håndhilsing.