Ring-på-spring og hard snøballskyts

Vår dør er et yndet mål for ring-på-spring, og har vært det en stund. Det ble bedre en periode da jeg tilfeldigvis traff på ungene utenfor en gang, og forklarte at jeg har en toåring som våkner lett. Da var det stille i noen måneder. Men i kveld kom den første snøen, og nå dunker det i døren ca hvert andre minutt. :lei: Jeg ser hvilken gård de står i, men de kommer ikke opp slik at jeg får pratet med dem. Jeg fant heller ikke et husnr på gulesider på den adressen, så det nytter ikke å ringe ned. (Fant bare masse mobilnummer, og aner ikke hvem som heter hva.) Hva er beste måte å enten gi dem skikkelig skrekken, eller få dem til å kutte ut på en mer pedagogisk måte? Jeg må si at jeg har mest lyst til å skremme vannet av dem.

Skremme vannet av dem! Evt. la dem beholde vannet sitt og heller fylle på med mer. :vannslange:

Jeg var ute med søpla, og da suste det masse snøballer oppover. Så jeg begynte å gå nedover bakken, og hørte "Shit, hun kommer!" og en dør som smalt. Utenfor døra sto en pappa og hogget ved, så jeg spurte med et smil om det var hans gutter. Dette bekreftet han, og jeg spurte om han kunne be dem la være å kaste snøballer mot døra fordi jeg har en liten gutt som sover veldig lett, og som ikke er helt i form. (At han er frisk som en fisk gadd jeg liksom ikke si. ) Jeg var riktig så blid, og sa at jeg skjønte at det var gøy med snøen og sånn, men at de heller kunne komme før klokken seks slik at ingen smågutter ble vekket. Joda, han skulle snakke med dem. På vei opp igjen hører jeg en som brøler "KOM UT HIT" og som videre roper til guttene om at "hun der var ikke mye blid på dere!"

Nå fikk jeg nesten dårlig samvittighet, men jeg godter meg litt også.

Bare rett og riktig at guttene fikk kjeft av far sin, spør du meg.

Vær glad du har snø, sier nå jeg. :misunnelig: