Det motsatte av ammepress!

Jeg ser en liten Strek, Skremmern!? Grattis!

Møtte vel noen reaksjoner på at jeg FULLammet i ett år, selv om jeg forsikret at vi hadde barnlegens velsignelse (vi lå jo mange mnd på sykehus). Gutten manglet ingenting og det var lett synlig, til tross for at han var så mye syk. Jeg tror han var i så godt hold FORFI jeg fullammet så lenge. Det er vel ikke til å unngå å få reaksjoner når man ammer og samsover til de er 2 år heller, men det har helt ærlig bare prellet av.

veobra skrev:

Gjett om jeg fikk høre den. :dån:

Jeg gadd ikke fortelle helsesøster at jeg fortsatt nattammet etter seks måneder. Jeg bare nikket og smilte og "jada, vi har sluttet om natten".

Ja, både til det og til : -Ja, alle sover vel hele natta nå?

Litt hevede øyenbryn over at jeg har ammet lenge (18, 20 og 22 måneder), men jeg er god på å avlede kommentarer og "shut people up" uten at de helt ser hva som skjedde, så det har aldri plaget meg.

Jeg husker jeg fikk en kommentar fra en vilt fremmed mann på flyet en gang. Han sa det liksom mer til Kosegrisen enn til meg også, jeg husker jeg syntes det var rimelig sært. Noe om at "dette skal du snart slutte med", eller noe. Hun var vel knapt nok 9 måneder på det tidspunktet, jeg ammet i 19.

Jeg fikk høre at jeg burde hatt mme stående klart hjemme når vi kom hjem fra sykehuset. Men det kom fra de son gjerne var litt eldre og ikke slev hadde ammet. Har også fått høre at det er unødvendig og amme, det var vist mye lettere med mme.

Når jeg ymtet frem om ammepermisjon på jobb ble det glatt avfeid, men det er av en sjef som lurer på om leddbånd i skulder og kne virkelig må opereres.

veobra skrev:

Gjett om jeg fikk høre den. :dån:

Jeg gadd ikke fortelle helsesøster at jeg fortsatt nattammet etter seks måneder. Jeg bare nikket og smilte og "jada, vi har sluttet om natten".

Det gjorde jeg også! Helt til jeg sa det som det var når han var på ettårskontroll. Da var det jo allerede for sent. Damen holdt sikkert på å ramle av stolen, men på det tidspunktet hadde jeg allerede gjort meg opp en klar mening på hva jeg synes om helsesøstre og deres synsinger og kunnskaper om hist og hint, så jeg kjente at jeg ikke brydde meg noe særlig.

Litt gnåling fra svigerfamilie her også. Særlig svigerfar, som ikke kunne skjønne hvofor man skulle drive å jobbe for å få fullammet, eller i det hele tatt amme. Alle hans barn var oppfostret på MME, og de er jo som kjent utsøkte representanter av arten mennesket, så det så. Ingen grunn til å jobbe for ett optimalt kosthold for babyen sitt, selv om man kan.

Jeg har litt følelsen av at mange tenker at det helst ikke skal ligge så mye arbeid bak det å amme. Det skal være koselig og praktisk, men i det øyeblikkket det er slitsomt skal man droppe det og heller begynne med tillegg/grøt/vanlig mat. Min erfaring er derimot at detligger en god del jobb bak og f.eks. fullamme ett barn til det er seks måneder (som jo da er anbefalingene) og at man vil oppdage at det er slitsomt å gjennomføre fordi du ofte må amme på natt, ofte på dagtid, ha økedøgn osv. Og disse ofrene møter man gjerne lite forståelse for, for barnet er jo så stort, og det finnes jo alternative løsninger og da er man ganske sær som driver med sånn selvplaging
Å parere med at MME er suboptimalt v.s. morsmelk er heller ikke noe kronargument da man møter milelange tær når man diskuterer emnet..har jeg hørt..

Jeg tror det kan være at det kvinnelige, naturen, blir for påtrengende og ekkelt, jeg.

At alt med kvinnekropp, pupper som renner, instinkter som ikke blir temmet, at man lytter til kroppen og følger babyens rytme og behov i en symbiose der det bare er plass til babyen og mor er ubehagelig i et sivilisert kultivert samfunn der kjønn og kropp liksom skal være uvesentlig.

Med MME kan man kutte de intense båndene mellom mor og barn og slippe andre til, man kan være samfunnsnyttig og funksjonell fra første stund, man kan kle på seg og skru av "det dyriske" i seg, der man snuser, lukter, skiller ut hormoner og rett og slett er et dyr.

I England, der er (var?) det hvertfall lite ammepress, gitt. Når jeg fikk eldste trodde jeg at amming var sånt som gikk av seg selv, det var bare å legge ungen ved puppen så ordnet hun selv. Det var jo ikke det. Jeg spurte en (overarbeidet) sykepleier om hjelp, for jeg fikk det jo ikke til, og da kom hun med en flaske MME. Ferdig med det, det var ikke noe ammehjelp å få der, nei.

Harriet Vane skrev:

Det har tydeligvis vært irriterende og veldig intimtyranniserende at jeg har prioritert amming, økedøgn og tid med babyen fremfor å ha masse besøk, rene gulv og bakst.

Tsk, tsk, tsk!!

Jeg ammet mye og lenge og det var mange som hadde meninger om det ja.

En venninne av meg så sjokkert på meg da jeg ammet minsten sist.. "æææsj amme du fortsatt, fysj det er så ekkelt! Det skal jeg aldri gjøre altså.. "

Ehm ja..

Han som er født i '10?!

I dag kom første kommentaren, gitt. Lillebror spiser ingen ting annet enn melk fra meg. Han er straks 8 mnd. Noen mente at jeg burde slutte så ville han jo spise til slutt. I dag var han nesten 5 timer uten mat fordi hans mor var på jobb. Jeg tror ikke vi slutter enda, nei.

Sånn hadde jeg det med mellomste, Chanett. Minstemor åt ingenting annet enn pupp før hun begynte i barnehage som 11 mnd.

Jeg møtte mye støtte hos min mor. Hun fikk barn i en periode der amming ikke var prioritert. Man skulle amme hver 4. time, utenom det skulle babyen bare få skrike litt. Min mor forsto at dette ikke gikk, hun ammet når babyen skrek eller var sulten. Hun fortalte også sin svigerfar at han måtte venne seg til at amming ikke foregikk skjult i et annet rom. Det gikk veldig fint, han vennet seg raskt til det. Han var født i 1911.

Har ammet mine fire barn 16-20 måneder, og har fått en god del flaskepoliti-kommentarer. Ungen er for tynn, for tjukk, får nok for lite, får nok for mye, stakkars han er nok ikke fornøyd, trenger nok grøt, at ikke du bare slutter når du får så mye brystbetennelse, ammer du DEN STORE UNGEN?!, ja JEG syns det er ekkelt når de kan gå og enda verre; SI PUPP, og så videre. Hadde jeg ikke vært så fast bestemt på at amming var det beste, kunne fort endel av de kommentarene gått litt inn på meg. Jeg var bare 21 da jeg fikk barn første gang, men klarte heldigvis å stå på mitt.

Harriet Vane skrev:

Sånn hadde jeg det med mellomste, Chanett. Minstemor åt ingenting annet enn pupp før hun begynte i barnehage som 11 mnd.

Vi satser på at vår spiser noe annet før han starter i barnehagen. Da er han nemlig 22 mnd.

Ja, ellers kan det hende han vekker oppmerksomhet.