Savner du å gå gravid?

Jeg er jo i de siste dagers prøvelser på siste svangerskap, og flere har sagt at jeg må nyte den siste tiden. Av og til blir jeg litt 😕 . Altså, jeg har lette svangerskap uten snev av kvalme, og nesten ikke andre komplikasjoner enn et kranglete (men ikke invalidiserende) bekken. Også ødemer og vondt i hendene nå på slutten. Det er koselig å vite at lille Knøtteliten er inni der, og jeg gleder meg til å treffe henne.

Men selve graviditeten tror jeg ikke jeg kommer til å savne. Jeg gjorde det i hvert fall ikke sist, og det var ikke sånn jippi-ni-måneder-gravid som falt meg inn da jeg testet positivt nå. Det var: tenk at vi skal få et nytt barn.

Savner dere selve det å gå gravid - altså ikke å skulle få et barn til, men svangerskapet? Er jeg dust som ikke hegner om de siste dagene? Hva går jeg glipp av, egentlig?

Jeg skal ikke ha flere barn. Det er greit å ikke skulle ha flere barn, men det er trist å vite at jeg ikke skal være gravid, føde og ha litenbaby. Så, ja, jeg savner vel det å være gravid. Jeg har hatt to fine svangerskap, bare bittelitt problemer med bekkenet på slutten sist.

Det beste er å gå gravid.

Men det er vel veldig individuelt, som med så mye annet. Selv elsker jeg alt som har med svangerskap og fødsel å gjøre, mens en venninne ser på meg som jeg er gal. For henne er svangerskap et uønsket middel til å oppnå det å få barn.

Å gå gravid er det beste i hele verden. 😀 Jeg hadde jo store plager i svangerskapet, fikk tidlig bekkenløsning og endte opp med svangerskapsforgiftning og 6 uker prematur fødsel og mye annet dritt, men allikevel ELSKET jeg hvert minutt! Det er noe av det mest fantastiske jeg har vært med på, og jeg kan ikke VENTE med å bli gravid igjen! Gleder meg ihjel. For min del kan neste svangerskap vare i 2 år!

Jeg savner det faktisk veldig. Jeg har hatt lette og gode svangerskap og skulle fryktelig gjerne ha vært gravid en gang til.

Det betyr ikke at jeg ikke har forståelse for at du lengter mot slutten nå når du er høygravid. Det finnes morsommere ting enn å være så tung.

Blå skrev:

Jeg savner det faktisk veldig. Jeg har hatt lette og gode svangerskap og skulle fryktelig gjerne ha vært gravid en gang til.

Det betyr ikke at jeg ikke har forståelse for at du lengter mot slutten nå når du er høygravid. Det finnes morsommere ting enn å være så tung.

Joda, men det er ikke egentlig dét, tror jeg. Jeg har mye mer ro og fred i sjelen nå enn for en måned siden, og er ikke særlig utålmodig enda. Jeg har bare aldri hatt den store lykkefølelsen over selve svangerskapet, i den grad at jeg gleder meg over at magen vokser og at jeg er Moder Jord og sånn.

Det betyr som sagt ikke at jeg ikke gleder meg over å skulle få et barn til, og jeg nyter også sparkene (i hvert fall litt tidligere i forløpet - AU!).

Scarlett skrev:

Joda, men det er ikke egentlig dét, tror jeg. Jeg har mye mer ro og fred i sjelen nå enn for en måned siden, og er ikke særlig utålmodig enda. Jeg har bare aldri hatt den store lykkefølelsen over selve svangerskapet, i den grad at jeg gleder meg over at magen vokser og at jeg er Moder Jord og sånn.

Det betyr som sagt ikke at jeg ikke gleder meg over å skulle få et barn til, og jeg nyter også sparkene (i hvert fall litt tidligere i forløpet - AU!).

Eh, noen moder jord følelse har jeg da aldri hatt. Usj.

Hell No!

Nei, det savne eg ikkje. Kva er sjarmerande med å bli tung og hoven sei no eg. 😮 Å vere gravid er fint nokre få veker; etter at kvalma har gitt seg og før en blir flodhest og slit med å sove om natta. Men 5mnd på vei-tida med fortsatt egne olabukser og sexy trang topp som vise bulken kan eg kanskje syns noko om.

Du er ikkje sprø, Scarlett. Snart er det over og du har Vidunder her saman med deg; DET er det fine med å gå gravid!

Savner sparkene, og det koselige med å være gravid. MEN: Jeg savner ikke bekkenløsning, halsbrann, spontan-spying (Var ikke kvalm, bare spydde sånn plutselig. ), ryggvondt, søvnløse netter, hormoner, grining, kjefting, pupper som ikke passet i NOEN bh-er, eller bein som hovnet opp som det ljomet etter.

For meg var det å være gravid jævlig oppskrytt. Jeg likte det ikke i det hele tatt. Klart det var spennende og facinerende også, men kvalme, halsbrann, ubehag, aldri å få sove om natten og aldri kunne være med på noe fordi jeg var syk gjorde det til 8 måneder jeg godt kunne vært foruten. Det å være mamma er mye mye mye mye bedre!

Jeg trivdes jeg, selv med 20+ ekstra kilo vann i kroppen. Gal? Muligens.

Jeg savner ikke selve gravid-tilstanden, jeg synes det er horribelt å være gravid.
Det jeg imidlertid savner er gleden, forventningen, spenningen og det å bli kjent med et nytt lite menneske.

Jeg vil jo ikke ha fler barn, men jeg også skulle ønske jeg kunne gått gravid en gang til. Det var kjempekoselig.

Over hodet ikke! Første svangerskap var veldig etterlengtet og jeg syntes det var spennende å følge med. Desverre ble den siste tiden vanskelig og trist fordi ungen ikke vokste, og da forsvant litt av gleden. Andre svangerskap var noe herk. Syntes det var usigelig kjipt å være konstant trøtt og uopplagt, bekkenet plaget meg en del, halsbrann hadde jeg hele tiden, og den store spenningen ved det hele var i grunnen borte. Artig med første spark, første UL og slikt, men det var alt.

Skulle gjerne føde igjen, og gjerne ha en baby til, men gå gravid - nei takk!

Jeg savner en god del av det, og likte i det store og det hele veldig godt å være gravid. Men den lammende trøttheten (som man ikke husker før den kommer som kastet over en i uke 6) kan jeg godt være foruten.

Jeg elsket å være høygravid, da. Det var så spennende. Og fødslene var så flotte. Og de første par ukene med ny baby er noe helt enestående.

Det er altså ikke tanken på en ny graviditet og fødsel som evt. hindrer meg fra å få nr. 3.

Ja, jeg savner å være gravid. Jeg hadde et strålende svangerskap uten komplikasjoner, men en helvetsfødsel. Jeg er sikker på at dersom jeg skulle slumpe til å få flere barn, er det fødselen jeg vil grue meg til, ikke svangerskapet.

Nei, overhodet ikke. Jeg hater å være gravid.

Ja, jeg savner å gå gravid. Spesielt hvis jeg kunne oppleve mitt første svangerskap igjen. Jeg hadde det kjempeflott og nøt tilværelsen i fulle åndedrag.

:kjenner godt etter: Nei, jeg savner ikke å være gravid.Første svangerskapet var selvsagt spesielt - alt var nytt og spennende og foruten at jeg var stuptrøtt de første ukene, så hadde jeg ingen plager. Svangerskap nr 2 var mer slitsomt. Dvs svangerskapet i seg selv var kanskje ikke så slitsomt bortsett fra litt bekkenplager, men hele det siste halvåret før minstemor var veldig travelt. Vi var på husjakt med en rekke visninger og budrunder, vi solgte leiligheten vår, jeg var deltidsstudent i tillegg til full jobb og mannen fullførte doktorgraden sin. Så det var nok mer alt det andre som var slitsomt - den voksende magen havnet litt i andre rekke. Så nei - jeg savner ikke å gå gravid men jeg skulle gjerne hatt perioden med litenbaby igjen. Det er en fantastisk tid!