Spinnoff: Når er det ok å ringe nødnumre?

I lys av Huldras tråd, så lurer jeg på hvordan dere ser på det å ringe et nødnummer. Jeg har alltid tenkt at det bare var noe man gjorde når det sto om liv, men så var jeg på et førstehjelpskurs for noen år siden der kursleder jobbet på alarmsentralen (heter det det? nødsentralen?), og han sa at "er dere bekymret, ring nødnummeret."

Jeg fikk store magesmerter og brekninger på nyttårsaften, og følte meg virkelig elendig. Legevakta var en times kjøring unna, føret var mildt sagt elendig og den eneste bilen vi hadde til disposisjon, var mammas vrak av en Subaru. Jeg klarte ikke tanken på å sitte oppreist i bil helt inn til Legevakta, så jeg sa at jeg trodde jeg trengte ambulanse. Mamma ringte 113, og jeg tenkte at "shit, nå blir hun sikkert bryskt avvist", men det ble hun ikke. Faktisk kom ambulansen innen 15 minutter og jeg ble kjørt til sykehuset.

Hadde dere ringt til 113 i en slik situasjon? Hvorfor / hvorfor ikke? Og hvor mener dere grensen går for misbruk av nødnumrene?

Den eneste gangen jeg har ringt nødnummeret, fikk jeg ikke svar og måtte ringe politiet i stedet. (Det var nyttårsaften, og jeg overvar et innbrudd i en restaurant.)

Nei, vent. Jeg har også ringt nødnummeret da jeg kjørte bak en bil, på vei over en fjellovergang, og mistenkte at sjåføren i bilen foran ikke var edru. Da ble jeg i alle fall tatt svært så seriøst.

Jeg tror jeg ganske enkelt hadde ringt nødnummeret hvis jeg lurte på om det var det rette å gjøre, også fikk de avgjøre om jeg burde ringe noen andre i stedet.

Jeg vet forresten om noen som ble overrasket av snøstorm på fjellet og som gravde seg ned i tide. De hadde det fint, men var bekymret for at det skulle bli sendt ut letemannskap etter dem. Det eneste nummeret de fikk kontakt med var nødnummeret, så da ringte de det for å gi beskjed om hvor de var og at alt var bra. De beklaget veldig å misbruke nødnummeret slik, men fikk til svar at dette var aldeles riktig bruk av nødnummeret, og hjertlig takk for at de ringte.

Jeg har ringt to ganger til amk og fått hjelpen jeg trengte begge gangene.

For min del så tenker jeg at jeg ringer nødnummerne når jeg selv vurderer at jeg eller andre er i nød, og når jeg selv ikke greier å finne veien ut av nødstilfellet. Så er det opp til de som sitter på sentralen å vurdere hvilke tiltak som skal igangsettes.

Jeg hadde også ringt i din situasjon, Divine. Den ene gangen jeg ringte hadde et veldig likt forløp.

Jeg har ringt nødnummer tre ganger tror jeg. En gang til politiet med varsel om en bilulykke, og to ganger til brannvakta med varsel om brann. (ringte i panikken 113 siste gangen, men ble satt direkte over til brannvakta.)

Jeg hadde ikke nølt med å ringe 113 i tilfellet til Divine.

Om det er praktisk mulig, så prøver jeg helst å ringe direkte til legevakt eller til politivakt istedet for å ta opp 11x-numrene. For det viktige er jo at de gangene folk trenger å komme rett igjennom uten ventetid, så er det kapasitet.

Men jeg tenker litt sånne baner:

Trenger legetilsyn i løpet av et par timer -> legevakt, trenger legetilsyn NÅ -> 113

En gang to stykker prøve å rappe veska mi, så sprang de etterpå nedover mot byen, da ringe jeg typisk politivakta for å spørre om de kunne se etter dem. Hadde de ikke gitt seg, så hadde jeg ringt 112.

Det er riktig når du må varsle noen/om noe og det haster. Når du ikke kommer på noen andre numre eller ikke har mulighet til å sjekke.
Jeg har aldri brukt nødnumre.
En gang har jeg ringt til politiet, fordi jeg var førstemann på jobb og det hadde vært innbrudd der. Da ringte jeg et annet nummer, og var veldig usikker på hvor jeg egentlig skulle henvende meg.

Nødnummer bør vel være forbeholdt situasjoner hvor det er fare for liv og helse. Jeg har ringt to ganger, en gang når en drosjesjåfør ble overfalt av en misfornøyd passasjer og alle kameratene hans var truende i tillegg og en gang når en bil foretok mange farlige forbikjøringer på E6 langs mjøsa. Den første gangen ble jeg tatt dønn seriøst og de kom nesten før jeg la på, den andre gangen fikk jeg beskjed om å ringe det lokale politidistriktet og nei, de kunne ikke hjelpe meg med telefonnummer.

*edit* nå lyver jeg litt, jeg ringte også en gang da samboer ble akutt syk og da fikk jeg ambulanse med en gang.

Esme skrev:

Men jeg tenker litt sånne baner:

Trenger legetilsyn i løpet av et par timer -> legevakt, trenger legetilsyn NÅ -> 113

Jeg skjønner jo at du lett kan gjøre en sånn vurdering, men for meg er det ikke nødvendigvis en åpenbar grunn til at det er greit å vente et par timer. Burde jeg vite hva som skal sjekkes for at jeg selv kan vurdere om det haster eller ikke? Er det sånt man bør kunne?

Jeg spør fordi jeg oppriktig lurer altså, ikke fordi jeg er uenig med deg.

Kasia skrev:

Jeg skjønner jo at du lett kan gjøre en sånn vurdering, men for meg er det ikke nødvendigvis en åpenbar grunn til at det er greit å vente et par timer. Burde jeg vite hva som skal sjekkes for at jeg selv kan vurdere om det haster eller ikke? Er det sånt man bør kunne?

Jeg spør fordi jeg oppriktig lurer altså, ikke fordi jeg er uenig med deg.

Nei, selv om jeg vurderer mer "riktig", så kan alle ta en vurdering ut fra sitt ståsted.

.....

Jeg lurer på det samme. For å ta meg som eksempel igjen. Jeg følte meg skikkelig dårlig og begynte å bli temmelig redd. Jeg tenkte at det kunne være noe så uskyldig som omgangssyken, men var like redd for at det skulle være noe alvorlig som tarmslyng (siden det er en kjent komplikasjon av vektoperasjon), og jeg visste ikke hvor raskt man måtte til behandling ved tarmslyng. Jeg synes derfor det var riktig å ringe 113, så fikk de heller ta den avgjørelsen.

Kasia skrev:

For min del så tenker jeg at jeg ringer nødnummerne når jeg selv vurderer at jeg eller andre er i nød, og når jeg selv ikke greier å finne veien ut av nødstilfellet. Så er det opp til de som sitter på sentralen å vurdere hvilke tiltak som skal igangsettes.

Jeg har aldri ringt nødnummeret, men er enig med Kaisa.

Eldste har dog ringt nødnummeret. Hun var liten (2 år), vi bodde i England (nødnummer 999). Vi la ikke merke til det, men plutselig sto politiet på døra. Da hadde hun sovet i to timer (det var på kvelden), så de hadde hvertfall ikke forta seg.

Vi beklaget veldig, og de måtte inn å sjekke at vi faktisk hadde et barn. Ganske flaut, og det ble ikke bedre av at jeg hadde knust et vinglass så hele kjøkkengulvet var dekket av vin og glasskår. Men de var veldig hyggelige, og de ble ikke sinte.

Divine skrev:

Jeg lurer på det samme. For å ta meg som eksempel igjen. Jeg følte meg skikkelig dårlig og begynte å bli temmelig redd. Jeg tenkte at det kunne være noe så uskyldig som omgangssyken, men var like redd for at det skulle være noe alvorlig som tarmslyng (siden det er en kjent komplikasjon av vektoperasjon), og jeg visste ikke hvor raskt man måtte til behandling ved tarmslyng. Jeg synes derfor det var riktig å ringe 113, så fikk de heller ta den avgjørelsen.

Men da er det jo greit da? Nå vet skremmern mer om det, men jeg har tatt i mot mye legevakttelefoner og problemet er jo at folk overhodet ikke vurderer når de ringer. Alt fra katt i tre til eksem de har hatt i 5 måneder til øyekatarr.

Forresten sto det i avisen her om dagen at folk ringte politiet, både nødnummeret og det andre når brøytebilen ikke hadde kommet. Det var vel ikke greit.

Vi fant en nær eldre venn død i sin bolig. Ringte fastlegen men han var ikke der og ringte deretter legevakten men kom ikke igjennom. Det hastet jo ikke men situasjonen tilsa at vi ønsket å få han undersøkt og bort fra der han lå. Vi endte med å ringe nødnummeret og de skulle sende legen oppover og ba oss vente. Siden dette ikke hastet så måtte vi vente et par timer. Legen kom og deretter måtte vi vente et par timer på begravelsesbyrået. Både min mor og meg er nokså garva hva dødsfall angår men det var virkelig vondt å se han ligge slik.
Nå vet jeg at politi skal kontaktes ved uventet dødsfall men dette var en gammel mann med hjerteproblemer og på et vis ikke helt uventet.

Huff, Hillary, for en fryktelig opplevelse. 🙁


Det er jo et kjempeproblem at det finnes idioter som ikke er i stand til å forstå at nødnummerne er NØD-nummer. Særlig politiet har en helt sykt stor mengde telefoner til 112 som overhodet ikke er nødtelefoner. Det er jo kjempeviktig at folk har stor respekt for disse nummerne og ikke bruker dem som en slag opplysningstjeneste. Dette var innlegg i diskusjonen og har ikke med Hillarys innlegg å gjøre.

Jeg har ringt 113 en gang nabohuset brant. Ja, det var det eneste nr jeg huska akkurat da, og jeg ble satt over.

02800 er nr til politiet, og det har jeg brukt et par ganger ved husbråk hos naboer.

Kasia skrev:

Huff, Hillary, for en fryktelig opplevelse. 🙁
.

Ja både og. Har opplevd dette før da jeg jobbet i hjemmetjenesten men jeg må innrømme at jeg etterpå for meg selv fikk en reaksjon. Der og da var vi begge rolige.

Hillary skrev:

I går hadde vi et dilemma. Vi fant en nær eldre venn død i sin bolig. Ringte fastlegen men han var ikke der og ringte deretter legevakten men kom ikke igjennom. Det hastet jo ikke men situasjonen tilsa at vi ønsket å få han undersøkt og bort fra der han lå. Vi endte med å ringe nødnummeret og de skulle sende legen oppover. Siden dette ikke hastet så måtte vi vente et par timer. Legen kom og deretter måtte vi vente et par timer på begravelsesbyrået. Både min mor og meg er nokså garva hva dødsfall angår men dette var virkelig vondt å se han ligge slik.
Nå vet jeg at politi skal kontaktes ved uventet dødsfall men dette var en gammel mann med hjerteproblemer .

Huff, så forferdelig

Ved uventet dødsfall så er det vel som oftest legen som ankommer stedet som avgjør om politiet skal kobles inn.

Carrera skrev:

Huff, så forferdelig

Ved uventet dødsfall så er det vel som oftest legen som ankommer stedet som avgjør om politiet skal kobles inn.

Ja det stemmer. Vi prøvde som sagt å kontakte fastlege og deretter legevakten med laaaang ventetid og ringte derfor nødnummeret som skulle få tak i legevaktlege. Vi fikk vite tidspunkt når de skulle komme. At lege ikke kom til avtalt tid hadde vi forståelse for da akutttilfeller må prioriteres. Men ventetiden ble svært lang.