Nettroll

Dere vet sånne som egentlig ikke finnes, men som tar stor plass på nettet. Hvordan blir slike oppdaget? Og hva skjer når de blir oppdaget?

Jeg er som oftest den siste til å skjønne når noe muffins er på gang. Dette gjør meg til hverdags i overkant naiv, og innimellom veldig skeptisk.

Hvordan reagerer dere på mange voldsomme og til dels usannsynlige historier fra andre brukere?
Og hva er riktig framgangsmåte ved en eventuell mistanke?

Jeg er også veldig naiv, og merker som regel ingenting før andre forklarer og understreker. 😀

Men reaksjonen? Dersom det er tråder jeg selv har vært med i, blir jeg såret og sint. Og ignorerer personen fra da av.

Ved mistanke er det lureste å skrive en liten beskjed til en moderator, fortelle om mistankene, årsaker for mistanke osv, og så kan de ta saken videre.

Man outer dem selvsagt.

Send en mistanke-pm til admin. Har man opplevd nok nettroll kan man fort bli i overkant skeptisk. :been there, done that:

Noen ganger er vel trollmistanke frigjort i tråder også - og som oftest har jo trollene avslørt seg selv
Jeg er altfor blond og blåøyd til å mistenke trollskap.

Og så må noen fikse overskriften!

Synes det er dumt at de kalles troll. For troll er jo så søte.

Kan man ikke bare kalle dem det de faktisk er? Iddjåtter!

Jeg synes vel å oute på forum er den dårligste løsningen av dem alle.

Hvis man har mistanke til noen, er det fint om man sender en melding til forumledelsen, ja. Gjerne ved innrapportering, da blir det opprettet en egen tråd på styrerommet som vi alle ser. Det er mye bedre om vi får konkrete tips enn om det brer seg en følelse av mistillit og rykter på forumet.

Egentlig tror jeg "troll" (som betyr "dorg" på engelsk) først ble brukt om folk som poster bare for å lage bråk - dikter opp hårreisende meninger eller kommer med påstander de vet er gale, og henger dem ut som "agn" bare for å "fiske" etter reaksjoner. Men jeg ser at det stadig oftere brukes om folk som utgir seg for å være en person de egentlig har diktet opp, eller som i alle fall dikter opp langt mer dramatiske liv enn det de egentlig har.

Ja, i den virkelige verden ville jeg trukket en person jeg kjente godt til side og spurt litt fortrolig om hvordan vedkommede oppfatter personen. På nett ble jeg plutselig usikker på hva jeg burde gjøre. Sende en PM til en av de jeg føler jeg kjenner godt, som kanskje ikke kjenner meg, og muligens lage masse sladderoppstyr av noe som ikke er oppdiktet, men tragisk reelt.

Det kan jo være greit å vite hva dere andre tenker og bruker å gjøre.

Blondie skrev:

Jeg synes vel å oute på forum er den dårligste løsningen av dem alle.

Men den morsomste og da er det greit.

@tink: Det er helt greit å sende en melding/innrapportering og si at du er usikker og ikke helt vet. Det regnes ikke som en "anmeldelse" eller noe sånt.

Oi, hjelp. Først var det en l for mye i Troll, noen?

Så lærer jeg at Troll er mest de som lager masse bråk og irriterer. :noterer: De ser jeg rimelig fort, tror jeg.

De jeg egentlig tenker på er de som forteller tårevått og langt om tragiske og dramatiske hendelser i eget liv eller nær familie. De aller fleste tilfellene antar jeg er reelle. Og jeg tror ikke direkte outing av disse er særlig heldig, ettersom muligheten til å ta feil er såpass stor.

Skilpadda skrev:

@tink: Det er helt greit å sende en melding/innrapportering og si at du er usikker og ikke helt vet. Det regnes ikke som en "anmeldelse" eller noe sånt.

Takk, det var noe slikt jeg tenkte selv også. Dersom andre ble bekymret for meg, ville jeg heller likt å fått en pekepinn bak scenen enn full oppvask ute på forumet.

Hva skjedde med overskriften nå? Er det et nettroll?

tink skrev:

Så lærer jeg at Troll er mest de som lager masse bråk og irriterer. :noterer: De ser jeg rimelig fort, tror jeg.

Det å irritere betyr ikke nødvendigvis at man er et troll, altså. Men det å f.eks. poste provoserende ting bare for å lage bråk, det kan kalles å trolle ("dorge"). Men hvis man faktisk mener tingene, er det derimot bare snakk om å diskutere og hevde meningene sine.

tink skrev:

De jeg egentlig tenker på er de som forteller tårevått og langt om tragiske og dramatiske hendelser i eget liv eller nær familie. De aller fleste tilfellene antar jeg er reelle. Og jeg tror ikke direkte outing av disse er særlig heldig, ettersom muligheten til å ta feil er såpass stor.

Nettopp. Det er jo heller ikke noe forbud mot å lyve på nettet. () Grunnen til at det i det hele tatt er noe å reagere på sånt, er at slike historier noen ganger fører til mye usikkerhet og skepsis, at folk blir såret og sinte, og i det hele tatt at det er uheldig for miljøet på forumet. Men skulle man beskylde alle som skrev noe trist for å lyve, ville det være adskillig dårligere for miljøet. Og selv om man har rett i beskyldningen, vil en direkte beskyldning i åpent forum vanligvis lage veldig mye oppstyr og krangel, for mange vil sikkert tro på og vedkommende fremdeles.

Jeg og mange, mange andre med meg gikk på en skikkelig smell for flere år siden på et annet forum. Nettbrukeren var svært aktiv, og hadde en utrolig fascinerende og for min del overbevisende historie. Andre var dog mer edruelige enn meg og begynte å fatte mistanke.

Etter hvert som historien eskalerte, var det flere som outet i trådene fordi moderatorene følte seg maktesløse all den tid de ikke klarte å bevise feil - og fordi de var livredde for å tråkke på brukeren dersom historien skulle vise seg å holde stikk på de viktigste punktene.

Jeg skrev aldri noe i trådene, og jeg kjente meg aldri personlig berørt eller ble på noe vis såret, men jeg lærte mye av den episoden.

For det første ble jeg litt mer skeptisk, og jeg ble overrasket over hvor lettlurt jeg var.

For det andre lot jeg meg storlig forundre over hvor såret svært mange ble da det ble kjent at hele historien var oppspinn, dersom jeg husker riktig var det flere studenter som stod bak brukeren som en del av et skoleprosjekt. Men den dag i dag undrer jeg meg over hvorfor så mange ble så snurt over at de ble lurt og la hele skylden på personene bak brukeren. Jeg kan godt forstå at man blir sinna på seg selv, men nettet er for alle - også for dem som bevisst går inn for å bruke mulighetene som finnes der på forskjellig vis.

(Sidespor: jeg er også av dem som lar meg overraske over at det ikke skal være lov å følge etter folk på nett - så la være å poste noe personlig/privat, da mann!)

Trolllene er jo ofte relative gjennomsiktige, og da er det bare og oute som bare det.

Skilpadda skrev:

. Men skulle man beskylde alle som skrev noe trist for å lyve, ville det være adskillig dårligere for miljøet. Og selv om man har rett i beskyldningen, vil en direkte beskyldning i åpent forum vanligvis lage veldig mye oppstyr og krangel, for mange vil sikkert tro på og vedkommende fremdeles.

Nettopp dette skjedde i saken jeg henviser til - det var folk som ble rett og slett forbanna på dem som outet fordi det kunne være en mulighet for at deler var sant (og selv om ingen sa det: fordi de da hadde fått seg en real nesestyver selv og da måtte innrømme det). Makan til oppstyr har jeg ikke sett verken før eller siden.

Jeg tenker på "nettroll" som personer som går mer grundig til verks enn å bare dikte opp noen hårreisende meninger fra tid til annen. "Nettroll" har et helt vilt fantasiliv, det skjer noe 24/7 og det er alltid noe som fenger. De har barn, gjerne mange barn, som ofte feiler noe, og så dukker det opp den ene ville episoden etter den andre, alt fra dødlige sykdommer til trøbbel med barnets far eller mor. De er svært aktive på nett, med daglig aktivitet, men så etter en stund virker bare alt for utrolig til å være sant, de snubler kanskje litt i sine egne løgner og så blir de avslørt til slutt.