Alkohol på julaften?

Intrigue skrev:

har aldri drukkeet alkohol på julaften. Den opplevelsen har ikke mine barn hatt

Og det er du glad for fordi det er en grusom opplevelse? Eller er det litt kjipt at barna dine ikke har opplevd det? Eller?

Mannen drikker kanskje en øl eller litt vin til maten, jeg holder meg til brus. Når ungene er i seng julaften pleier vi å ta et glass rødvin før vi legger oss.

Jeg er forresten alkoholikerbarn og for meg var ikke julene traumatisk. Det var verre dager enn julen.

Katta skrev:

Nei, jeg synes ikke det. Det må gå an å bruke hodet tenker jeg, det er vel få som er uenige i at 1-2 glass går helt fint. Utfordringen består i å få kommunisert hvor grensa går til de som trenger å høre det, hvis det er mulig.

Jeg likte idéen på 0,5 promilles grense jeg. Ikke sånn at man skal være råstreng, men at man tenker faktisk etter hvor mye man har drukket og holder litt koll på det.

Hyacinth skrev:

😱 Er vi flere? Jeg trodde ikke det gikk an å være allergisk mot alkohol. Men det er helt påfallende hvor pottetett jeg blir i nesa av rødvin. Det er direkte plagsomt og jeg må alltid ha otrivin i nærheten.

Les artikkelen jeg linket til i mitt neste innlegg. Der står det litt om at det er histaminene man reagerer på. Flere kvinner enn menn reagerer. Det er skikkelig pyton å ha det slik, og det blir bare verre og verre.

Nei, det har vi ikke. Har heller aldri opplevd det hjemme (foreldrene mine er avholds).
Husker jeg ble litt overasket da jeg feiret første jul med svigers, og de satte frem både akevitt, øl og rødvin.
Jul og alkohol var liksom helt feil for meg.

Esme skrev:

Jeg likte idéen på 0,5 promilles grense jeg. Ikke sånn at man skal være råstreng, men at man tenker faktisk etter hvor mye man har drukket og holder litt koll på det.

Ja, hvis man kunne fått det inn som en kjøreregel de fleste praktiserer, tror jeg det ville være en bra ting for mange barn.

Problemet med julefyll gjelder jo ikke bare alkoholikerbarn. Det gjelder også barn som har foreldre som ikke har helt kontroll med hvor grensa går eller som reagerer lite smart med alkohol i kroppen. De holder seg stort sett på matta resten av året i nærheten av ungene, men akkurat julaften er det litt i overkant og de blir sinte og irrasjonelle. Kanskje hadde noen av disse ventet til etter leggetid med de ekstra drinkene hvis det var akseptert at 0,5 i promille er en omtrentlig forsvarlighetsgrense med våkne barn i rommet.

Alkometer før gaveåpning. Ingen gaver til fulle voksne.

Polyanna skrev:

Alkometer før gaveåpning. Ingen gaver til fulle voksne.

Balansere på linje rundt juletreet?

Dersom min mor er i nærheten så drikker jeg ikke, hun er såkalt fin alkoholiker og har selvfølgelig ikke noe alkoholproblem i følge henne selv. For noen år siden så så snikdrakk hun på badet og ble så full at hun falt ned av sofaen foran barnebarna. Det har jeg aldri tilgitt henne og har lovet at ingen av verken mine eller mine søskens barn skal oppleve en gang til.

Der hvor hun feirer jul blir det kjøpt inn en eneste flaske vin som deles på de voksne og da blir det 1 glass til de som ønsker så får man heller leve med at hun drar hjem rett etter gavåpningen fordi hun synes vi er så grusomme som nekter henne alkohol på selveste julaften.

De årene jeg ikke feirer jul sammen med henne så tar jeg meg gjerne et par glass til maten og kanskje et til når ungene har lagt seg.

Tjorven skrev:

Vi drikker alkohol på julaften, og jeg har virkelig ingen dårlig samvittighet for det. Jeg blir litt oppgitt over denne "gi barna en hvit jul"-greiene. Jeg er helt enig i at de skal slippe jul med fyll, men i de kvanta vi inntar alkohol så er det virkelig ikke noe problem. Det må være mulig å skille mellom alkoholbruk og alkoholmisbruk.

Og så gjentar jeg for n'te gang i slike tråder: Jeg respekterer fullt ut at noen velger å ikke drikke på julaften eller i samvær med barna ellers heller.

Signerer denne. Jeg tar en weissbeer og akevitt til maten og 1 likør til kaffen. Ikke merkbart beruset. Ditto med mannen. Hver jul kjøper jeg meg en halv flaske med Løitens akevittlikør og den koser jeg meg med hele romjulen.

Min mann tar seg nok et par øl. Jeg drikker munkholm.
Ingen av oss har hatt noen negative opplevelser. Likevel har jeg tatt det standpunktet.

Vi drikker vin til maten, og sikkert noe vin ut over kvelden, ingen av oss er avholds, ingen av oss er alkoholikere.

Jeg er vokst opp med juleøl og akevitt til maten, konjakk og likør til kaffen for de som ønsker det.


Ingen i min familie har slitt med alkoholproblemer, så har ingen vonde minner. Har vel egentlig aldri sett berusede familiemedlemmer under min oppvekst, når jeg tenker meg om.

Ikke jeg, men mannen min og resten og familien tar en akevitt og kanskje en øl til maten. Og en cognac eller likør til kaffen.
Ingen beruselse da. Det hører ikke hjemme når man har barn på julaften.

Det er mulig mannen drikker en juleøl, men ikke sikkert. Jeg er gravid, men ville trolig drukket julebrus uansett.
Hvis vi ville hatt vin tror jeg flasken ville blitt åpnet etter at barna var i seng.

Angelique skrev:

Har vel egentlig aldri sett berusede familiemedlemmer under min oppvekst, når jeg tenker meg om.

Ikke jeg heller.

Litt men ikke mye, ingen som blir påvirket.

Angelique skrev:

Har vel egentlig aldri sett berusede familiemedlemmer under min oppvekst, når jeg tenker meg om.

Det har jeg, både på julaftener og hundrevis av ganger ellers. Og jeg kan love deg at det å ha et familiemedlem med alkoholproblemer, som drikker seg snydens full og skummel både titt og ofte, er noe helt, helt annet for et barn enn at foreldre som ikke har det tar seg ett glass vin (eller til og med tre) i ro og fred. Det er nesten så jeg syns det er litt provoserende at dette i det hele tatt sammenlignes og av enkelte nærmest sidestilles. Jeg syns det er provoserende å skrive "nei det har ikke mine barn opplevd" om alkohol i siviliserte former på julaften - som om det skulle være noe skremmende for et barn som ellers har det trygt og godt og har foreldre som aldri drikker seg fulle.

Embriksmamma skrev:

Nei. Vi drikker ikke alkohol ellers heller så det er ikke noe savn.

Samme her.