Er du ein ivrig ordskiftedeltakar?

Eg er her for å suga til meg kunnskap.

Eg er ikkje flink til å diskutera, verken her inne eller irl. Det blir til at eg seier meininga mi, og så er eg i grunn ferdig. Dvs. eg føl med i diskusjonen, men det er så mange her inne som er skikkeleg dyktige til å ordlegga seg, og eg ender som regel berre med å sei/ tenkja meg enige med dei. Samtidig har eg veldig lyst til å lera og diskutera skikkeleg, så eg føl med på det som vert sagt.

Jeg kan diskutere mye og engasjert, men sjelden her inne. Og når usaklighetene begynner å komme mister jeg interessen fort.

Og jeg blir ikke hissig. Hissig har sjelden hjulpet noen å få fram noe poeng.

...

Jeg er glad i å diskutere og det hender jeg blir litt hissig, til og med på nett;)

Jeg diskuterer. Jeg fjaser aldri, og er sjelden eller aldri på klemmern.

Jeg elsker å diskutere, og digger når det blir litt temperatur på debatten.

Kirsebær skrev:

Jeg kan diskutere mye og engasjert, men sjelden her inne. Og når usaklighetene begynner å komme mister jeg interessen fort.

Her er jeg også. Egentlig er jeg ganske engasjert og glad i en diskusjon.

Jeg liker det egentlig ikke, og deltar mindre og mindre i sånt. Før havnet jeg dessverre uti en del diskusjoner, men følte meg som regel ikke noe bra i etterkant. Jeg føler veldig sterkt. Følere diskuterer gjerne dårlig med de som har i større grad bygger sin forståelse av verden på rasjonalitet.

Nå synsemener jeg i ny og ne i enkelt tråder, og kan fortsatt si mitt når jeg føler at mitt verdisyn må frem, men jeg tenker oftere 'orker jeg?' nå enn før.

Fant ikke noe alternativ. Jeg er ikke særlig aktiv i debattene, men det er ofte på grunn av at det jeg vil si allerede er sagt av noen andre. Jeg følger og leser og synes diskusjonene er spennende og lærerike.

Det at jeg ikke aktiv bidrar betyr ikke at jeg er her bare for andre ting. Det var i utgangspunktet de gode diskusjonene som gjorde til at jeg ble værende etter at jeg tilfeldigvis ramlet over forumet.

Jeg kan godt diskutere. Men jeg trekker meg hvis det begynner å gå mer på person enn sak. Stort sett.

Jeg liker en diskusjon eller to, om argumentene, fra begge side, er gode og saklige. Jeg syns det er spennende med diskusjoner som får fram flere sider av samme sak, og kan også finne på å skifte standpunkt under en diskusjon om "den andre sidens" argumenter viser seg å være bedre/riktigere/mer fornuftige enn hva jeg opprinnelig hadde. Jeg syns jeg kan lære mye av en god diskusjon.

Diskusjoner som ender i steile fronter, drittslenging og krangel, og som Katta sier, ender opp med å ta personer og ikke saken, trekker jeg meg som oftest ut av.

Jeg er en ivrig ordskiftedeltaker og tåler å bli sablet ned som noen sier. Etterhvert blir det mer og mer levelig at ikke alle mener det samme som meg. IRL er det sjelden jeg diskuterer på samme måte som her inne, men jeg er ganske rett frem og frittalende om jeg er blant kjente. Også bruker jeg mye humor selv når jeg er uenig med noen, fordi jeg bare ikke er så veldig høytidelig og seriøs som menneske.

Også ser dere meg sjelden komme inn på sidelinjen i en het diskusjon og si at diskusjonen er usaklig eller at deltakerne er ufine. Det finnes ikke noe jeg syns er mer upassende enn å ubedt klage på diskusjon/diskusjonsform når man befinner seg på et diskusjonsforum.

Røverdatter skrev:

Jeg er en ivrig ordskiftedeltaker og tåler å bli sablet ned som noen sier.

Jeg tåler dårlig å bli sablet ned, og blir som oftest fryktelig snurt. Så jeg bør muligens bedrive litt egenterapi ved å blande meg mer inn i de heteste diskusjonene.

Madicken skrev:

Jeg tåler dårlig å bli sablet ned, og blir som oftest fryktelig snurt. Så jeg bør muligens bedrive litt egenterapi ved å blande meg mer inn i de heteste diskusjonene.

Jeg sa ikke at jeg ikke blir sur. Men det er ikke verdens undergang eller noe som får meg fra å delta i diskusjoner.

Røverdatter skrev:

Men det er ikke verdens undergang eller noe som får meg fra å delta i diskusjoner.

Nei, ikke for meg heller, og jeg er som regel bare snurt i fem minutter.

Jeg liker godt å diskutere. I hovedsak føler jeg at det å diskutere gjør ting tydeligere for meg selv, så det må være noe uenighet. Hersketeknikker i diskusjoner er bare booooring.

Jeg diskuterte mye mer før, egentlig.
Jeg liker å diskutere og jeg tåler fint motbør (i hvert fall så lenge det går på sak), men det er akkurat som om futten har gått litt ut de siste årene. Og så synes jeg personlig at det er litt vanskelig noen ganger fordi jeg er moderator (selv om jeg er den usynlige moderatoren som alle glemmer ).
Jeg har alle intensjoner om å delta mer aktivt, men det må jo fenge. Jeg orker ikke diskutere for å diskutere, det må være noe jeg mener noe om.

Er du moderator, Ru?

Jeg synes mange av diskusjonene på FP er ordentlig interessante, best er det når det er skikkelig nyanserte argumenter på begge sider, sånn at man faktisk kan begynne å lure på om man Tar Feil. (Det kan også være veldig bra når man Har Rett, så klart, jeg er ikke bedre enn det. )

Sutring, manglende evne til å lese og lite oppfinnsomme fornærmelser er derimot ikke særlig morsomt.