Nå tør jeg jo ikke å svare, da.
Eller jo. Hvis det var meg som eide syvseteren, og det var noen jeg kjente forholdsvis godt, ville jeg kanskje spurt om de ville låne bilen, men gjort det veldig klart at jeg skjønte at det kanskje ikke var noe de hadde lyst til. Sånn at jeg la opp til at jeg forventet å få et nei, liksom. Hvis det var jeg som skulle kjøre, tror jeg jeg ville følt meg litt smålig om jeg svarte nei på en sånn forespørsel, så jeg synes det er viktig hvordan spørsmålet stilles. (Jeg er helt enig i at man har ansvaret selv for å si nei, men mange liker ikke å si nei, og da tvinger man dem til å enten gjøre noe de ikke har lyst til, eller å komme med et nei de ikke har lyst til å komme med.) Nå kjører jeg aldri bil, og ikke har vi bil heller, så det er vanskelig å sette seg inn i problemstillingen, men det kan godt hende jeg hadde sagt ja i det aktuelle tilfellet.
Jeg synes det i utgangspunktet er
litt på grensen å spørre om dette, men at det kommer
veldig an på hvordan det gjøres.