Norske ungdommer er late (om sommerjobb eller mangel på sådan)

Det er ikke så lett for de under 18 å få seg sommerjobb lenger -det var lettere da jeg var på samme alder. Det gjelder i hvertfall her, sentralt på Østlandet. Har snakket med diverse folk som ansetter ungdom -de sier at de foretrekker svensker over 18 enn norske under, og at det ikke lenger er så lett for ungdom å finne seg en jobb.

Martis skrev:

Jeg sjekket ungjobb i Reykjavik nå, de jobber 3 uker og det er 1500 barn som er påmeldt. Kun for 9. Og 10. Klasse. Alle som ønsker får plass nå. Det er jo supert at det finnes sånt i Norge også. 🙂

Guava skrev:

Marits.. Sommerjobb for ungdom er det mange kommuner som har, men det er opp til hver kommune å vedta. Mange får jo sommerjobb direkte i kommunens avdelinger, men da må ungdommene ofte være over 18. I tillegg er det i alle fall her i kommunen utlyst 15 sommerjobb-stillinger som ikke gå inn i den ordinære driften i kommunen, men hvor 15-18 åringer får arbeid av den typen du nevner. Rydding, parkvesenoppgaver og sånt.

Jeg kjenner bare en kommune som har så omfattende sommerjobbordning for ungdom som Martis snakker om. De fleste kommuner har noen jobber, men jeg mener å huske at Surnadal samlet sammen nok jobber til å dekke et helt ungdomskull. En del av prosjektet de hadde med å få ungdom til å flytte hjem etter studier.

Det stemmer gajamor. Men så er må det en veldig flott kommune:)

Jeg hadde sommerjobb hver sommer fra det året jeg fylte 13. Jeg vil nok kanskje ikke at de skal jobbe så mye som jeg gjord fordi jeg gikk glipp av veldig mye. Men noe sommerjobb tror jeg alle har godt av. Veldig nyttig erfaring og man finner litt ut av hva man liker og ikke ved å prøve seg forskjellige steder.

Jeg har ikke helt bestemt når de må ta seg ekstra-og sommerjobb. Men jeg selv vasket hos bestefar fra 13 år, vasket i en frisørsalong hver søndag fra 14 år, var kontorhjelp fra ca 14-15 år av og på. Fra jeg var 15-16 år fylte jeg på varer på matbutikken hver onsdag og jobbet noen uker om sommeren 17 år. Etter det hadde jeg diverse ekstra-og sommerjobber i klesbutikker på senteret. Fy søren så kjipt det var noen ganger, hadde så lite lyst til å gå på jobb etter skolen eller i helgene, men en god lærdom i disiplin, ansvarlighet, å møte opp presis og at man må tjene penger selv. Tør påstå at da jeg begynte som vikar i tjueårsalderen så hadde det mye å si.

Jeg hadde sommerjobb fra jeg var 14-15 år ca. Lange og harde dager i stor stall, 80-100 hester.
Men det har lært meg mye og gikk ikke utover skolearbeidet.

Håper mine får seg jobb etter hvert også, det er en nyttig erfaring.

Jeg ser at jeg er enig med flesteparten her, og deler oppfatning av at det ikke er så lett for (de yngste) ungdommen(e) å få seg sommerjobb som artikkelen gjerne vil ha det til. Jeg husker selv at jeg strevde med å finne sommerjobb da jeg var både 13 og 14, men fikk nå plukket litt bær og gått litt med avisene de ukene en kompis skulle på ferie. Lykken var derfor stor da jeg fikk fast jobb som ekstravikar i butikk fra 14-/15-årsalderen, og selv om det innebar at jeg jobbet hver dag og gjerne lange dager også, gjennom hele sommeren har det gjort godt for arbeidsmoralen. Og så syns jeg det er viktig å få en befatning med penger, hvordan det føles å tjene dem og ikke minst hvor fort de kan forsvinne alt etter hvordan man forvalter dem.

Jeg kommer absolutt til å pushe på ungene når de kommer i riktig alder

Det jeg synes er veldig, veldig sært er at det virker veldig vanlig, blandt de jeg studerer sammen med, å jobbe masse i skoleåret og spesielt i eksamensperioden når det er forelesningsfri, for å kunne ha ferie hele sommeren og reise på dyre utenlandsferier.

Både vi og syttenåringen skulle fryktelig gjerne ha ønsket ham en sommerjobb. Han har søkt, spurt og gjort en innsats, men veldig vanskelig å få napp uten veldig gode forbindelser.

Trettenåringen selger Dagbladet i helgene, tjener fryktelig dårlig pr. time nedlagt innsats, noe jeg ikke sier til henne, så klart, men hun er en litt annen type og har kanskje noe mer ståpåvilje enn storebror.

Men det hadde ikke stått på det, hadde det bare vært å "ta seg en sommerjobb".

Jeg synes debatten blir litt meningsløs all den tid det vitterlig ikke er bare å ønske seg en sommerjobb for så å skaffe seg en. Både i min ungdom og nå er alt basert på nettverk, så for mange er det veldig vanskelig å få en fot innafor.

Når det er sagt, hadde mine unger hatt et reelt valg, hadde de måttet jobbe en del av sommeren. Det har da også skjedd tidligere.

Jeg synes ikke debatten er meningsløs så lenge det er mange som gjerne vil ansette ungdommer. De ungdommene som bor i et område hvor det er vanskelig å få jobb kan man ikke si noe på, men at det enkelte steder er bra tilbud, men hvor ungdommer ikke vil ta vaskejobber, gårdsarbeid, hagearbeid og annet praktisk er noe som er verd å diskutere.
Hvis det er slik at ungdommer ikke vil fordi det er slitsomt og fordi de får flust med penger okke som synes jeg det er uheldig.

Martis skrev:

Jeg tror sommerjobb er lurt, det lærer unger at det krever en del av dem for å få penger, både tid og innsats. På Island har kommunene ungdomsjobb om sommeren, som består av å rydde rundt om i byen og enkelt vedlikehold. Jeg minnes at det startet fra ungdommene var 13 år og det var flere som ville, enn det var plass til og da var det delt i to puljer slik at ingen jobbet hele sommeren. Eldre ungdommer var teamledere og hadde da ansvaret for en gjeng på 10 stk og at arbeidsoppgavene ble gjennomført. Jeg har aldri hørt om noe som ligner her i Norge.

Jeg hadde sommerjobb fra jeg var 13, på Island, men det var gjennom familie.

Noe lignende hadde de her og når jeg var ung, men tror ikke det finnes lengre. Da kunne man få sommerjobb i tre uker, tjene litt penger og ha ferie resten av tiden.

Akseliane skrev:

Både vi og syttenåringen skulle fryktelig gjerne ha ønsket ham en sommerjobb. Han har søkt, spurt og gjort en innsats, men veldig vanskelig å få napp uten veldig gode forbindelser.

Trettenåringen selger Dagbladet i helgene, tjener fryktelig dårlig pr. time nedlagt innsats, noe jeg ikke sier til henne, så klart, men hun er en litt annen type og har kanskje noe mer ståpåvilje enn storebror.

Men det hadde ikke stått på det, hadde det bare vært å "ta seg en sommerjobb".

Divine skrev:

Jeg synes debatten blir litt meningsløs all den tid det vitterlig ikke er bare å ønske seg en sommerjobb for så å skaffe seg en. Både i min ungdom og nå er alt basert på nettverk, så for mange er det veldig vanskelig å få en fot innafor.

Når det er sagt, hadde mine unger hatt et reelt valg, hadde de måttet jobbe en del av sommeren. Det har da også skjedd tidligere.

Signerer.
Det er ikke bare bare å få seg sommerjobb alle steder, og nettverk har litt å si. Når det er sagt, har ungdommene her hatt sommerjobb tidligere- men i år har det vært veldig vanskelig å få noe. Jeg syns godt ungdom kan jobbe noen uker om sommeren, god arbeidsmoral er ikke å forakte.

Jeg var også lat da jeg var ung.

Jeg fikk min første sommerjobb da jeg var 13 år. Den tiden (13år siden) var det faktisk lett å få seg jobb! De som ville, dem fikk.
Nå er det helt andre tider her. Bedriftene her i området hadde tidligere egne vedlikeholdsavdelinger som var ansatt i bedriften. Da kunne man få hjelpe til der.
Nå derimot, har alle bedriftene leid inn firmaer for slikt, ISS, Mitie++. Disse har egentlig alle resursene de trenger, ergo sommerjobbene faller bort.
JA, det finnes mye lat ungdom der ute, men det er jaggu ikke lett å få jobb lenger.
Synes så absolutt ungdommen har godt av å føle litt på arbeidslivet. Hvilken jobb som faktisk ligger bak penger. Det er ikke bare tall som dukker opp av seg selv på kontoen.

Det Floksa sier stemmer helt sikkert. Det var slik for tredve-førti år siden også. Har ikke tall på hvor mange "gårdsarbeidere" som bare forsvant fordi de ikke trivdes med livet på landet. Tror de fleste av dem har klart seg bra i andre bransjer, da.

Snippa skrev:

Det er ikke så lett for de under 18 å få seg sommerjobb lenger -det var lettere da jeg var på samme alder. Det gjelder i hvertfall her, sentralt på Østlandet. Har snakket med diverse folk som ansetter ungdom -de sier at de foretrekker svensker over 18 enn norske under, og at det ikke lenger er så lett for ungdom å finne seg en jobb.

Min opplevelse som kunde er at svensk ungdom ansatt i butikker o.l. på det jevne oppleves som blidere i møte med meg som kunde dog tilbyr bedre service.

Jeg tror absolutt det er bra for ungdom å få litt jobberfaring.

Personlig var jegt vel 14 år tror jeg når jeg startet å jobbe. Heldig sådan som kunne jobbe i gamlingens håndverkerbedrift. Fant fort ut hva jeg ikke skulle bli i hvert fall.... For meg var det imidlertid klare mål for hva pengene skulle brukes til - i hovedsak ble det datautstyr, førerkort, ekstra penger når man skulle begynne å studere - temmelig lite gikk egentlig til "ekstra forbruk".

mrc skrev:

For meg var det imidlertid klare mål for hva pengene skulle brukes til - i hovedsak ble det datautstyr, førerkort, ekstra penger når man skulle begynne å studere - temmelig lite gikk egentlig til "ekstra forbruk".

Her også Jeg brukte mye av pengene til å kjøpe utstyr til hus og heim slik at det skulle bli en smidig overgang til studentlivet når jeg skulle flytte ut. Etter at jeg fikk førerkort og bil gikk jo en god del til bilutgifter, men på samme tid fikk jeg muligheten til å jobbe mer, ha flere jobber innen ulike kategorier, og dermed opparbeide mer arbeidserfaring (gikk på både videregående skole og universitet et stykke borte i én retning, og jobbet et stykke borte i andre retningen slik at jeg tapte mye tid ved å bruke kollektiv).

Jeg brukte riktignok noen av pengene til klær, men det var fordi jeg sluttet å be om penger til klær hjemme da jeg startet å jobbe (og uansett var det aldri snakk om mengder - til det har jeg vært for lite interessert i den slags) så jeg kan ikke si at jeg økte forbruket på en negativ måte fordi jeg begynte å tjene penger selv. Ei heller er det noe jeg kjenner veldig igjen fra omgangskretsen min hvor jeg syns de aller fleste har hatt et sunt og rasjonelt forhold til opptjente midler - noe de nyter godt av i dag som de fleste sitter med egen bolig og grei økonomi til tross for gjerne minst 3 år med høyere utdanning.