Aldersgrense på Kung Fu Panda 2

Jeg vet at filmen har 7-års aldersgrense, men jeg vil høre fra noen som har sett den om hva de synes om aldersgrensesettingen.

Knerten er 3,75 år, og mangler altså noen måneder på å ha lov til å se den. Akkurat aldersgrensen bekymrer meg ikke, men han har tidligere vært litt redd for skumle filmer. Det har vært helt uaktuelt å snike ham inn på film tidligere. Men han ELSKER Kung Fu Panda. De har svære leker i bakgården hvor alle har fått tildelt sin figur, og de leker og leker. Han kjenner hele historien i 1'ern og synes dette er helt fantastisk. Han prater masse, masse om denne filmen (som var for skummel første gang han så den, men det gjorde vi hjemme på dvd, så da bare gjorde han noe annet mens det skumle pågikk).

Ungene har dog fått med seg at 2'ern har begynt å gå på kino nå, og vi har fått tilbud om å være med noen naboer til helgen. Jeg er alene med ungene på lørdag, men hvis vi går sammen med dem, så kan jeg gå ut med knerten hvis det trengs mens snuppa kan se resten av filmen sammen med gode naboer hun kjenner godt.

Hva er det som er skummelt i filmen? Hva består det skumle i?

Ville du sneket inn en gutt på 3,75 for å se den filmen når den har 7-årsgrense? (Jeg er klar over at jeg med dette spørsmålet tar opp to forskjellige problemstillinger i tråden.) Vi snek inn snuppa før hun ble 4 så prinsipielt har jeg ikke problemer med dette, men hun var en mye mer robust type når det kommer til skumle ting. At hun griner som en foss når det er trist er en annen ting. Det gjør jeg også.

Hvis du kan gå ut sammen med han om det blir for skummelt, så bør det vel gå greit?

Ellers kan du jo laste den ned for å sjekke på forhånd, (selvom det er langtfra stuereint hvis du er opptatt av det)

Jeg har forresten ikke sett den, så jeg aner ikke om det er skummelt eller ikke.

Edit: Her står det litt om hva det "skumle" innholdet er: http://www.kids-in-mind.com/k/kungfupanda2.htm

Neket skrev:

Ellers kan du jo laste den ned for å sjekke på forhånd, (selvom det er langtfra stuereint hvis du er opptatt av det)

Ja, jeg er opptatt av det, så det er uaktuelt.

Min lille som synes filmer av og til er skumle er for liten for Kung Fu Panda. Vi har enern og han vil ikke se den. Vi avventer hele greia. Det er mye "slossing" og skumle fjes og lyder i enern hvertfall.

Jeg har kun sett enern men hadde glatt vist toern til 3-åringen. Vi ser ofte slike filmer nede i kinokjelleren vår, hele familien. Blir sikkert litt mer skummelt på kino, men nå er han ikke av den sarte typen når det gjelder sånt så jeg tror ikke det hadde vært noe problem der heller. Jeg hadde bare gått ut/skrudd av om det ble skummelt.

Jentungen min på 6 år synes den var skummel og trist. Vet jammen ikke om jeg hadde tatt med meg en nesten 4-åring, jeg, altså.. men så er jeg av typen som innbiller seg at så små barn nyter film like godt hjemme.

Du har kanskje sjekket Medietilsynets sider, men de sier i hvert fall følgende:

Enkelte mørke scener med truende skikkelser gjør at filmen får 7-årsgrense.

Jeg er tilhenger av å holde aldersgrensene.

Maggie74 skrev:

Jentungen min på 6 år synes den var skummel og trist. Vet jammen ikke om jeg hadde tatt med meg en nesten 4-åring, jeg, altså.. men så er jeg av typen som innbiller seg at så små barn nyter film like godt hjemme.

Ja, men da får han ikke sett den NÅ. Denne filmen er veldig viktig akkurat nå, siden de leker den så mye.

Men jeg startet denne tråden fordi jeg er usikker på om jeg skal ta ham med eller ikke, så jeg setter pris på innspillene.

Vi så den for ikke lenge siden. 6åringen elsket den, men synes 3D gjør det hele litt vel levende så han sitter uten brillene av og til. Det var flere små - type 3-4 år - i salen, og flere av dem gikk ut på de skumleste scenene. Jeg ville aldri ha tatt med min treåring, men hun synes jo også at Elias-filmen var litt mye. Du må jo nesten vurdere hva din er klar for.

Vi fikk den første til jul for halvannet år siden, men la den til side fordi den var for skummel for eldste som da var fem. Det kan være vi tar den fram igjen nå - yngstemann på fire er adskillig mer robust en eldstemann (bortsett fra at han har vært veldig redd for "Bestefar i lomma" av en eller annen grunn).

Vi så den på kino for 1 1/2 uke siden. Lillebror på 5 1/2 var litt skeptisk i forkant, for han lurte litt på om den kom til å være skummel. Men han syntes ikke det når vi først satt i salen. Begge mine har sett noen filmer i 3D etterhvert. Det har vel litt å si også. For 3D virker ofte litt sterkere, siden bildene kommer så nært.

Knerten ser nå 1'ern uten problemer. Men om det er fordi han kjenner historien eller fordi han har blitt "tøffere" vet jeg ikke. Han er ikke spesielt tøff, men vi har snakket om dette og han selv mener at denne filmen er så kul at han ikke kommer til å bli skremt. Men han er 3,5 år, så akkurat hans argumentasjon tillegges bare begrenset med vekt.

Vi er mye på kino og ser bortimot alt av barnefilmer med aldersgrense "Tillatt for alle". Vi har også sett en del 3D. Men vi har ikke turt å ta han med på 7-årsgrensefilmer tidligere. Ikke på grunn av aldersgrensen, men fordi han ikke har vært klar for slikt. Men nå lurer vi altså på om filmen er viktig nok til å gjøre et forsøk.

Jeg ville ikke gjort det. Fordi å få noe "i fleisen" i kinosalen er noe annet enn hjemme i stua med lyset på, og fordi hvis barnet først har ubehagelige bilder inn i hodet, kan man ikke få dem ut igjen...

Jeg har sett barn som gledesstrålende har ventet på sin store helt Mummitrollet, og så snart det begynner og Mummi kommer ut av døra, setter de i å gråte og er helt utrøstelige uten at stakkars Mummi rekker å si et ord.

Dessuten er det generelt nyttig at barna lærer at aldersgrensene som er satt gjelder.

Charlie skrev:

Dessuten er det generelt nyttig at barna lærer at aldersgrensene som er satt gjelder.

Nja. Ben Murphy har skrevet litt om disse aldersgrensene her.

Charlie skrev:

Dessuten er det generelt nyttig at barna lærer at aldersgrensene som er satt gjelder.

Jeg er også egentlig enig i dette. Vi sniker ikke snuppa inn på 11-årsfilmer selv om hun bare mangler et halvt år. Det får hun vente med til hun er 7 (siden hun alltid går sammen med oss).

Tjorven skrev:

Jeg er også egentlig enig i dette. Vi sniker ikke snuppa inn på 11-årsfilmer selv om hun bare mangler et halvt år. Det får hun vente med til hun er 7 (siden hun alltid går sammen med oss).

Det er vel 8 år man må være for å komme inn på 11-årsgrense? Jeg har i hvert fall telt dager til eldste er 8 og kan bli med meg på slike. Hun var utrøstelig da hun ikke kunne bli med på den der julefilmen med Jim Carrey i fjor.

Ja, jeg trodde også at det var slik at man kunne ha med barn som var 3 år yngre enn aldersgrensen så lenge de er i følge med voksne?

Ops. Jeg trodde det var 4 år under aldersgrensen. Har sjekket nå, og sett at jeg tok feil. Vel, da må hun vente halvannet år til før hun ser 11-årsfilmer.

Dixie Diner skrev:

Nja. Ben Murphy har skrevet litt om disse aldersgrensene her.

Man kan godt være uenig i aldersgrenser, men man kan allikevel lære barna å respektere dem. Det er noe med å lære barna at man følger reglene. Er man uenig i dem, får man heller legge energi inn i å få dem endret.

Hadde en far til en venninne til eldsta som en gang sa til meg at det var han som bestemte når barna hans fikk gjøre ting (det var i henhold til aldersgrense på et nettsted og bilder av nært pornografisk innhold). Han mente også at hvis han ville øvelseskjøre med barna når de var 15, så kunne ingen fortelle han at de ikke fikk gjøre det. Og hvis han synes det var greit at barna lekte på E6, så skulle ikke jeg komme her og si at de ikke fikk lov!

Å lære barn å følge et regelverk er en del av god oppdragelse i min bok i alle fall.

Medietilsynet sier selv:

Når Medietilsynet setter aldersgrenser, gjøres dette ut fra lov om film og videogram. Loven sier at det skal legges avgjørende vekt på om filmen kan påvirke sinn eller rettsoppfatning på en skadelig måte.


I dag bruker Medietilsynet begrepet skadelighet om noe som kan skape angst, vekke uro, eller virke skremmende på barn under aldersgrensen. Begrepet brukes også i forbindelse med innhold og tematikk som antas å virke forstyrrende eller følelsemessig opprivende på barn og unge i en gitt alder. Det kan være store individuelle forskjeller på hva barn og unge tåler av inntrykk, men i vurderingene legges det vekt på hvordan filmopplevelsen kan virke der og da i kinosalen, og om barnet klarer å bearbeide filmen i etterkant.
Barnets rettigheter
Vurderingen av skadelighet og behovet for beskyttelse blir alltid veid opp mot hensynet til barn og unges rett på informasjon og tilgang på medieinnhold jf. artikkel 17 i FNs konvensjon om barnets rettigheter. I noen tilfeller vurderer Medietilsynet at retten til filmer som er av sosial og kulturell verdi for barn og unge, veier tyngre enn kravet til absolutt beskyttelse. Særlig kan dette argumentet veie tungt hvis filmens innhold blir vurdert til å ligge ”mellom” to aldersgrenser. Harry Potter- og Twilightfilmene er eksempler på slike filmer.
Egenskaper ved filmen
For å si noe om mulige skadevirkninger en film kan ha, er det ikke holdbart å ramse opp enkelthandlinger som for eksempel antall slag, banneord eller nakenscener i en film. Framstillinger av for eksempel vold eller sex er heller ikke selvstendige kriterier ved aldersvurdering. Slikt innhold vurderes alltid i forbindelse med andre kriterier, som for eksempel hvordan skildringene framstår i handlingen, hvor brutale, detaljerte eller nærgående beskrivelsene er, eller hvor stor del av filmen som inneholder denne type skildringer.
Egenskaper ved seeren
Filmfortellingens mulige effekter på barn og unge må også ses i forhold til barnets livssituasjon, modenhet, mediekompetanse og omstendighetene rundt den som ser. I denne sammenheng er barn og unges referanseverden, erfaringer med audiovisuelle medier og kjennskap til sjanger spesielt viktige kriterier. Mediekompetente barn er tidligere i stand til å avkode og gjenkjenne sjanger, handlingsmønstre og personkarakterer i en film – slik erfaring kan ha stor betydning for filmopplevelsen. Hvis barn kjenner igjen typiske trekk ved en film blir de trolig heller ikke så lett skremt. I mange tilfeller vil også stor distanse mellom filmens univers og barns dagligliv føre til at voldsomheter oppleves som mindre skremmende. Det som er velkjent vil ofte oppleves som trygt, men det kan også være motsatt. For eksempel kan skildringer som er tett opp til barnets egen virkelighet gjøre at det som tilskuer lettere identifisere seg med filmens karakterer, handling eller miljø, noe som av og til kan føre til bekymring for om dette kan skje ”i virkeligheten” eller ”ramme meg”.

Om 7-årsgrensen sier de:

7-årsfilmer kan inneholde enkelte mørke, truende eller voldsomme scener. Det kan være dramatisk lyd- og effektbruk, eller personer i filmen kan være utsatt for fare. Eksempel på filmer med 7-årsgrense er Asfaltenglene (2009, vurdert egnet for barn/ungdom) som innholder enkelte faretruende scener, Julenatt i Blåfjell (2009 – egnethet: familie) som har en mørk stemning og inneholder enkelte dramatiske effekter og Pink Panther 2 (2009 – egnethet: ungdom/voksen) som innholder enkelte voldsomme scener i en tydelig komisk ramme (slapstick). At en film får 7-årsgrense trenger ikke bety at filmen er spesielt egnet for denne aldersgruppen, men statistisk sett får svært mange barne- og familiefilmer nettopp denne grensen.

Jeg ser at BenMurphy er veldig tilhenger av at foreldre skal bestemme det selv. Vel, det er opp til dem, ikke sant? Jeg velger å legge Medietilsynets vurderinger til grunn. Hvis man ellers skal ta et informert valg, bør man ihvertfall se filmen selv først, slik at man har grunnlag for å vurdere om filmen passer for ens barn. vet en som kjøpte Alice i Eventyrland og gjorde nettopp det - så filmen selv først og var veldig glad for det. Der var det avkappede hoder - som så nettopp ekte og avkappede ut - og det forklarte aldersgrensen som var satt. Barnet fikk IKKE se filmen.