Takk for maten?

Sier alle "takk for maten" hjemme hos dere etter middag/fellesmåltider?

I barndomshjemmet mitt var det forventet at alle sa det. Veldig greit å ha høflighetsfrasen innarbeidet sånn at den kommer automatisk når en er på besøk.
Min mann er ikke vant til dette hjemmefra - og sier det derfor kun etter å ha blitt "minnet på det" av andre middagsgjester.

Jeg må innrømme at etter så mange år med takking for maten fremstår setningen som en rimelig tom høflighetsfrase - spesielt siden vi deler likt på matlaginga. Skjønner mer verdien av frasen i en setting der kun mor lager mat. Samtidig syns jeg det er greit å si det når en er på besøk - fordi da har noen gjort ekstra innsats for å gi deg mat.

Litt usikker på om vi skal innføre takking for maten etter middagen hjemme. Det føles litt kunstig og unødvendig. Setter mye mer pris på direkte kommentarer i forhold til maten. MEN: på besøk vil vi jo at vesla skal takke for maten. Holder det å minne ungen på det før vi drar på besøk..?

Hvordan gjør dere dette?

Vi gjør det ja. Men oftest kun etter middag. Ungene er flinkere til å si det enn mannen.... Jeg sier det høyt selv om det er jeg som har laget middag!

Vi sier takk for mat, jeg er enig i at det kan virke som en tom høflighetsfrase, men jeg synes det er en fin måte å avslutte måltidet på. Mannen er oppvokst med "takk for skiftet" som et alternativ når man egentlig har vært med på å lage/betale for maten. Selv synes jeg det er fint å si takk for maten, også når jeg har laget den selv. Det er som et stikkord til at nå er det greit å gå fra bordet.

Barna venter på hverandre og sier takk for maten til oss voksne, eller den som har laget maten om vi er på besøk.

Hjemme gjør de det kun sporadisk. Ikke noe vi har lagt noen føringer for.
Det er selvsagt at de skal få mat hjemme, og jeg ser ikke noe poeng i at de skal gjøre det der.
Det gir meg ikke noe.

Men de gjør det alltid når vi borte. Spiser vi middag der, sier de takk for maten.
Er de på besøk/bursdag, sier de: 'Takk for meg, og takk for maten', når de drar.

Vi gjør det alle sammen. Snart-treåringen må minnes på det av og til, men husker det ganske ofte. Jeg syns det er en hyggelig frase, jeg, selv om den sies på autopilot.

Jeg sier takk for maten selv om jeg har laget den selv. Det er like mye takk for et felles måltid som for den fysiske maten for min del.

Vi øver på det for at det skal være naturlig å si når vi er andre steder. Vi øver også på å få det til å spørre om de kan gå fra bordet om ikke alle er ferdige, eller da å sitte til alle er ferdige. Og jeg synes det er en hyggelig hverdagssetning.

Hverken jeg eller mannen var veldig drillet på dette i oppveksten, men vi er enige om at det er en fin ting og derfor har vi det som fast praksis her hos oss.

Takk for maten. Det var godt. Jeg likte spesielt <insert minst en ting som du likte>. Kan jeg få gå fra bordet?

Hilsen Veronals sirkushester

Vi sier takk for maten alle sammen; som Kasia tenker jeg at det er en takk for måltidet mer enn for den fysiske maten. Vi voksne sier værsågod til Poden (og evt. besøkende) når de takker, men ikke til hverandre.

Hos oss sier alle takk for maten, enkelte mer overbevisende enn andre.

Storebror lærte det i sin første barnehage, han tar oss i hånden og takker for maten - som liten bukket han også.

"Takk for maten"- er mer et begrep, nå er måltidet over, enn det er en formell takk. Nå som storebror er 7 år takker han den som har "laget" maten eller som er vert. Det blir tatt veldig godt i mot.

Her hjemme sier alle takk for maten, uansett hvilket måltid vi er ferdig med. Jentene spør så om de kan få gå ifra bordet.
Jeg og mannen har alltid takket for maten til hverandre også før vi fikk barn. Det er uvesentlig hvem som har kjøpt/lagd den.
Vi har aldri fortalt barna at de skal si dette, det falt helt naturlig for dem.

Den som har laget maten, sier "Velbekomme", de andre sier "Takk for maten". Så kan man gå fra bordet.

Vi sier takk for maten alle sammen. Det er vanligvis jeg som lager middag, og når mannen takker for maten sier jeg "værsågod". Selv takker jeg da kanskje for at han har dekket på bordet. Ungene får ikke gå fra bordet før de har takket for maten, nå er de så gamle at det gjør de automatisk.

All sier takk for maten, jeg syns det er greit å innarbeide høflighetsfraser fra tidlig av, fordi jeg tror at språk og vaner smitter over i holdning.

Selv om det er selvsagt at man får noe, så kan man jo takke. Jeg ser på det som rimelig selvsagt at jeg får bursdagsgaver av mann og foreldre også, men takker da like fullt.

Takk for maten er like mye takk for samværet ved et måltid hos oss.

Når vi er borte går Hiawata bort til en av de voksne og takker for maten før han forlater bordet.

Vi sier takk for mat, både små og store. Det er like mye et takk for at vi er så heldige at vi kan gå til ferdigdekket bord hver dag. Vi har det så godt i Norge at vi glemmer å se at det ikke er en selvfølge for alle. Derfor liker jeg at vi alle takker, uavhengig av om vi har vært med å lage/kjøpe den eller ikke.

Vi sier takk for maten som en avslutning på måltidet. Vi voksne sier det også selv om vi har laget den.

Jeg er vant til det hjemmefra, og vi lærer barna våre det samme. Høflighet handler ofte om "smøring i maskineriet" heller enn at frasene nødvendigvis skal bety så mye. Selv om de er "tomme" ville det vært ganske trist med et samfunn uten disse. Eldstemann kommer gjerne med kommentarer underveis om hvor god maten er, men det utelukker jo ikke takk for maten etterpå i tillegg.

Jeg takker borte, jeg takker hjemme. Ja si takk vil jeg aldri glemme.
Driller dere ikke barna i Margrethe Muntes kloke viser?

Vi er vant til å takke for maten hjemme (og borte) begge to, så vi gjør det fortsatt og oppfordrer guttungen til å gjøre det også.

Jeg synes ikke det er en tom frase. Selv om det er en selvfølge å få mat hjemme, kan man jo vise at man setter pris på det. Jeg synes for eksempel det er en selvfølge at jeg får igjen det jeg skal av penger etter å ha betalt i butikken, men jeg sier takk allikevel.

Bare for å ha sagt det, synes jeg ikke det er grovt uforskammet om noen ikke takker for maten. Jeg synes bare det er hyggelig hvis man takker.

Her i huset takker vi for maten, alle mann, også kokken. Som fler har nevnt, er det ikke bare maten i seg selv det blir takket for, men også selve settingen - det å ha delt et måltid sammen.

Jeg liker slike høflighetsfraser, jeg. :knirk: