Vet du selv når du har drukket så mye at du endrer adferd?

Spinnoff fra "drikker du med barna hjemme tråden"

Vi har jo en 0 grense (bortimot) for å nyte alkohol og kjøre bil.
Dette er jo fordi sansene sløves og reaksjonsevene blir dårligere selv etter inntak av minimalt med alkohol.

Alikevel er det mange som mener de overhode ikke endrer seg eller at alkoholinntak ikke kan merkes dersom de bare drikker litt?
Hvorfor tror man det?

Som edru i de aller fleste sammenhenger vet jeg at det ikke stemmer

Jeg drikker lite - jeg tror ikke personligheten min endres, men jeg kjenner jo raskt om jeg mister kontrollen - da begynner jeg å velte vinglass. Når det skjer mister jeg lysten på å drikke mer, så jeg ender aldri opp som rølpende "æ ææææælse dåkker"-dame om ikke annet.

Jeg vet ihvertfall at jeg ikke klarer å løse like kompliserte oppgaver som krever mye konsentrasjon etter mer enn ett glass vin ihvertfall (type vanskelige statistikk/logikk/matematikkoppgaver). Så jeg antar at grensa for min del går omtrent der.

Jeg drikker tilnærmet lik aldri, og ser at mange blir mer høyrøstet etter noen vinglass. Jeg vil ikke si de endrer personlighet, bare at personligheten høres bedre.

Selv får jeg en slags placeboeffekt også når gode venninner drikker litt vin, og ikke jeg. Jeg blir også mer fjasete og kanskje mer vågal selv.

Jeg drikker veldig sjelden, men vil tro at jeg nok kan endre meg etter en enhet eller mindre. Ikke store endringer, men nok for meg.
Jeg er også veldig ofte edru når andre drikker og ser hvor fort folk endrer seg. Fortere enn de aner selv ser jeg.

Jeg endrer ofte adferd bare jeg TENKER på at jeg skal ta meg en øl.

LilleRosin skrev:

Jeg endrer ofte adferd bare jeg TENKER på at jeg skal ta meg en øl.

Miromurr skrev:

Jeg vet ihvertfall at jeg ikke klarer å løse like kompliserte oppgaver som krever mye konsentrasjon etter mer enn ett glass vin ihvertfall (type vanskelige statistikk/logikk/matematikkoppgaver). Så jeg antar at grensa for min del går omtrent der.

Sånn er det for meg også.
Men grensa for når jeg blir høyrøstet og fjasete (mer enn jeg er til vanlig) går nok ved flere glass vin altså. Jeg kjører selvfølgelig aldri bil, eller betjener farlige maskiner/redskaper når jeg har drukket et glass vin, uten at jeg synes det kan sammenlignes med å være sammen med barn etter å ha drukket et glass vin ...

Karamell skrev:

Jeg drikker tilnærmet lik aldri, og ser at mange blir mer høyrøstet etter noen vinglass. Jeg vil ikke si de endrer personlighet, bare at personligheten høres bedre.

Nemlig. Og det kan være skremmende nok for et lite barn. :erfart:
Jeg drikker derfor lite foran ungene.

Jeg synes slike spørsmål er tricky. Ja, jeg vet når jeg endrer atferd. Nei, jeg kan ikke argumentere godt for det når andre da sier at det bare er noe jeg innbiller meg at jeg vet. Jeg endrer jo raskt atferd ved å bli mer langsom i bevegelsene og litt trøttere. Men det er ikke slik at et glass vin dermed gjør meg så rar at barnet reagerer på det.

Jeg merker effekt etter to halvlitere med øl. Denne grensa bør jeg ikke overskride med våkne barn til stede. Det hender vel at den krysses med sovende barn i etasjen under. Dette skjer kanskje et par ganger i året. :ærlig:

Snydens blir jeg så og si aldri uansett omgivelser. Jeg vil heller ikke si at jeg endrer personlighet, men den jeg har blir nok enda litt mer synlig og hørbar.

Men dere som sier at dere ikke drikker, men at venninnene deres drikker og dere merker at de endrer seg: Det kan ikke være den sosiale settingen som gjør at man endrer seg og blir mer høylytt og fjasete? Jeg er nemlig mye mer høylytt og fjasete etter tre øl på byen med venninner enn etter tre øl med mannen og en god film hjemme.

Jeg og venninnegjengen kan være like høylytt og fjasete over en latte på kaffe' som over en øl/et glass vin på samme kaffe'...

Canisa skrev:

Sånn er det for meg også.
Men grensa for når jeg blir høyrøstet og fjasete (mer enn jeg er til vanlig) går nok ved flere glass vin altså. Jeg kjører selvfølgelig aldri bil, eller betjener farlige maskiner/redskaper når jeg har drukket et glass vin, uten at jeg synes det kan sammenlignes med å være sammen med barn etter å ha drukket et glass vin ...

Det er jeg helt enig i.

LilleRosin skrev:

Jeg endrer ofte adferd bare jeg TENKER på at jeg skal ta meg en øl.

Eg meiner sjøl at eg er totalt upåvirka etter et glass rødvin heime i sofaen. Er det derimot snakk om et glass champagne i lystig lag merke eg det annaleis.

Jeg endrer forresten adferd etter tre kopper kaffe også, viser det seg. :koffeinhyper:

Jeg kan også være rusa på livet. I festlig lag hender det at jeg lar meg rive med av stemningen. Det er klart at alkoholen virker sammen med omgivelsene. Noen ganger kan jeg bli sjarmerende fjasete av et glass champagne, mens jeg også tror jeg kan oppføre meg noenlunde normalt og følge en trøtt 5-åring på do med ei halv flaske vin innabords. Huff, den siste setningen ser stygg ut. Men setting og omgivelser er nok "halve rusen".

Tanken var ikke å starten en ny barn/alkohol tråd altså, men å droddle litt rundt dette med når vi endrer adferd.
Og om den som drikker egentlig er istand til selv å bedømme når/hvor mye adferden endrer seg.

Da jeg ble drukket ut for 7 år siden, var min datter 8 måneder. Jeg hadde ikke drukket allverdens, kanskje to pærecider eller så, men da min mann kom innom og ba meg holde lillegullet litt, begynte hun å HYLE! Det var tydelig at hun ikke likte fjasemammaen sin, hvertfall....
Tror derfor at barna merker fortere enn voksne om man endrer adferd.

Jeg drikker uhyre sjelden, særlig nå, ettersom jeg ammer. Så da jeg tok meg en cider på lørdag, ble jeg fryktelig svimmel etter halve cideren....en merkelig følelse!

Jeg endrer meg kun til det bedre.





Synes jeg selv.

Ellers må jeg si at det er vanskelig å svare på dette spørsmålet. Det avhenger bl.a. av dagsform. Sies det ikke at alkohol ofte forsterker den sinnsstemningen man er i før man begynner å drikke? Noen dager kjenner jeg det i låret(!) etter én slurk vin, mens andre dager er jeg knapt påvirket etter ei flaske. (I 1995 husker jeg at Nenne en gang ga meg skjenn fordi jeg kom edru hjem fra fest, men jeg hadde i realiteten inntatt ei hel flaske hvitvin. Noen dager biter det bare ikke.)

Jeg vet ærlig talt ikke helt når jeg endrer meg. Men det jeg vet, er at jeg modererer meg med barn til stede - og at mine barn (enn så lenge) oppfører seg helt normalt i forhold til meg/oss når vi drikker alkohol. Så da antar jeg at vi ikke er alt for rare?