Playdate

Jeg vet ikke jeg, men ta med i regnskapet at noen mennesker blir helt dust i enkelte sosiale sammenhenger fordi de er usikre. Gi det en sjanse, det er gode odds for at det faktisk blir et hyggelig besøk.

Jeg ville gitt det en sjanse, men er enig i at moren opptrer spesielt slik du beskriver det. Jeg er også enig i at det sikkert er styrete å ha med foreldre når man ber barn med hjem fra barnehagen (har faktisk aldri opplevd det, altså i direkte være med hjem situasjoner), men om man vil unngå det bør man ikke be mye yngre barn som barnet ditt ikke leker med en gang.

Jeg ser for meg at denne moren tenker på at hun da må servere middag til deg også og konversere deg også hele ettermiddagen, og at det var mer enn hun hadde tenkt seg i utgangspunktet. Trenger ikke å være noe mer galt enn det liksom.

Når barna er så små er det bedre å avtale en playdate i en helg eller etter middagstid, synes jeg. Man kan alltid si at det passer litt dårlig å bli med hjem akkurat denne uka, men hva med at vi tar en tur på besøk til dere eller møtes på lekeplass X på søndag formiddag? Så blir du med og blir litt kjent med denne moren og barnet i en setting hvor man har litt bedre tid enn man har i en levere/hente-situasjon, og det er heller ikke en setting hvor moren må prestere noe for dere. Men som de andre sier - kun hvis du har lyst og tenker at dette være et par hyggelige timer for datteren din.

pøbelsara skrev:

Men har hun sagt at hun ikke vil, eller er det du som tolker at hun ikke vil? Jeg synes du tar veldig mye for gitt - hvis hun virkelig himler og er så helt fullstendig sosialt og relasjonelt inkompetent som innleggene dine sier, så synes jeg virkelig at du bare skulle avlyse hele greia. Det er liksom ganske tydelig at du synes mammaen er helt dust og tillegger henne utrolig mange dårlige egenskaper bare ved måten du tolker hennes kroppsspråk, så jeg synes virkelig du bare burde la være.

Har du tenkt over at hun kanskje har invitert datteren din bare for å være hyggelig?

Når hun ved fire anledninger setter spørsmålstegn ved at jeg må bli med og pressiserer hver gang at det får bli denne første gangen så reagerer både jeg og mannen min ja. Når man da legger dette sammen med at hun har oversett hver hilsen fra meg siden august så synes jeg nesten det må være greit å dra noen slutninger som at hun ikke vil ha kontakt : -p

Syrinx skrev:

Jeg vet ikke jeg, men ta med i regnskapet at noen mennesker blir helt dust i enkelte sosiale sammenhenger fordi de er usikre. Gi det en sjanse, det er gode odds for at det faktisk blir et hyggelig besøk.

Ja og det var det jeg tenkte, i begynnelsen. Men nå har det gått snart ni måneder og hun fortsetter snu seg med ryggen til meg når hun prater med andre, himler med øynene og overser meg. Poenget her er at om hun ikke vil ha noen kontakt så ikke inviterer datteren vår som uansett ikke har kontakt med sønnen hennes.

Hvis hun snakker med andre og ikke deg, skjønner jeg at du synes det er rart ja.

apan skrev:

Jeg ville gitt det en sjanse, men er enig i at moren opptrer spesielt slik du beskriver det. Jeg er også enig i at det sikkert er styrete å ha med foreldre når man ber barn med hjem fra barnehagen (har faktisk aldri opplevd det, altså i direkte være med hjem situasjoner), men om man vil unngå det bør man ikke be mye yngre barn som barnet ditt ikke leker med en gang.

Ikke sant, enklere med større barn som han også er kjent med. Om hun inviterer oss så drar vi, men spørs om hun gjør det nå da.

Wix skrev:

Jeg ser for meg at denne moren tenker på at hun da må servere middag til deg også og konversere deg også hele ettermiddagen, og at det var mer enn hun hadde tenkt seg i utgangspunktet. Trenger ikke å være noe mer galt enn det liksom.

Når barna er så små er det bedre å avtale en playdate i en helg eller etter middagstid, synes jeg. Man kan alltid si at det passer litt dårlig å bli med hjem akkurat denne uka, men hva med at vi tar en tur på besøk til dere eller møtes på lekeplass X på søndag formiddag? Så blir du med og blir litt kjent med denne moren og barnet i en setting hvor man har litt bedre tid enn man har i en levere/hente-situasjon, og det er heller ikke en setting hvor moren må prestere noe for dere. Men som de andre sier - kun hvis du har lyst og tenker at dette være et par hyggelige timer for datteren din.

Hun jobber tidligvakter og henter som meg i 14-15tiden, og hun sa "hoppe på trampolinen", så det tviler jeg på at hun føler på. Ja jeg ser for meg at barna hadde hatt det hyggelig, men så tror jeg nok de ville gått tilbake til de faste lekekameratene tilbake i bhg.
Men god ide med helg/ lekeplass for første playdate. Flere hun leker med som vi har hatt lyst til å invitere.

Input skrev:

Hvis hun snakker med andre og ikke deg, skjønner jeg at du synes det er rart ja.

Ja det er rart. Frem til nå har jeg ikke brydd meg så mye med det, men nå når hun plutselig oppsøker datteren vår føler vi oss tvunget til å ta en vurdering av henne og situasjonen.

Enmamma skrev:

Ja det er rart. Frem til nå har jeg ikke brydd meg så mye med det, men nå når hun plutselig oppsøker datteren vår føler vi oss tvunget til å ta en vurdering av henne og situasjonen.

Vurdering? PÅ hvilken måte?

jeg skal være ærlig og si at jeg synes det du skriver om denne mammaen er ganske rart. Skal du ikke bare la dette ligge? - du tillegger henne veldig mye negativt og leser mye ut av situasjoner hvor det så vidt jeg har forstått er slik at dere overhodet ikke kjenner hverandre enda og ikke har hatt en samtale. Kan du ikke bare avblåse det hele?

pøbelsara skrev:

Vurdering? PÅ hvilken måte?

jeg skal være ærlig og si at jeg synes det du skriver om denne mammaen er ganske rart. Skal du ikke bare la dette ligge? - du tillegger henne veldig mye negativt og leser mye ut av situasjoner hvor det så vidt jeg har forstått er slik at dere overhodet ikke kjenner hverandre enda og ikke har hatt en samtale. Kan du ikke bare avblåse det hele?

Som foreldre er man nødt til å ta vurderinger for å sikre sine barns interesser. At vi ikke har snakket sammen må hun ta på sin kappe. Når det kommer til barna våre så har vi ikke råd til å la tvilen komme noen til gode.
Det er som sagt ikke verdens undergang om vi drar på en playdate. Da har jeg gjort mitt for at barna, som nå er innstilt på dette, blir fornøyd. Så blir det nok med det!

Enmamma skrev:

Som foreldre er man nødt til å ta vurderinger for å sikre sine barns interesser. At vi ikke har snakket sammen må hun ta på sin kappe. Når det kommer til barna våre så har vi ikke råd til å la tvilen komme noen til gode.
Det er som sagt ikke verdens undergang om vi drar på en playdate. Da har jeg gjort mitt for at barna, som nå er innstilt på dette, blir fornøyd. Så blir det nok med det!

Men at du har forhåndsdømt henne fullstendig, må jo du ta på din kappe.

pøbelsara skrev:

Men at du har forhåndsdømt henne fullstendig, må jo du ta på din kappe.

Det kan jeg leve fint med.

Enmamma skrev:

Som foreldre er man nødt til å ta vurderinger for å sikre sine barns interesser. At vi ikke har snakket sammen må hun ta på sin kappe. Når det kommer til barna våre så har vi ikke råd til å la tvilen komme noen til gode.

Eh, hva er du redd en mamma som har barn i samme barnehage skal gjøre barnet ditt egentlig?

Input skrev:

Eh, hva er du redd en mamma som har barn i samme barnehage skal gjøre barnet ditt egentlig?

Jeg vet ikke, aner jo ingenting om de når hun aviser hvert minste forsøk på kontakt/vennlighet fra meg.
Jeg ser ikke hva barna får ut av dette treffet og hun Gjør ingen forsøk på å forklare interessen for playdaten.
Datteren min har heller aldri hoppet på trampoline før og han er jo mye større og villere enn henne. (Observert i bhg) Om mor har tenkt å la de leke for seg selv, om det er årsaken til at jeg ikke er ønsket der, så er jeg ikke komfortabel med det.

Input skrev:

Eh, hva er du redd en mamma som har barn i samme barnehage skal gjøre barnet ditt egentlig?

Det sitter jeg og lurer litt på også.

Ellers er jeg veldig enig med pøbelsara her, ser jeg. Jeg skjønner at det kan virke litt rart og ubehagelig sånn som du beskriver situasjonen, men jeg synes også du skal trekke pusten og vurdere om du har latt dine negative følelser styre i overkant mye.

Blondie skrev:

Det sitter jeg og lurer litt på også.

Ellers er jeg veldig enig med pøbelsara her, ser jeg. Jeg skjønner at det kan virke litt rart og ubehagelig sånn som du beskriver situasjonen, men jeg synes også du skal trekke pusten og vurdere om du har latt dine negative følelser styre i overkant mye.

Svarer på dette I kommentaren over.

Mannen min og jeg har diskutert og kommet frem til at når situasjonen er som den er så er dette beste løsning for datteren vår og oss. Om moren hans ikke er enig så får hun la Være å invitere.

Vi har jo etablert at det er helt greit å bli med barna på playdate i starten, men du fremstiller det litt som om du tror de skal skade datteren din på noe vis. Det er ikke sikkert du mener å fremstille det slik, og det i seg selv er jo et godt eksempel på at kommunikasjon ikke alltid er så lett. Man har alltid sin egen virkelighet som bakteppe for hvordan man tolker noe, og når andre har andre tradisjoner og måter å gjøre ting på, kan de virke uforståelige.

Det er jo virkelig ingen big deal. Du har fått svar på at ja, det er helt greit å være med. Ja, slik du legger det frem så fremstår ikke den andre moren som i møtekommende. Også får du jo bare vente på invitasjonen da, bli med og se om det blir hyggelig. Det er ingen vits i å overanalysere noe mer en det.

Tallulah skrev:

Det er jo virkelig ingen bid deal. Du har fått svar på at ja, det er helt greit å være med. Ja, slik du legger det frem så fremstår ikke den andre moren som i møtekommende. Også får du jo bare vente på invitasjonen da, bli med og se om det blir hyggelig. Det er ingen vits i å overanalysere noe mer en det.

Enig. Jeg skjønner egentlig ikke poenget med å dra det ut så mye mer enn det. Javel, hun oppførte seg rart, du har bestemt deg for å bli med første gangen, og det er i følge de fleste som mener noe om saken både forståelig og greit. Så får det være opp til den andre mora om hun vil invitere eller ikke. Det kan bli hyggelig, det kan bli kleint, det vil tiden vise.

Om hun er sjenert, usikker, uhøflig, har noen imot HI, har noen agenda, hva hun må ha tenkt og muligens kanskje trodd og følt, om hun har problemer i ekteskapet, stress på jobben, eller kommuniserer med klarsynte Esmeralda som forteller henne hva hun skal gjøre, det kan man alltids mane fram mange slags teorier om. Det blir uansett bare gjetninger, der HI, som har opplevd henne (men ikke snakket med henne), er litt bedre kvalifisert enn oss som bare leser, men likevel temmelig lite fruktbart. Det fører bare til at man gjør en mye større greie ut av det enn nødvendig. Drar du dit så finner du vel ut hvorfor de har invitert datteren din. Noe må dere jo snakke om når dere sitter der likevel. Ser liten vits i å gjette noe mer og gjøre det til en stor sak.

Bare pass på at du ikke overfører din magefølelse og skepsis til din datter, for unger snapper opp sånt veldig fort. Lykke til!

Ja, det er definitivt helt innafor å være med som voksen. Utfordringen her er vel at du ikke egentlig vil dette? Det er jo lov å si nei hvis det føles helt feil.