Mammakveld (er jeg urimelig)

Pelle skrev:

(I enkelte flerkulturelle miljøer er det ganske mye lettere å få med kvinner på mødrekvelder enn foreldrekvelder, altså)

Absolutt. Men de kommer vel ikke på mamma-vin, heller akkurat.

Tangerine skrev:

Ja, det er helt bak mål.

Men det verste er at hadde det blitt spurt om en forelder i hver familie kunne komme på kappekveld, hadde de aller fleste som kom vært mammaer.

Ikke hos oss, da hadde Helten stilt.

Pelle: Det kan nok være du har rett, samtidig blir det litt tull å legge alt til rette for å opprettholde slik separatisme.

Talluah: Nettopp, de enkelte foreldre(par) kan da bestemme selv, ikke få noe steinaldersk tredd nedover seg.

I klassen til yngste så har de hatt to mammakvelder på de drøye to årene de har gått på skolen. Og de planlegger en ny. Jeg har ikke vært på de, mest fordi jeg er pysete og ikke tør å dra på sånne ting når jeg ikke kjenner folk. Men jeg synes det er helt greit. Pappaene har ikke gjort noe liknende. Men det er en overvekt av mammaer som møter opp på foreldremøter.

Mamma-vin?

Alle som kjente meg ville iallefall om de visste jeg skulle sy i noen knapper.

Mammakveld i seg selv får ikke piggene ut hos meg, men for å sy i knapper? Svogeren min stilte på et foreldretreff der de skulle sy kostymer til barnas teatergruppe. Det var bare damer til stede, og de så fryktelig rart på ham. Enkelte lurte endog på om han kanskje helst burde gå hjem igjen. De skulle bare visst at de hadde å gjøre med sønnen til en mann som på 70-tallet vevde og sydde sine egne skjorter.

nolo skrev:

Både sosialt og diskutere det å være mamma til en ungdom, virket det som. Samt sy i knapper.

Ang mamma-vin. Tja, jeg syns det er ekskluderende. Hva hvis det er et barn som bare har pappa, evt to pappaer. Da blir jo terskelen veldig mye høyere når en gruppe av foreldrene har en sosial arena de møtes på, som ikke er åpen for ham/de.

Vi har pappa-vin også. Eller pappa-pils, pappa-treff. Og foreldremøter, skoleavslutninger med sosialt treff etc. De fleste trenger at en av foreldrene er igjen hjemme for å passe barna, og med definerte mamma- og pappa-treff slipper man å diskutere hvem som skal være igjen akkurat denne gangen. 😛

Men mamma-treff for å sy knapper høres jo helt middelaldersk ut!

Jeg syns i grunn det er helt uvesentlig om man er flink til å sy knapper eller ikke. Det er ikke akkurat Rocket Science, jeg nekter å tro at dere er så evneveike at dere ikke greier å sy i knapper. Jeg har gjort det siden jeg var fire-fem år. Jeg syns ikke det er så sjarmerende å kokettere med at man ikke kan slike enkle ting. At det er dødskjedelig er en annen sak.

Problemet er jo heller at det forventes at knappesying er noe som er en damejobb, og at det knyttes opp mot en gitt foreldrerolle basert på kjønn.

Tjorven skrev:

Er det sosialt eller skal dere diskutere ting knyttet til konfirmasjonen?

Vi har mamma-vin i klassen til snuppa. Det er at mammaene treffes over et glass vin på en nærliggende restaurant. Grunnen for dette er rett og slett at vi skal bli bedre kjent slik at terskelen for å kontakte hverandre blir lavere. Vi kunne sikkert hatt foreldrekveld, men det har vi ikke. Synes du det er like galt?

Men det ligger jo implisitt at man skal ha det sånn at det er mammaen som skal ordne og styre med hverdagslogikken, og sånn er det ikke i alle familier.
Det er ikke en kjeft i klassen som egentlig trenger å bli kjent med meg, men mannen min er jo den som har oversikt. Så derfor kommer ikke jeg til å møte til noe mammatreff noen gang. Det er ikke noe nytte i det og det er ikke spesielt fristende heller.

Så slike ting gjør det jo ekstra vanskelig for de som ikke følger strømmen. Og så er det helt unødvendig, man kan lett ordne det sånn at den forelder som styrer mest kan komme uansett kjønn. Man bør kunne være litt mer åpen for at andre ikke er helt A4 kjønnsrollemønster.

Tallulah skrev:

Absolutt. Men de kommer vel ikke på mamma-vin, heller akkurat.

Hos oss tar man med seg det man vil drikke selv, det legges ingen føringer. De/noen kommer.

Esme skrev:

Men det ligger jo implisitt at man skal ha det sånn at det er mammaen som skal ordne og styre med hverdagslogikken, og sånn er det ikke i alle familier.

Jeg og Tjorven er altså i samme klasse. Det er pappa-treff også. Nettopp av samme grunn som mamma-treffene. Det er mest for sosialt samvær, at det er hyggelig å bli kjent med hverandre, og så hauses det opp en aldri så liten konkurranse mellom mammaene og pappaene, om å være først ute med å invitere, og ha de "beste" treffene. Men vi treffes jo også i mer kjønnsnøytrale møter, som foreldremøter, 17. mai, skoleavslutninger etc. Det er vanligvis nokså jevn kjønnsfordeling på foreldremøtene.

Strå skrev:

Pelle: Det kan nok være du har rett, samtidig blir det litt tull å legge alt til rette for å opprettholde slik separatisme.

Flere her har sagt at mamma/pappa-kvelder er teite fordi da kan ikke de med to mammaer/pappaer komme. Vel, hos oss har ingen to foreldre med likt kjønn, men flere har flerkulturelle foreldre, noen strikt halal og ganske nyankomne til landet. Da synes jeg det er helt kurant å legge til rette for at terskelen er lav for de kan delta hos oss. Integrering er knallviktig i slike klasser, synes jeg. Kommunikasjon via "rett kjønn" har løst flere problemer så langt (feks at en pappa ringte til en pappa for å avklare at barnet kom på vennegruppe, noe det hadde blitt nektet fram til den samtalen).

Det er ikke en kjeft i klassen som egentlig trenger å bli kjent med meg, men mannen min er jo den som har oversikt. Så derfor kommer ikke jeg til å møte til noe mammatreff noen gang. Det er ikke noe nytte i det og det er ikke spesielt fristende heller.

Pappaer møtes også. Også møtes man på kryss og tvers i andre sammenhenger, både i hverdag, på skolekvelder, foreldremøter osv. Så jeg kjenner jo pappaene også. Jeg synes det er kjekt å ha et visst kjennskap til de voksne i mine barns omgangskretser, og synes det er rart noen ikke ser verdien av det fordi det er den andre foreldren som har hverdagslogistikken?

Tallulah skrev:

Jeg syns i grunn det er helt uvesentlig om man er flink til å sy knapper eller ikke. Det er ikke akkurat Rocket Science, jeg nekter å tro at dere er så evneveike at dere ikke greier å sy i knapper. Jeg har gjort det siden jeg var fire-fem år. Jeg syns ikke det er så sjarmerende å kokettere med at man ikke kan slike enkle ting. At det er dødskjedelig er en annen sak.

Dette var heller ikke så sjarmerende skrevet. Det er ikke kokettering å si at man ikke er flink til noe, selv om det er enkelt for de fleste. Jeg hadde klart mye om jeg måtte, men resultatet hadde blitt dårligere enn hvis det var noen som kunne kunsten som gjorde det.

Anne C skrev:

I klassen til yngste så har de hatt to mammakvelder på de drøye to årene de har gått på skolen. Og de planlegger en ny. Jeg har ikke vært på de, mest fordi jeg er pysete og ikke tør å dra på sånne ting når jeg ikke kjenner folk. Men jeg synes det er helt greit. Pappaene har ikke gjort noe liknende. Men det er en overvekt av mammaer som møter opp på foreldremøter.

Det har de hatt hos oss også.
I eldste sin gamle klasse (nye klasser fra 5.trinn) var jeg aldri med,
de virket så "klikkete".
Men da det ble dannet nye klasser i 5, tvang jeg meg selv til å gå.
Det viste seg å være veldig lurt, vi hadde en super kveld/natt og etter det er det
også lettere å komme i kontakt med foreldre i klassen, være seg avslutninger, ungene
sine relasjoner til de i klassen ol.

Her har de også pappakveld, men det har ikke mannen hatt spesielt lyst til å delta på.

Tallulah skrev:

Jeg syns i grunn det er helt uvesentlig om man er flink til å sy knapper eller ikke. Det er ikke akkurat Rocket Science, jeg nekter å tro at dere er så evneveike at dere ikke greier å sy i knapper. Jeg har gjort det siden jeg var fire-fem år. Jeg syns ikke det er så sjarmerende å kokettere med at man ikke kan slike enkle ting. At det er dødskjedelig er en annen sak.

Problemet er jo heller at det forventes at knappesying er noe som er en damejobb, og at det knyttes opp mot en gitt foreldrerolle basert på kjønn.

Jeg koketterer ikke, men jeg bruker ikke en sånn kveld på å knote med ting jeg ikke kan, ikke liker og pleier å sette bort. Selvfølgelig kan jeg lære meg å sy i knapper, men det ville jeg nok tatt utenom en foreldrekveld.
Lite sjarmerende å beskylde folk for å kokettere.

At dere skal sy knapper på mammakveld er jeg enig i at er noe tull.
Men rene mamma/pappa-kvelder synes jeg er ok.
Har man to mammaer eller to pappaer, da møter begge opp på det ene eller det andre.

Skilpadda skrev:

Jeg ville også blitt sur. Og kanskje særlig av begrunnelsen


Det er nettopp mangel på likestilling når man definerer ulike roller for mødre og fedre. En mor og en far er hjertelig velkomne til å ha ulike roller enn hverandre, men ingen utenforstående har noe med å påstå at jeg og en annen mor har en felles rolle som er forskjellig fra rollen til min mann og en annen far.

Det Skilpadda sier. Jeg hadde blitt sur om jeg skulle sitte og sy knapper og diskutere mammarollen.

Esme skrev:

Neimen du har ikke noe med å føle deg utenfor normen som mamma. Fordi dersom du gjør det så er det deg det er noe feil med, aldri kjønnsrollen som er helt unaturlig smal.

Det går over etter ca. 2 sekunder altså.

Men det er slitsomt å være den som rekker opp hånden å kommentere og stille spørsmål ved det stort sett alle andre synes er "kjempehyggelig". Det med mammakvelder/pappakvelder har hos oss blitt tatt opp på foreldremøter. Det er langt fra "privat" slik en del her påstår. Det er foreldrekontaktene som har foreslått det. De har en formell rolle i forhold til skolen/foreldrene. Da synes jeg sånn kjønnsdeling er helt bak mål. Det har også blitt foreslått treff for "jentemammaene", for det er visst ekstra viktig at vi blir godt kjent. Jeg angrer nå veldig på at jeg ikke ropte "You skullfucking cunt waffles" da dette kom opp. Jeg sa i stedet at jeg ikke skjønte poenget med dette, men at et foreldretreff der én eller begge foreldre stiller, kunne være en god idé.

Hvis man ønske å integrere de med ikkenorsk bakgrunn, inviterer man som andre har poengtert ikke til vindrikking på restaurant. Da lager man en ramme rundt et foreldretreff som er mest mulig inkluderende. Man tar litt ansvar for å få med de man vet det er liten sjanse for at dukker opp, f.eks. ved å ringe for å spørre om de vil samkjøre/ta følge. Og man tar kontakt utenom mammakvelder/pappakvelder for å bli kjent med foreldrene. Å bruke dette som unnskyldning for kjønnsdelte treff i skolesammenheng, er for enkelt altså.

I vår klasse er ikke treffene i regi av foreldrekontakt, det er ikke diskutert på foreldremøter, de foregår i private hjem, og alkohol er ikke nevnt. "Jeg serverer pai, ta med det du selv vil drikke til maten." Noen har med øl, noen vin, noen brus og noen drikker vann.

nolo skrev:

Dette var heller ikke så sjarmerende skrevet. Det er ikke kokettering å si at man ikke er flink til noe, selv om det er enkelt for de fleste. Jeg hadde klart mye om jeg måtte, men resultatet hadde blitt dårligere enn hvis det var noen som kunne kunsten som gjorde det.

Enig. Jeg kan heller ikke sy i knapper. Eller rettere sagt, jeg har lært det, men jeg knøler og er ikke flink med detaljarbeid, så jeg vil helst slippe. Det er virkelig ikke noe jeg koketterer med. Jeg skulle nemlig gjerne ha kunnet det.