Kan man lære seg å bli praktisk?

Det er noen mennesker som jobber med ræva foran. Som gjør ting så ufattelig tungvint at det koster dem både ekstra tid og energi.
Og jeg lurer alltid på hvordan de gidder å ikke gjøre det lettvint og praktisk.

Og til hovedspørsmålet; jeg vil tro det, siden mange av oss lærer oss det mens vi vokser opp. Vi tenkte neppe så praktisk og løsningsrettet som fem- eller tiåringer.
Men om det går an å omvende de upraktiske... sannerlig om jeg vet.

Og hvorfor stryke sengetøyet?
Hvis man henger det opp pent på snora, og bretter det sirlig blir det jo fullstendig slett og krøllfritt.

Sengetøyet kjennes mykere mot huden når det er strøket. Det betyr ikke at jeg stryker det, for jeg stryker aldri. Men jeg har en mor som kommer på besøk annenhver tirsdag og bretter tøy og insisterer på å stryke selv kjøkkenhåndklær. Og Ulvefars boksere.

Når det gjelder hovedinnlegget - nei, jeg tror ikke man kan læres opp til å automatisk tenke praktisk, men det betyr jo ikke at man kan lære seg rutiner og huske dem fra gang til gang.

Sitron skrev:

Trekket er jo vrengt og så stikker du bare hendene rett inn og tar tak i hjørnene, for så å ta tak i hjørnet på dynen utenpå der igjen og svupp, så er det på.

Det var det eneste nyttige jeg lærte på barsel med førstemann.