Myndiggjøre? Selvstendiggjøre?

Jeg observerer at ordet "myndiggjøring" brukes en del som oversettelse av "empowerment", og det er i og for seg en grei oversettelse i mange sammenhenger. Nå sitter jeg her og prøver å finne ut hva jeg mener skal brukes i en bestemt sammenheng av "myndiggjøre" eller "selvstendiggjøre" - eller for den del "ansvarliggjøre".

Det man gjør når man jobber for å gjøre barnet sitt - eller eleven sin, eller sin underordnede - i stand til å gjøre ting på egen hånd når en selv ikke er til stede, det ville jeg egentlig kalle "selvstendiggjøring". Men samtidig kan jeg se at det en leder gjør ved å formelt sett gi sine underordnede mandat til å tenke og handle selvstendig, det passer det kanskje bedre å kalle "myndiggjøring". At det ene handler om å være praktisk sett i stand til å handle selvstendig, mens det andre handler om å ha blitt gitt myndighet til å handle selvstendig.

Noen som har noen tanker om grenseoppgangen mellom disse? Eller eksempler på rimelig bruk?

Jeg kan svare for hvordan vi bruker begrepet.

I mitt arbeidsfelt så handler myndiggjøring om at folk ut fra sin egen situasjon får mulighet til å definere sine egne problemer og så finne sine egne løsninger i felleskap med andre.

For oss så defineres myndiggjøring som det motsatte av den tradisjonelle forestillingen om hvordan profesjonelle hjelpere møter klienter på en "paternalistisk" måte, med en ovenfra og ned holdning. Så i stedet for å se brukerne (vi bruker ordet brukere i stedet for klienter) som hjelpetrengende klienter med problemer som den profesjonelle tjenesteyteren har svaret på eller kan løse, møter man brukerne som ressursterke personer med egne løsninger. Vi ønsker å øke brukerens følelse av kontroll og mestring av sin egen situasjon.

Vi har fem tommelfingerregler som vi følger:

- Sett fokus på evnene og ressursene i ethvert menneske
- REsponder på brukernes problemer ut fra hvordan de selv erfarer og beskriver disse problemene
- Bidra med bistand som er tilgjengelig der og da, og i prinsippet for alle som ønsker det, med et minimum av ventetid og byråkratiske restriksjoner.
-Se problemer som tegn på muligheter for endring og utvikling snarere enn symptomer på sykdom og avvik.
Ikke overta brukerens problemer eller initiativer, men følg ham som sparringspartner og veileder.

Jeg synes det er veldig spennende å jobbe på denne måten, og målet er at folk får økt selvaktelse og tro at Ja de er noe, og ja de kan noe.

Skilpadda skrev:

At det ene handler om å være praktisk sett i stand til å handle selvstendig, mens det andre handler om å ha blitt gitt myndighet til å handle selvstendig.

Noen som har noen tanker om grenseoppgangen mellom disse? Eller eksempler på rimelig bruk?

Slik ville jeg også kategorisert de to begrepene. Men jeg tror det går en veldig tynn grense mellom dem og at i noen tilfelller vil man kunne bruke begge begrepene samtidig?

carolin skrev:

Slik ville jeg også kategorisert de to begrepene. Men jeg tror det går en veldig tynn grense mellom dem og at i noen tilfelller vil man kunne bruke begge begrepene samtidig?

Ja, absolutt. Det å ha blitt "myndiggjort" kan jo for eksempel også handle om å ha utviklet en oppfatning om at man selv har "rett" til å handle og uttale seg på egne vegne, og en slik "indre rett" er vel nødvendig for at man skal kunne sies å ha evne til å handle slik.

Selvstendiggjøre er noe man gjør når man oppdrar barn. Helst. Da gjør man dem til noen som bestemmer selv og selv tar den makt de trenger.
Myndiggjøre er å gi noen myndighet gjerne i sammenheng med ansvar eller oppgaver. Da gir man dem makt.
Ansvarliggjøre er noe man gjør med noen som gjerne vil ha de to ovennevnte men ikke skylden når det går galt. Det er negativt, for det er noe man gjør overfor noen som ikke selv tar ansvar de burde ha tatt.

Jeg syns ikke noen passer spesielt. Empowerment er vel som å gi en person muligheten til selv å gjøre. Den kan jo være selvstendig fra før, men mangle redskapene. I don't know.