Hva gjorde du for 9 år siden i dag?

Jeg var hjemme i fødselspermisjon med minsten. Mannen ringte fra jobb og ba meg se på TV, og jeg ble sittende og se i sjokk. En trist og surrealistisk dag.

Jeg var nyforelsket og vi hadde vårt andre møte. Vi var i hans leilighet og tv'n kom ikke på før ganske sent på ettermiddagen/kvelden, så vi var vel omtrent de siste som visste noe🙄

Jeg hadde vært på skolen, og gikk hjem. Gikk innom resepsjonen (bodde på studenthjem) for å se etter kjæresten (som jeg nå er gift med) og der gikk jeg rett på cnn eller noe tilsvarende på storskjerm (type projektor mot hvitmalt vegg normalt brukt til filmkveld) Jeg kom inn i det de viste det første flyet kollidere, og trodde først det var en film.

Resten av dagen husker jeg egentlig ikke så mye av, men jeg glemmer ikke det synet på veggen.

Det var en vanlig dag på jobben - hos datafirmaet som var min første arbeidsgiver, og som for øvrig gikk dukken noen måneder seinere. Litt før arbeidsdagens slutt begynte noen kollegaer å rope fra rommene sine at det hadde skjedd en uforklarlig ulykke i New York. Det tok litt tid før det begynte å demre for oss hva som foregikk.

Chanett skrev:

Mannen var bortreist og jeg hadde nettopp kommet hjem fra jobb og barnehage. Hadde treåring, femåring og baby i magen. Mamma ringt og sa at jeg måtte se på tv og jeg husker at ungene fikk kjeks til middag for jeg måtte følge med.

Du må ha vært stor.




Klarte bare ikke å la være. 😮

Fruktflua skrev:

Du må ha vært stor.




Klarte bare ikke å la være. 😮

Gedigen, som vanlig. Jeg er visst gravid hele tida. *gravid nå også* Knis.

Jeg var lagt inn på Observasjonsposten for gravide. Lå og slappet av i sengen da jeg fikk vite av hun jeg delte rom med at et fly hadde styrtet inn i WTS. Jeg trodde det da dreide seg om en ulykke.

Senere så satt jeg og flere i tv-stua og så på nyhetene som sendte om og om igjen flyene som kræsjet. Jeg husker jeg satt og strøk meg over magen og tenkte hva slags verden er det jeg bringer dette barnet inn i?

Jeg var 19 og hadde den sommeren flyttet hjemmefra. Jeg hadde vært på ikea og kjøpt meg skrivebord og noe annet smått. da jeg kom hjem begynte jeg å montere det og mamma ringte meg og ba meg slå på tven. akkurat i det jeg slår på så braser det andre flyet inn i tårnet og jeg begynner å le og sier til mamma, åhh dette er så typisk disse amerikanerne... Jeg trodde på en måte først det var en film eller noe.. fikk så utrolig sjokk. Gikk ikke mange minuttene før det sank inn og jeg skjønte hva som skjedde. Forferdelig!!!

Jeg husker ikke hele dagen, men jeg husker at jeg var i butikken, og det var en helt snål atmosfære der. Helt rolig, og da jeg kom til kassa, fikk jeg knapt kontakt med de i kassa, for de stirret måpende på en tv-skjerm som viste det første flyet i en skyskraper. Jeg betalte og dro hjem. Jeg slo på tv-en, og mannen (da samboeren) min og jeg satt og så på det som skjedde. Helt surrealistisk.

Jeg kom tidlig hjem fra jobben, skrudde på pcen der jeg hadde Aftenposten som startside ... Jeg skjønte ikke omfanget av det hele der og da.

Jeg var 17 år og gikk i andre klasse på videregående. Jeg og kjæresten min hadde kommet hjem og surfet litt på nett og da var det overalt. Uvirkelig.

Jeg og pappa skulle forresten til NY og Washington DC i høstferien noen uker etterpå, men det ble ikke noe av, vi dro til Barcelona i stedet.

Jeg tuslet gatelangs i Madrid og stoppet utenfor en svær Sony store og ble stående å se på bildene fra de brennende skyskraperne i New York på store flatskjermer i det enorme butikkvinudet. Det var svært frustrerende husker jeg å ikke kunne språket slik at jeg fikk kommunisert med den store folkemassen det ble etterhvert ..

Jeg tenkte som du, Arkana.
Var gravid med gutta og sykemeldt. Hadde tv på og når den første reportasjen kom satte jeg meg rett ned og strøk maven og lurte på hvordan det ville bli å få barn i en verden på hodet.

Jeg og ei venninne kjørte søppel. Hun fikk en tekstmelding om at hun måtte se på tv eller høre på radio, vi slo på radioen og da hørte vi det. Jeg tror imidlertid ikke vi skjønte omfanget før vi kom hjem og så det på tv.

Jeg var på vei hjem fra en fantastisk dags-studietur til Lyngheisenteret da noen fikk vite nyheten over telefon. Jeg husker at jeg tenkte at "nå blir det krig!". Tror ikke alvoret og antall døde/etterlatte gikk opp for meg før året etter.

Jeg var hjemme med sykt barn (Storesøsters første år i barnehagen), satt og jobbet, med tv-en på i bakgrunnen. Så så jeg at det rullet nyhetsmeldinger over skjermen, med beskjed om ekstra nyhetssending - ett fly hadde kræsjet i WTC. Noen minutter etter var meldingen at to fly hadde kræsjet i WTC. Da ringte jeg Mannen, som avspaserte den dagen, og han dro på jobb (journalist) mens jeg satt foran tv-en resten av dagen og hele kvelden.

Vi la silo, jeg drev å lagde mat til karene, med TV`n på i bakgrunnen.
Ble et stille og rart måltid, alle så på TV.

Åh, jeg husker også at mamma satt på flyet på tur hjem fra Oslo. De fikk naturlig nok ikke vite noe før flyet hadde landet.

Jeg var hjemme i permisjon med storesøster og var i min egen boble helt til mannen kom fra jobb og slo på tv. Vi så på tv og var i sjokk hele ettermiddagen og kvelden.

Jeg satt ved pulten min på jobb og surfet. VG- kom med STORE overskrift. Deretter oppdaterte avisene seg fortløpende, folk kom springende i korridorene. Vi fikk nyhetene på storskjerm i det ene styrerommet og så på direkten da den andre flyet styrtet i tårn nummer to. Vi hadde ansatte i et av tårnene. Amerikansk selskap.

Jeg gikk hjem med solsikker den dagen. Jeg fikk et ekstremt behov for å markere håp -> blomster. Heldigvis omkom "bare" en av våre. Dog ingen trøst.

En grusom dag.