Bare meg som er streng?

Jeg synes mange kjøper veldig dyre gaver til barn. Sett under ett får våre barn her veldig mange gaver i mine øyne. De får fra 3 sett besteforeldre, 3 sett onkler/tanter og et par eldre slektninger. I tillegg til oss foreldre. Jeg synes derfor at sett hen til antall gaver, bør gavene ikke være for dyre. Jeg vil ikke at barna skal bli bortskjemte.

Er det bare jeg som tenker slik?

Hva tenker du er dyre gaver da? Jeg ser at folk er veldig forskjellige på hva de anser som dyrt.

trøtt skrev:

Hva tenker du er dyre gaver da? Jeg ser at folk er veldig forskjellige på hva de anser som dyrt.

Fra onkler /tanter og gamle slektinger synes jeg ikke gaven bør koste over 300.-
fra oss foreldre og besteforeldre, ikke over 700.-


Barna våre er 9 og 10.

Her ligger onkler/tanter på 200-300, besteforeldre på 200-1000 og vi foreldre på ca 1000 i teorien, men høyere om det er noe spesielt de trenger. De får ikke gaver fra alle onkler/tanter, antall gaver synker for hvert år.

Jeg syns det er et helt greit prisnivå.

Hvor mye gavene ungene får har kostet, det har jeg aldri refletert over. Viktigste er at det er noe giver ønsker å gi, og som barna liker. Selv har vi gitt både dyre og billige gaver, alt ut fra ønske og behov. Vi har gitt dyre gaver når det har vært ting som er et behov, og en utgift som uansett ville komme. Da har vi valgt å gi det som gave.

Jeg er enig i at dyre gaver fort kan føre til bortskjemte unger, samtidig som jeg synes at det blit litt feil å måle gaver i kroner og ører. Spesielt fra andre givere enn oss selv. Jeg tenker det er innholdet og ikke summen som teller.

Vi har tre sett besteforeldre, en tante og en onkel som gir gaver og så får de litt penger fra oldemor. Så føler ikke de får i overflod, men mer enn nok. Vi gir for 1000-2000 til hvert barn, kommer litt an på hva de trenger eller ønsker seg. Og ikke nødvendigvis lik sum til hvert barn samme år.

Farmoren har en tendens til å kunne bruke mer dersom hun syns det er en praktisk gave. Så hun bruker mer på en vinterjakke enn et dataspill. Farfar gir konsekvent for rundt 500 kroner. Mine foreldre varierer veldig. De kan være med på å spleise på dyrere gaver ellers ligger de vel rundt 1000 lappen. Og de gir gjerne bøker, spill og klær. Tanten gir for 200 pr barn, vi gir det samme tilbake til hennes barn. Min bror er barnløs og kan finne på å gi litt dyrere gaver, kanskje rundt 5-600 kroner. Han ringer gjerne på lillejulaften for å finne ut hva de ønsker seg.

Jeg legger mer penger i ting som sykler, utstyr til fritidsaktiviteter eller klær. Mens jeg sjelden har vært villig til å kjøpe årets pop-leke til 1500 kroner på lekebutikken, som alle er lei av etter en uke og som kommer på 70% avslag i mars.

Ungene her har besteforeldre, tanter og onkler med helt ulik økonomi. Det er i tillegg tradisjon for dyrere gaver på mannens side enn på min side. For svigerforeldrene mine er det veldig viktig å gi like mye til alle barnebarna (våre barn og de til mannens søster). De er godt etablert, nedbetalt hus etc, og de er rause med gavene. Ca 1000 kr per barnebarn. Mine foreldre er skilt, mamma slutta i jobben og tok utdanning i tre år, og har "startet på nytt" sent i livet. Faren min gikk personlig konkurs for mange år siden, og har brukt mange år på å få hodet over vannet igjen. I tillegg har de flere barnebarn enn svigers. Følgelig er det forskjell på hvor mye de kan gi, og begge deler er greit. Jeg legger ikke begrensning på hvor mye svigerforeldrene mine skal få gi til mine barn (og dermed også barnas søskenbarn, siden de vil gi like mye). De har ønske om, og mulighet til å gi så mye som de gjør. Jeg vet at det ikke alltid har vært slik, og at det derfor betyr ekstra mye for dem å kunne gjøre det.

Når det gjelder våre søsken er det også litt ulikt. Mine søstre og mannens søster er omtrent i samme situasjon som oss. Omtrent samme alder, "vanlige" jobber, 2-3 barn, noen med bonusbarn i tillegg. Vi gir gaver til tilnærmet samme verdi, uten at det er avtalt. Mannen har også en mye yngre bror, singel, ingen barn, svært godt betalt jobb. Han gir mer. Det forandrer seg sikkert om han får egne barn en dag.

Hvor dyre gaver jeg selv har gitt, til mann, foreldre og søsken, har variert med livssituasjon i perioder som student, arbeidsledig, med gradvis bedre jobb. Jeg husker den fantastiske følelsen av å kunne gi noe "skikkelig" det første året jeg hadde ordentlig lønn, og da tok jeg nok i litt ekstra. Det hadde faktisk ikke falt meg inn å legge meg borti hvor mye folk bruker på gaver til ungene mine. Jeg får heller være "streng" og jobbe for å unngå at de blir bortskjemte på andre måter.

Nytteverdien teller nok mer enn prisen for meg. F eks. har våre gutter fått dyre sykler til jul. Barna har stort sett lite begrep og fokus på hva gavene koster, så jeg tror ikke det nødvendigvis er prisen i seg selv som avgjør om de blir bortskjemte. De har også tre sett besteforeldre og en del tanter/onkler, venner og faddere som gir dem gave, så jeg er klar over at antallet kan være stort sammenlignet med andre. Dog er det ingen som tar av når det gjelder sum, så det hele går nokså edruelig for seg.

Jeg synes ikke gaver skal styres av pris, men enig i at tante/onkel-gaver kan justeres ned. Fra oss får de ting de trenger (sovepose, tursekk etc), så det justeres nok ikke. Dyre luksusvarer prøver vi å unngå.

(Mine eldste er endel større da og får tilskudd til kommende studier i år).

Det er jo helt andre ting enn sum på julegavene som avgjør om barna blir bortskjemte, med mindre man generelt tar helt av på gavefronten. Man får gi det man selv ønsker, mener jeg, og ikke legge seg opp i andre på detaljnivå.

apan skrev:

Det er jo helt andre ting enn sum på julegavene som avgjør om barna blir bortskjemte, med mindre man generelt tar helt av på gavefronten. Man får gi det man selv ønsker, mener jeg, og ikke legge seg opp i andre på detaljnivå.

Dette er jeg helt enig i.

Ungene mine har mye slekt (7 besteforeldre og 6 sett med tanter/onkler), så det blir mange gaver. Men siden alle kjøper mange gaver, så blir ikke verdien pr gave særlig høy. Jeg antar mellom 200-300 kr pr gave. Så vi foreldrene kjøper dyrere gaver hvis vi vet det er noe de trenger.

Knerten får PC i år. Det koster jo kjempemye, men den han har snurrer ikke rundt lenger og han bruker den mye til skolearbeid. Og slikt forsvarer prisen, synes jeg.

Våre unger har fått lite ellers i året, så bursdag og jul har vært en gylden anledning til å ønske seg ting de ellers ikke ville fått, alt fra slalåmski til spillkonsoller, PC, telefon og merkeklær. De har derfor fått ganske dyre julegaver, uten at de har blitt bortskjemt av den grunn. Enig med andre her: Det er ikke julegavene som avgjør hvor bortskjemt barna blir, men heller det de får på en vanlig onsdag.

Jeg har aldri lagt meg borti hvor mye barna får For, det er opp til giveren å bestemme.
Min har 3 sett besteforeldre og får for omtrent 4000 tilsammen fra de, han har også 6 sett med tanter og onkler.
Fra oss, varierer det hvor mye men alt fra 1000 til 3000 til nå.

Hos oss varierer det veldig frå år til år. Vi ligg på ca 500 per hode til nieser, nevøar, svigerinne, svoger og foreldre. Til eigne barn er det alt frå 600-700 til 3000. Eit år fekk dei to eldste slalomski med sko og hjelm, og det kosta litt.

I år ønsker mellomste seg iPhone og eldste ønsker seg MacBook Pro. Sjølvsagt fullstendig uaktuelt!
Vi endar sannsynligvis med å gi eldste 1000 som delbetaling til ein ordinær kjedelig laptop med Windows.Ho har ca 5000 på konto, så då tenker eg ho vil ha nok til ein ok laptop. Så får ho heller kjøpe seg MacBook etter konfirmasjonen.
Mellomste får sparringutstyr til taekwondo. Dette måtte vi uansett ha kjøpt sidan ho begynner med sparretrening etter jul.

I følge din standard får våre dyre gaver fra oss (og i tillegg får de alt av ski, sykler og nyttige ting utenom jul og bursdag, men mulig det forandrer seg ettersom de blir eldre og ønsker seg dyrere utstyr). Jeg tenker som andre at det er ikke julegavene som gjør et barn bortskjemt, det er hverdagen som teller mest. Det er også greit å ta med i beregningen at vi har liten familie så selv om vi bruker mye penger på dem er det på ingen måte slik at de drukner i gaver.

Våre unger får ikke gaver fra så mange. De får fra 2 onkler m/familie, 500 fra han ene og 700 fra han andre (dette er avtalt). Så får de kr 1000,- fra mine foreldre. De har ikke gjenlevende besteforeldre på mannens side. Fra oss får de gave alt utifra hva de trenger/ønsker seg. Det kan fort bli noen tusen på hver. I år får dattera Bose hodetlf. til 3000-4000,- og sikkert noen smågaver til, til guttene har vi kjøpt noe småtteri foreløpig, har ikke landet på "den store tingen" ennå.

Vi gir ofte «praktiske» eller «nødvendige» ting til jul og bursdag. Slikt som er dyrt og som de ville fått uansett: som sykkel, ski og skøyter. I år får yngste ny PC, noe hun må ha fordi hun bruker den på skolen. (Hun bruker den på fritiden også altså. Vi gir ikke skolemateriell i julegave, men det hadde sittet lengre inne å kjøpe den hvis hun ikke trengte den på skolen.)

Jeg tenker ikke at vi «gir ungene julegave til 10 000» av den grunn, og jeg tror ikke hun som får gaven ville blitt mindre bortskjemt av å få Lego til 1000 kr.

Cumulus skrev:

Fra onkler /tanter og gamle slektinger synes jeg ikke gaven bør koste over 300.-
fra oss foreldre og besteforeldre, ikke over 700.-


Barna våre er 9 og 10.

Her er vi også. Vi har til sammen 7 barn og de får julegave for 750,- hver. Bursdagsgaver er satt til 1000,-. Nevøer og nieser 300,-. Det samme med foreldre. Jeg syns det er helt innafor.

Her blir det også mye praktiske gaver, som sykler, ski, skøyter, vintertøy, treningstøy, sko og vinterstøvler. Han har bare en besteforelder i livet og en tante/onkel på hver side.