Hvem er DU?

Av gammel vane er det lett å presentere seg som "mammaen til...." og "kjæresten/kona/samboeren til..." osv. på fora.

Men, om man tar vekk morsrollen og de andre rollene vi har; Hvem er du?

*****

Jepp.

Jeg synes ganske mange med mammaforumbakgrunn lett identifiserer seg veldig mye med morsrollen.

"Hei, jeg er [nick] og mamma til nuskelusken på 11 måneder som spiser grøt og sier x antall ord og er så skjønn og fin hele dagen. Ja, og så er jeg kjæreste med mannen min. Han jobber som xxxxx i xxxxx. Hyggelig å møte dere."

Det sier kanskje en del, men allikevel ganske så lite om hvem VI er.

kie skrev:

Jepp.

Jeg synes ganske mange med mammaforumbakgrunn lett identifiserer seg veldig mye med morsrollen.

"Hei, jeg er [nick] og mamma til nuskelusken på 11 måneder som spiser grøt og sier x antall ord og er så skjønn og fin hele dagen. Ja, og så er jeg kjæreste med mannen min. Han jobber som xxxxx i xxxxx. Hyggelig å møte dere."

Det sier kanskje en del, men allikevel ganske så lite om hvem VI er.

Høh. Du kan ikke ha lest min presentasjonstråd.


Hvis jeg har noen. Det husker jeg faktisk ikke.

Hehe.

Jeg har ikke nevnt krekene en eneste gang.

Jo, jeg har vært sykepleier i 10 år, siste 7 på barneavdeling.
Da jeg var student, var jeg ofte å se med en kul Kona sykkel, eller en halvliter i hånden. Jeg har vært fascinert av nettet siden den gang (1993), og var den første sykepleierstudenten i byen med egen webside, som jeg var svært stolt av. IRC var storstas en god stund, jeg syns det er spennende å ha kontakt med mennesker på forskjellige måter. 😉 - Faktisk var det mye kontakttelefonringing (Åpen linje!) også, ca 1984-86, var helt hekta og jeg fikk mange venner + et par kjærester...

Var lenge ganske rocka, særlig i musikksmaken, og har vært på mange konserter og festivaler. Jeg traff min nåværende kjæreste på festival. Nå er jeg mer romantisk/bohem i stilen, men jeg har alltid likt naivisme eller humor i klær/interiør/kunst/musikk/væremåte. Musikken har mindre betydning for meg nå, men spiller av og til Faith No More eller Air på full guffe i bilen og drømmer meg vekk...

Som person er jeg vennlig, godtroende, undersøkende, åpen, nysgjerrig, bedagelig, sløv/distre, behagelig, godhjertet - og kommer av og til med småburleske uttalelser som får folk til å heve minst 1 øyenbryn. Redd for å såre andre. Er opptatt av barn, dyrevern, nett, sunn mat, søreuropeisk film, frisk luft, lek, sol&sjø, foto, interiør, shopping, ferie.

Jeg synes det er helt topp å presentere meg som mammaen til *** og kona til ***.
Men jeg er også norsk, masterstudent, spansklærer, en smule eksentrisk (ev. "rar"), venstreradikal, rotete, utålmodig, nevrotisk, samvittighetsfull, selvstendig, katolikk, svært kortvokst og musikknerd. Det er bare noen av de tingene som definerer meg.

kie skrev:

Av gammel vane er det lett å presentere seg som "mammaen til...." og "kjæresten/kona/samboeren til..." osv. på fora.

Men, om man tar vekk morsrollen og de andre rollene vi har; Hvem er du?

Jeg oppfatter det som en vesentlig del av meg at jeg er mor. Det å bli mor endret meg som menneske og er en veldig vesentlig del av meg. 🙂 Jeg må innrømme at det å si at jeg er moren til x og y sier like mye/lite om meg som det at jeg er interessert i decopage. 🙂

Hvordan vil du fortelle hvem du er?

Jeg vet ikke helt.
Jeg er nok også blant dem som lett kan identifsere meg som "mamma til", "søster til", "kona til"...

He, he. For et par uker siden var jeg med mannen min på jobb. De hadde en tilstelning med en del kjendiser til stede, og siden jeg jobber innen media så fikk jeg lov til å være frivillig til å ta i mot pressen. Etter at vi hadde fulgt Se&Hør-fotografene inn til kjendisene som skulle fotograferes, så sto jeg og en av de andre som jobbet der og passet på. Så kom Finn Schjøll bort og hilset på oss, og han spurte med da direkte: Hvem er du?

Jeg ble litt forfjamset og stoltret fram at jeg var kona til mannen min, og da fikk jeg høre at nei, da. Jeg var nok sikkert noe mer enn bare kona til mannen min... Og han fikk da navnet mitt til slutt etter å måtte spørre om det en gang til...

Tegn på dårlig selvtillit kanskje?

Godt poeng.. Da jeg flyttet til Skien ble jeg kalt "søstra til ...." i flere år.
Hun hadde da bodd her en stund før jeg kom.. T.o.m på jobb var jeg "søstra". Irriterende i lengda.. Jeg har faktisk et navn jeg å.. hvis du kan det da.

Jeg føler også at mine barn og min mann gjør meg mer til meg enn noe annet. Min største bragd er mine to sønner, og mannen min er også min soulmate, bestevenn og erotiske lekekamerat.

Utenom det kan jeg si at livet mitt ikke er komplett uten tilgang til kunst, musikk og bøker. Fotografering er en viktig del av livet mitt, og jeg er engasjert i religionsspørsmål. Mitt politiske syn er rødt, og jeg er en håpløs kokk.

Min oppvekst og mine erfaringer i ungdomstiden berører meg på godt og vondt.

Jeg er sivilingeniør, sanger, bridgespiller, bokorm, venninne, nettbruker, FAU-representant, optimist og huseier.

Når jeg er alt det der i tillegg til mor, kone, tante, datter, svigerdatter, søster og barnebarn er det ingen flere timer igjen i min dag. 🙂

kie skrev:

Men, om man tar vekk morsrollen og de andre rollene vi har; Hvem er du?

Jeg er pedantisk, lat, humoristisk, språkglad, generøs, konfliktsky, kulturinteressert, sosial, introvert, godtroende, gjennomskuende, privat, effektiv, realistisk, hjelpsom, intellektuellsnobbete, sårbar, laidback, empatisk, kynisk, pliktoppfyllende, uavhengig, dyrekjær, tidvis beslutningsudyktig og flink til å lære dikt utenat.

Spennende. Jeg hadde engang en veninne som bebreidede meg at jeg identificerede meg for mye med hva jeg gjorde og ikke hva jeg var. Skjønte aldrig helt hennes poeng. 😕

Jeg har måttet flytte utenlands for å være sammen med min kjære, og vi har flyttet rundt mye p.g.a. jobben hans, så da ble jeg veldig fort "konen til x". Er faktisk glad for at vi er gift, om ikke annet fordi det høres bedre ut når jeg skal ringe til han på jobben (han har ingen direkte nummer) og kan si "det er konen hans" istedet for "samboen/kjæresten" ("javel så, du hørtes da helt annerledes ut for en halv time siden ?"). Gammeldaws, jeg vet det...

Nå har jeg igjennem hele barndommen vært vitne til, hvor frustrert min mor og hennes veninner var over, at de var hjemmegående og bare tilheng til deres mænd. Så jeg har alltid vektlagt å ha jobb og egen vennekrets.

Litt vrient ble det, da jeg i en årrekke "bare" kunne få meg sekretærjobb. Jeg var jo utdannet oversetter, med ekstra mastergrad, og så skulle jeg fylle ut "sekretær" på the dotted line ? 🙁 Selv min nåværende stilling føler jeg ikke er det, jeg vil drive med til pensjonsalderen, så da må det vel bli "jobber for tiden som ...".

Til gjengæld er jeg veldig stolt av å være mamma'n til mine gutter. Jeg vet også, at jeg alltid vil være mamma'n deres. Liker det godt, jeg, når jeg skal ringe til noen og kan presentere meg som "hei, det er xx mamma'n til xx". Og på et barselsforum har folk vel det tilfelles, at de har små barn og vil snakke om dem, samt poderelaterte ting. Etterhvert finner folk da selv ut av, at definere de andre.

For meg vil for eksempel MissNorway alltid være "dronning av barnevognsmafiaen", Gremli "hispanofilen", Angelique "min fashion connection", Majsa "henne i USA" og Mim "provokatøren". Alle disse er naturligvis mye mere enn det, men dette er nå engang de ting, jeg husker dem på...

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive noe à la det Skilpadda skrev, men nå kan jeg jo ikke det. Men altså, jeg definerer generelt ikke meg selv ut fra mann og unger. Og selv om de gjør livet mitt større og rikere og bedre, så tror jeg de tinetoffske grunnelementene er mye som de alltid har vært. Analytisk og rotete og lattermild og privat og skeptisk og observerende og optimistisk og pratsom og ... ups, datt visst rett ut i Skilpaddas liste.

Og så er jeg egentlig fagidiot, men prøver å beherske meg i hvert fall litt.

Tinetoff skrev:

Analytisk og rotete og lattermild og privat og skeptisk og observerende og optimistisk og pratsom og ... ups, datt visst rett ut i Skilpaddas liste.

Eller supplerte den, rettere sagt. 🙂 Skeptisk og analytisk glemte jeg jo f.eks.

Jeg er bare meg jeg:D

Jeg tror dette kommer veldig an på hvilken setting man er i. Er det for eksempel i representasjonssammenheng, og jeg bare er et (vakkert) vedheng til min mann, presenterer jeg meg som "samboeren til xx". I jobbsammenheng presenterer jeg meg ut fra stillingen min,
og dersom jeg møter andre i barnesammenheng, blir det gjerne til at jeg presenterer meg som "moren til...".

Ellers er jeg student, flaskefrik, pedagog og diplomatisk.