Hund: drikker litt mye, ja?

Ja, altså, hunden vår, en 7,5 år gammel pinchertispe har cushings, og vi vet at et av symptomene er at de drikker mye.

Men hun hadde jo dette da hun kom til oss i sommer antar vi (fikk diagnosen en måned eller to etter vi overtok henne fra svigerfar, hun var testet negativt året før da...) så hun har jo liksom alltid drukket sånn...

Mine foreldre, og min bror, reagerer når de er her, at hun drikker mye. Da sammenlignet med andre hunder de kjenner, og særdeleshet min brors hund, som egentlig bare trenger vann etter tur og ved foring. Vår hund har, slik jeg trodde var vanlig, alltid vann tilgjengelig, 24 timer i døgnet.

Hun medisineres for sykdommen sin, men i forbindelse med doseregulering og sjekk av symptomer, er vi bedt om å registrere vanninntaket hennes. Så vi målte hva hun fikk fra i går morges, og hva som ble slått ut i dag tidlig.

Hun hadde en rolig dag, bare ut for å tisse i hagen på morgenen, og en kort tissetur på kvelden, det småregnet og hun fordrar ikke det (kort pels, og for tiden i praksis mye bar hud, for hun har, igjen som en følge av sykdommen, mistet veldig mye pels), pluss at altså "latskap" er en del av denne sykdommen, så hun synes ikke tur egentlig er noen nødvendighet denne jenta her... Hun får tørrfor morgen og ettermiddag.

Og hun drakk 1,9 liter vann.

Litt googling tilsier at mange hunder ikke drikker mer enn 0,5-1 liter. mer til de store selvsagt, men dette er en mellomstor hund, litt over idealvekt, 17 kg. Jeg leste at mer enn 0,9 dl pr kg i døgnet er "mye". Det blir for henne ca 1,5 liter det. Og hun hadde altså ikke vært på en times tur i sommervarmen så hun trengte påfyll etter, hun lå stort sett og sov på et teppe (Jeg var hjemme med febersyk gutt, så jeg observerte henne, men lot bevisst være å etterfylle vann så lenge der var, for ikke å gi henne unormalt stimuli i form av "fristende, ferskt vann" hun ikke normalt ville fått når vi var på jobb.) Hun drakk altså nesten en liter på den tiden mannen var på jobb, og like mye til på kvelden, evt litt i natt? (tror hun stort sett sover om natta, men har tilgjengelig vann)

Vi skal observere igjen etter økt dose, men apoteket får ikke inn pillene før på tirsdag (de fikk resepten med beskjed om å bestille på torsdag, men det tar to dager, ikke medregnet helg, og åpenbart kom den etter at torsdagens bestilling var gått da?)

Skal til dyrelegen om 4 uker og ta kontrollblodprøve og vurdere kliniske symptomer, men jeg må jo si at jeg synes 1,9 liter var en del...

Og i bakhodet surrer at hun egentlig ikke er nevneverdig symptomfri, pelsløs, tørst og "lite turlyst", infeksjoner i et kne og i huden. (Fikk en antibiotikakur på 2 piller daglig i 16 dager som tok knekken på det, da.) Det hjalp jo litt på turlysten i alle fall, haltende hunder går ikke lenger enn de må... Og altså det faktum at 80% blir "friske" av medisinen (Hermetegn, for de må gå på den resten av livet, det er ikke en kur) 80% er mange det. DE fleste. Men 20% er en av fem...

Jeg vet ingenting om sykdommen og vil ikke synse for mye, men generelt så tenker jeg at hvis hun får tørt tørrfor (tørrfor som ikke er blandet med vann) så kan hun nok bli veldig tørst av dette. Kan det være hele eller deler av forklaringen?

hun får tørrforet tørt ja, men det har hun alltid fått. (og slik jeg leste det om de 0,9 så er det inkludert vann man evt slår over tørrforet.) Hun har vannskål ved siden av foret, og drikker etter at hun har spist, burde ikke det gå for det samme som om vi slo det over?

Mannen påpeker når jeg snakker om dette at hun ikke er rett medisinert. For som følge av blodprøver tatt sist helg, og kliniske symptomer beskrevet, skulle hun fått 60mg piller, men hun får bare 30, fordi vi altså ikke får 60 fra apoteket før tirsdag. Hun har de siste tre ukene tatt annenhver dag 30 og 60, men nå er det altså tomt for 60 også. Og hun skulle oppjusteres til 60 hver dag. Inntil for tre uker siden gikk hun bare på 30 hver dag i flere mnd, hun hadde 60 første mnd, men det mente de var for mye, satte ned til 30 etter blodprøver, som altså ble oppjustert til 30/60 etter vurdering av kliniske spymptomer, og videre til 60 igjen.

Så vi får håpe at fast 60-regime gir bedring, skal måle vanninntaket igjen når hun er igang med det, rapportere til dyrlegen, og antakelig måler vi vel igjen etter 3-4 uker på 60, rett før dyrlegetimen. (gitt at mannen tar ansvar for å huske det, hun skal altså ha kontroll om fire uker, informerte mannen meg om på dagen 4 uker før terminen min...)

jeg bare har disse resterende 20% i bakhodet, men håper økt dose hjelper, mener hun var noe bedre den mnd hun gikk på 60 i sommer/høst, men da bare på synsing, vi målte aldri noe. Men i vinter har hun mistet veeeeeldig mye pels. Hun har jo bare en cm pels, max, men store deler av sidene og opp på ryggen er rett og slett hud. Trist å se, rett og slett. Så tankene svirrer. Og vanninntak er lettere å måle, enn turlyst f.eks... så det er et lett parameter å tenke på. Siden vi ble bedt om å måle det...

Hun drikker mye. Min på 30 kg drikker 1/2 liter per døgn, eller så. Om han ikke har spist noe salt eller løpt veldig mye. Ikke alt han får i seg er tørrfor, da. Men vent nå og se med riktig medisindose.

ja, vi skal altså måle igjen med høyere dose før vi rapporterer. Håper 60mg daglig er en bedre dose for henne, hun har altså gått på 30/60 nå med 60 i går og 30 i dag, planen var da å få henne over på 60, som dyrelegen skrev resept på, men apoteket bruker lang tid på å få det inn, så det får vi ikke før neste uke. Håper det gir bedring. Hun kan jo ikke ha det sånn i lengden, altså, vann er nå en ting, men pels er kjekt å ha... og helst en infeksjons-fri hund. (Ja, lettere å få infeksjoner er også en sånn greie ved denne sykdommen, hun har sin andre antibiotikakur siden vi fikk henne i sommer, først det kneet, nå kneet og hudinfeksjoner. (Kneet har et sår hun slikker og gnager på, så hun har gått mye med krage, det hadde nå endelig grodd så vi trodde det var bedre, så har hun altså klart å få sår igjen, og infeksjon...))

Hvordan er livslysten hennes? Virker hun å ellers være en glad og fornøyd hund? Jeg skjønner jo at sykdommen spiller inn, men jeg ville faktisk vurdert henne nøye en stund etter at hun får rett dosering på medisinen. For jeg er vel av de som mener at dyrevelferd innebærer at dyr også skal få slippe å leve med plager...

Vel, altså, la det først være sagt, jeg er ikke noe dyremenneske. Jeg kan ikke hund. Jeg har aldri hatt hund, og aldri hatt noe ønske om å ha hund. Vi bare fik kdenne dumpet i fanget i sommer, kan man si... Min mann har jo derimot vokst opp med hund, og ønsket seg hun som voksen (vi var bare enige om å vente til vi var ferdig med å få unger. Så ringte altså svigerfar den dagen jeg testet postivt på graviditeten med denne jenta som snart kommer ut av magen min nå...)

Så livslysten til en hund er jeg dårlig på å bedømme. Men, det som står skrevet om sykdommen er at det ikke skal påvirke livskvaliteten til dyrene, gitt at de altså er av de 80% som blir "bra" av medisinen da.

synes hun virker til å være en greit fornøyd hund også uten rett dose jeg, for å være ærlig. Men altså, ja, hun har sine plager med de flekkene, pelsen som detter av, og infeksjonene hun hadde. Og litt liten iver etter lange turer. Men hvordan ser man om dyret er "glad og fornøyd" da? Hun spiser mat, drikker vann, koser, trives godt med å ligge på et teppe nedenfor sofaen med et tyggebein, eller enda bedre dersom mannen ligger og ser tv så hun får ligge oppi sofaen/på ham. Hun får kos av Knerten når han kommer hjem fra barnehagen, og viser iver når vi kommer fra jobb, men sutrer ikke når vi går. (sutrer dog tidvis når mannen er ute uten henne... likte ikke at han gikk ut og tok ned juletreet på lekeplassen, f.eks. Husker fra da hun kom at det var en del sutring når han var på jobb og jeg var hjemme. så jeg er spent nå når jeg begynner i permisjon på torsdag. Sutrer hun halve dagen fordi mannen er på jobb, blir det lange dager... I sommer gikk det over etter noen dager, hun innså at han kom hjem, og i mellomtiden var jo jeg og Knerten der...)

Hun ligger ikke hele dagen og "sturer", men hun sover jo mye, eller ligger våken og snorker... men er det et tegn på at noe er galt, eller rett og slett bare naturlig at hunden "sløver" mye av dagen når vi normalt sett er på jobb?

Bortsett fra det betente kneet, som hun nå er kvitt, for denne gang i alle fall, ser vi ikke noe tegn på at hun har vondt. Og med økt dose medisin fra i morgen, og min permisjon fra torsdag, har jeg håp om at hun skal bli dradd mer ut på tur på dagtid (altså, jeg MÅ jo ut, kan ikke sitte inne hele dagen og se på veggene... så da kan hun jo bli med meg.) Jeg kommer ikke til å gå langt, jeg er dagsventende med erfaring om hurtig fødsel, men har ei runde som tar en halvtimes tid i rolig tempo, hvor jeg altså aldri er mer enn 15 minutter hjemmefra (dvs 2-5 rier hjemmefra da, om det skulle sette igang...) så utstyrt med hundeposer og mobiltelefon burde vel det være en gjennomførbar dagstur. Det gir henne jo litt økt mosjon, sånn i tillegg til at mannen går med henne når Knerten er lagt altså, men en halvtime på dagen er jo en halvtime mer enn ingenting, som er det hun er vant til siden vi begge pleier være på jobb. (etter fødsel blir det antakelig lengre turer, men det tar vi når den tid kommer)

Selvsagt skal hun slippe å leve med store plager, men all den tid det som er å lese om sykdommen er at det altså, for korrekt medisinerte dyr, ikke skal påvirke livskvalitet eller forventet levetid... ja, så får jeg jo nesten tro på det da.

(Hennes forventede levetid henger sånnsett i en tynnere tråd i det at vi har en sønn som teoretisk sett er allergisk mot hund... og en baby på vei ut som altså har samme genpool å ta av, stor sjangs for en allergisk unge til. Det er jo grunnet allergi (ungenes tante) hun kom til oss i utgangspunktet, og da var vi egentlig eneste sted i familien det var aktuelt hun kunne flytte. Og da var hun altså teoretisk sett en frisk hund, ikke en hund med en diagnose som koster 5-6-700 kr i mnd i medisiner, pluss en god tusenlapp i kontroll hver tredje måned, for de neste 5-7 årene utgjør et ganske mange penger, som ikke går på noen forsikring...og altså kommer i tillegg til "andre dyrlegeturer" (som disse infeksjonene, og selvsagt mat og andre kostnader ved å ha dyr som alltid hører til. så hun er ikke et billig dyr å eie, derved er det neppe noen som ikke allerede er glad i henne som vil påta seg ansvaret.... og derved er det altså egentlig ingen steder å omplassere henne... noe fastlegen mener vi burde gjøre.)