Jeg hater å bli tatt på armen - who knew?

Dette har aldri vært et problem før, så jeg er litt sånn ?

Jeg har en ny kollega som er kjempesøt, men hun gjør en ting som gjør meg sprø. Hun tar meg på armen hele tiden.

"Skjønner du?" - Dult i arm
"Det forstår jo du!" - Klemme armen for å anerkjenne
Vet du hva eller? - "- Klapse til armen

Det gjør meg sprø! Både fordi jeg synes det er skikkelig ubehagelig og fordi jeg er så overrasket.

Jeg er en 8 på konfliktskyskala/oppmerksomhet rettet mot egne greier, så jeg klarer ikke bare si "Du, jeg er en sånn som ikke liker å bli tatt på armen".
Det høres dessuten skikkelig dust ut i mine ører.

What to do?
Og hvorfor er det plutselig sånn?

Det der hadde ikke jeg likt heller kjenner jeg. Usikker selv hva jeg hadde sagt så følger med i spenning.

Eg er og skikkelig sensitiv på slike ting og synest det er vanskelig å seie frå. Det fører til at eg unngår folk og det er jo ikkje noko betre. Eg har to strategier eg trener på å bruke.

1) Eg tar på meg ein «beskyttelsesdrakt», sånn mentalt, før eg ankommer situasjoner med store grupper som klemmer kvarandre. Når hilse- og klemmeseansen er over, går eg på do, og børster kroppen, reint fysisk. Nokre gonger pusser eg tenner, retter på sminken og frisker meg opp med håndkrem eller parfyme òg. Det gir meg ei kjensle sv å riste bort alle desse invaderende menneskene som insisterer på å klemme. Dette fungerer stort sett greit.

2) Eg øver på å seie «Du, eg er litt sånn intimsone-challenged», eller noko slikt. Det synest eg er mykje vanskeligare.

Du er jo så søt og avvæpnende, jeg er sikker på at du klarer å finne en måte å si dette på, gjerne i tråd med det du skriver her, som er både morsomt og ikke-truende. Men heller før enn senere!

Polyanna skrev:

Du er jo så søt og avvæpnende, jeg er sikker på at du klarer å finne en måte å si dette på, gjerne i tråd med det du skriver her, som er både morsomt og ikke-truende. Men heller før enn senere!

Jeg er en sånn som gjerne klemmer folk, men jeg respekterer det selvsagt hvis folk ikke vil ha en klem. Det hadde føltes ekstra ille om jeg over lang tid hadde klemt noen som jeg etterhvert fikk vite ikke ville ha klem. Grøss!

Moral: Det er selvsagt helt OK å gi beskjed, men gjør det så fort som mulig!

Du må nok rett og slett bare fike til henne.

Maverick skrev:

Du må nok rett og slett bare fike til henne.

... men da selvsagt så raskt som mulig.

Lille meg skrev:

... men da selvsagt så raskt som mulig.

Jepp.

Løser GARANTERT problemet.

Lille meg skrev:

Jeg er en sånn som gjerne klemmer folk, men jeg respekterer det selvsagt hvis folk ikke vil ha en klem. Det hadde føltes ekstra ille om jeg over lang tid hadde klemt noen som jeg etterhvert fikk vite ikke ville ha klem. Grøss!

Moral: Det er selvsagt helt OK å gi beskjed, men gjør det så fort som mulig!

Jeg elsker klemmer!
Det er bare de armgreiene ...

Du kan brekke begge armene dine sånn at hun MÅ ligge unna en periode, og kanskje bli avvent?

Maverick skrev:

Du må nok rett og slett bare fike til henne.

Jeg syns folk kan la være å ta så mye på folk sånn på generell basis. Liker ikke heller å bli tatt på armene i utrengsmål, og spesielt ikke på jobb. (En gang var det en mannlig kollega som strøk meg over MAGEN. Ikke gravid, ikke tjukk mage, men han strøk meg over mellomgulvet med baksiden på hånden. Nokså rett under puppene i og for seg. Ytterst merkelig, og jeg ble veldig perpleks.

Jeg er forsåvidt enig med røkla.
MEN: Jeg scorer også høyt på konfliktskyskalaen, så jeg er en tilhenger av hvite (og grå om nødvendig) løgner dersom det gjør ting lettere, heller enn å ikke si noen ting.
Det beste hadde selvfølgelig vært å bare klare å huske på at de aller fleste oppegående mennesker har forståelse for at alle har ulike intimsoner og komfortnivåer, og bare si det som det er. Men jeg vet av egen erfaring at det ikke er alltid at man får til å si noe.

I ditt tilfelle, hvis du synes det er mer ubehagelig enn du klarer, å skulle si fra at du bare ikke LIKER å bli tatt på armen, så hva med en liten hvit en? For eksempel at du har kronisk sår hud og at det er litt ubehagelig/vondt/sårt og om hun derfor kanskje kan prøve å huske
å la være?

Tegn et voldsomt utslett på armene. Og legg ut om at du håper det ikke er smittsomt.

Svigermor gjør dette. I tillegg til at hun er "close talker". Jeg stivner like mye hver gang hun griper tak i armen min, og trekker meg unna like mye hver gang hun lener seg fram for å snakke. Hun er utrolig koselig, vi har god kjemi og mange gode samtaler, men akkurat dette som hun gjør, når hun skal understreke et poeng, det klarer jeg aldri å venne meg til. Jeg ser at i alle fall den ene ungen, hun med stor intimsone, også reagerer på dette fra bestemora. Det er lett for meg å se hvor usikker hun blir, og synes det er rart at ikke bestemora merker det samme. Jeg kan vel ikke fike til svigermor heller.

Har ei venninne også, som har denne tendensen, men hun dulter mer enn hun griper. Også har jeg en kollega som klapper meg kameratslig på skuldra eller over ryggen, noe jeg heller ikke kan fordra. Jeg liker generelt ikke fysisk kontakt med noen andre enn mannen og ungene mine.

Filifjonka skrev:

Jeg syns folk kan la være å ta så mye på folk sånn på generell basis. Liker ikke heller å bli tatt på armene i utrengsmål, og spesielt ikke på jobb. (En gang var det en mannlig kollega som strøk meg over MAGEN. Ikke gravid, ikke tjukk mage, men han strøk meg over mellomgulvet med baksiden på hånden. Nokså rett under puppene i og for seg. Ytterst merkelig, og jeg ble veldig perpleks.

Yuk!

Folk kan godt la være å ta så mye på folk. Den parolen kan jeg gå under.

Maverick skrev:

Yuk!

Folk kan godt la være å ta så mye på folk. Den parolen kan jeg gå under.

Ohyes. Det finnes dessuten mange som betaler for at andre skal ta på dem. Massasje.

Polyanna skrev:

Du er jo så søt og avvæpnende, jeg er sikker på at du klarer å finne en måte å si dette på, gjerne i tråd med det du skriver her, som er både morsomt og ikke-truende. Men heller før enn senere!

Jeg får øve forran speilet i kveld. Hel dag med henne i morgen så jeg ser for meg 300 armklemminger.

Primrose skrev:

Ohyes. Det finnes dessuten mange som betaler for at andre skal ta på dem. Massasje.

Det derimot kunne jeg fått hele dagen!

Nyx skrev:

Jeg er forsåvidt enig med røkla.
MEN: Jeg scorer også høyt på konfliktskyskalaen, så jeg er en tilhenger av hvite (og grå om nødvendig) løgner dersom det gjør ting lettere, heller enn å ikke si noen ting.

Jeg er bare så redd for at det blir en klassisk "en hvit løgn ble til hundre", evt. at jeg rett og slett glemmer hva jeg løy om og så blir det bare tullball.